Arbeidsavtalen

Arbeidsmiljøloven stiller krav til at det i alle arbeidsforhold skal foreligge en skriftlig arbeidsavtale. Loven stiller også bestemte krav til arbeidsavtalens form og innhold.

Krav om skriftlig arbeidsavtale
Kravet om skriftlig arbeidsavtale følger av arbeidsmiljøloven § 14-5. Skriftlighetskravet gjelder uavhengig av om det er tale om en fast stilling eller en midlertidig ansettelse. Videre er kravet uavhengig av arbeidsforholdets varighet.

Det er arbeidsgivers ansvar å utarbeide en skriftlig arbeidsavtale.

Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen. Det er opp til den enkelte arbeidstaker å velge om man ønsker slik bistand.

Når må arbeidsavtalen inngås?
Hvis arbeidsforholdet har en varighet på mer enn én måned, skal avtalen være klar snarest mulig, og senest innen en måned etter at arbeidsforholdet startet.

I arbeidsforhold med kortere varighet enn én måned, eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

Krav til innholdet i den skriftlige avtalen
Det oppstilles i arbeidsmiljølovens § 14-6 visse formelle krav til arbeidsavtalens innhold. Den skriftlige arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning for arbeidsforholdet, herunder opplysninger som nevnt i bokstavene a) til m):

  • Partenes identitet.
  • Arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver.
  • En beskrivelse av arbeidet, eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori.
  • Tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse.
  • Forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen.
  • Eventuelle prøvetidsbestemmelser.
  • Arbeidstakerens rettigheter til ferie og feriepenger, og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet.
  • Arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister.
  • Den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling.
  • Lengde og plassering av den avtalte daglige eller ukentlige arbeidstiden.
  • Lengde av pauser.
  • Avtale om særlig arbeidstidsordning etter bestemmelsene om redusert arbeidstid, fleksibel arbeidstid med videre.
  • Opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.

Oppregningen er ikke uttømmende. Alle vesentlige forhold, selv om de ikke fremgår av bokstavene a) til m), skal inntas i avtalen. Det er ikke anledning til å avtale seg bort fra de krav som loven stiller til inngåelse av arbeidskontrakter.

Hva hvis skriftlig arbeidsavtale ikke er inngått eller innholdet i arbeidsavtalen ikke følger lovens krav?
Bestemmelsen om skriftlig arbeidsavtale er en såkalt ordensforskrift, det vil si at det ikke har noen direkte rettslige konsekvenser dersom skriftlig arbeidsavtale ikke er inngått. Ved eventuell tvist mellom partene vil det imidlertid lett kunne brukes mot arbeidsgiver at plikten etter § 14-5 ikke er overholdt.

Arbeidstaker kan for eksempel ikke gå "på dagen" selv om det ikke foreligger skriftlig arbeidsavtale, og arbeidsgiver kan heller ikke si opp arbeidstaker "på dagen". Dersom oppsigelsestid ikke er skriftlig avtalt gjelder de vanlige oppsigelsesfristene i § 15-3 i arbeidsmiljøloven.

Dersom en arbeidsavtale inneholder bestemmelser som er i strid med lov eller forskrift, vil avtalen ikke være gyldig på disse områdene. Dette gjelder selv om den er underskrevet av begge parter. Er det for eksempel avtalt en kortere oppsigelsestid enn lovlig, er det arbeidsmiljølovens regler om oppsigelsesfrister som gjelder.

Les også