Rangering og ansettelse av lege i spesialisering

I helseforetakene og i Virke-sykehusene er det innarbeidet regler for hvordan rangering og ansettelse av lege i spesialisering skal skje. Hovedmålgruppen for det som følger nedenfor er ansatte i sykehus.

Avtaleverk
Helseforetak-Spekter: A2 § 6.2 
Lovisenberg – Spekter § 6.2 
Virke - § 6.2

Fortrinnsrett
Dette gjelder spørsmål om fortrinnsrett til å bli rangert til stilling som lege i spesialisering.
Det er fortrinnsrett til alle stillinger som lege i spesialisering, med unntak av fordypningsstillingene.

Reglene om fortrinnsrett innebærer at de tre søkerne som har minst tellende tjeneste igjen til den spesialiteten de er under utdanning til skal rangeres. Arbeidsgiver velger så fritt blant de tre rangerte. En forutsetning for å bli rangert er at tjeneste ved den aktuelle avdelingen vil bli tellende til spesialiteten legen holder på med. Eksempelvis vil dette medføre at man ved rangering av ledig stilling på en indremedisinsk avdeling vil måtte rangere en lege som mangler 12 md sykehustjeneste for å bli spesialist i allmennmedisin foran leger som skal bli spesialister i indremedisin, men som mangler 13 md eller mer på å bli spesialist.

En annen forutsetning for å bli rangert er at legen mangler tjeneste. Ferdige spesialister kan derfor ikke rangeres. Det er heller ikke noe poeng i å vente med å ta ut spesialiteten for på den måten forsøke å få en stilling som lege i spesialisering. Det er realiteten, ikke formaliteten som avgjør om legen mangler tjeneste.

Et spørsmål som ofte dukker opp, er vurdering av tjeneste fra et annet land i forhold til reglene om tellende tjeneste. Utgangspunktet i slike saker er at det er søkeren selv som har ansvar for å legge ved nødvendig dokumentasjon på at tjenesten er tellende til spesialiteten i Norge. En måte å dokumentere dette på, er at søkeren sender attestasjon på det legen vil ha vurdert til Helsedirektoratet (fra 1.101.2011), samt kopi av autorisasjon fra det landet legen har sin autorisasjon. All dokumentasjon må være bekreftede kopier av original.

Ved flere ansettelser samtidig
Arbeidsgiver har anledning til å foreta flere ansettelser samtidig. Det er to måter å gjøre dette på :

1) Ta hver enkelt stilling for seg, men da slik at stilling nr 1 gjøres ferdig først, deretter nr 2 osv, slik at alle som har søkt på alle stillingene, blir vurdert etter rangeringsreglene. Dvs. at de 2 rangerte som ikke får stilling nr 1 skal være med på rangeringen til stilling nr 2 osv. 

2) Rangere til flere stillinger samtidig. Da økes antall rangerte med 1 for hver stilling man skal ansette i. Skal man ansette 1 stilling, rangerer arbeidsgiver 3 personer. Ved 2 ansettelser rangerer arbeidsgiver 4 personer, ved 3 stillinger rangeres 5 personer osv. Arbeidsgiver velger fritt blant de rangerte. Denne fremgangsmåten forutsetter imidlertid at det er snakk om ansettelse i samme type stillinger, altså stillinger av like lang varighet. Hvis det er ledig en 4- årsstilling og et vikariat på 1 år, kan ikke arbeidsgiver velge den som er rangert som nr 4 til 4-årsstillingen.

Ved vurdering av hvem som har minst tellende tjeneste til spesialiteten og dermed hvem som skal rangeres får vi ofte følgende spørsmål: Er det den spesialiteten legen holder på med som legges grunn, eller den spesialiteten avdelingen representerer? Svaret er at det er den spesialiteten legen holder på med, som er avgjørende.

Ansettelse i stillinger i grenspesialiteter
Stillinger i grenspesialiteter finnes vanligvis som egne definerte stillinger på gruppe I avdelinger, men det finnes også enkelte slike stillinger på gruppe II avdelinger. Der hvor stillingene er definert som egne stillinger i grenspesialiteter, må de lyses ut på vanlig måte slik at alle som ønsker det får mulighet til å søke. Alternativet til egne stillinger i grenspesialiteter er at stillingene gjelder til den generelle spesialiteten. I sistnevnte tilfeller er det vanlig at stillingene brukes i et rotasjonssystem på avdelingen, slik at man oppnår de ulike elementene av spesialiseringen. Slike stillinger kan også brukes til grenutdanning dersom det spesifiseres at det er dette som er formålet, dersom avdelingen/seksjonen har nødvendige elementer for grenutdanning og dersom dette fremkommer av attest. Intensjonen har vært at man først gjør unna hovedspesialiseringen med rotasjon til nødvendige seksjoner, for deretter å ta grenspesialiseringen, men fordi det er anledning til delvis å bruke samme type tjeneste til både hoved- og grenutdanning er det ikke uvanlig at man oppholder seg for en lengre periode på en seksjon. Det må da være klart hva som er formålet med dette. Spesialisering vil i slike tilfeller kunne utføres også til grenutdanning selv om det ikke er en egen stilling i grenspesialiteten.

Ved vurdering av tellende tjeneste i forhold til reglene om fortrinnsrett, skal man legge til grunn total tid med tellende tjeneste i hovedspesialiteten og grenspesialiteten til sammen.

Les også