Ferie

Denne artikkelen går gjennom noen av problemstillingene knyttet til rett til feriefritid, feriepenger, tidspunkt for ferie med mer.

Sentralt regelverk er ferieloven supplert med overenskomst eller individuell avtale. I artikkelen brukes av og til benevnelsen ”du” om arbeidstaker. Arbeidsgiver angis som arbeidsgiver.


Begreper

Ferieloven bruker flere begreper som det kan være en viktig å kjenne til.

Ferieår – det kalenderår ferien avvikles i.

Opptjeningsår – ferieloven bruker begrepet ”opptjeningsår for feriepenger”, opptjeningsåret er det forutgående kalenderår.

Avtalefestet ferie – i tariffavtaler er det avtalt ferie utover ferielovens lengde. Dette kalles for avtalefestet ferie, eller femte ferieuke. Arbeidstakere uten tariffavtale må, for å få den avtalefestede ferien ha individuell avtale om dette. Har du ikke tariffavtale som gir rett til den femte ferieuken, eller individuell avtale som gir rett til femte ferieuke, er ferien 4 uker 1 dag i henhold til ferielovens regler.

Virkedager - ferieloven bruker begrepet virkedager om de dagene man har ferie. Etter ferieloven er dette 6 dager i uken, dvs. alle dager bortsett fra søndag.

Virkedagsbegrepet reiser to spørsmål.

1) Avgrenses virkedager etter døgnskillet eller etter arbeidsdag der denne passerer døgnskillet?
Svar: Når arbeidsdagen passerer døgnskillet skal det i lovens forstand regnes som to virkedager. Dette får som konsekvens at hvis du skal starte ferien mandag, men har vakt til kl 0800 på mandag, regnes ferien først fra tirsdag. Alternativt må vakten avsluttes senest ved midnatt natt til mandag

2) Hvilke av ukens og årets dager som regnes som virkedager?
Svar: Søn- og helligdager regnes ikke som virkedager, selv om det utføres arbeid på dem. Dette fordi arbeidstakere som skulle ha arbeidet på en søndag i ferieperioden selvsagt skal ha fri også den dagen, uten at det går av kvoten feriedager. Dette er fastslått av departementet i brev av 14. februar 1995. En annen ting er at arbeidstidsordninger hvor man arbeider på søndager inneholder fridager på andre virkedager, og disse fridagene regnes som feriedager hvis de ligger innenfor ferieperioden.

For arbeidstakere som arbeider søndager gjelder egne bestemmelser om søndagsfri. Les mer om tilleggsfritid ved uregelmessig arbeidstid.


Lengden på ferien

Lengden på ferien reguleres dels i ferieloven og dels i tariffavtaler/individuelle avtaler

Etter ferieloven har man rett til ferie i fire uker og en dag.

I tillegg til bestemmelsene i ferieloven er det gjennom tariffavtaler i store deler av norsk arbeidsliv avtalt innføring av en femte ferieuke, såkalt avtalefestet ferie. I Spekter er dette innført ved overenskomsten del A1, i hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (Virke) er dette innført ved Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten, i staten, KS og Oslo kommune i de respektive hovedtariffavtaler.

Arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, gis ekstraferie på 6 virkedager (sjette ferieuke). Deles ekstraferien kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke.

Feriens lengde ved ansettelse i ferieåret
Dersom du bytter jobb i løpet av året og du ikke har avviklet full ferie hos annen arbeidsgiver:

Hvis du tiltrer senest 30. september hos ny arbeidsgiver, har du rett til full feriefritid. Tiltrer du etter 15. august kan du ikke kreve at hovedferien som omfatter 18 virkedager legges til hovedferieperioden som er fra 1. juni til 20. september.

Hvis du tiltrer etter 30. september har du rett til feriefritid på 6 virkedager.

Tilleggsfritid ved søndagsarbeid, uregelmessig arbeidstid med mer 

Mange leger har vaktordninger som innebærer at man arbeider søndager. Dersom søndagsvaktene faller midt i ferien er det selvsagt at disse omfattes av ferien uten at søndagen telles som feriedag. Men i de tilfeller hvor søndagsvaktene faller umiddelbart før eller umiddelbart etter ferien gjelder egne regler. Hvis du avvikler ferie over en periode på minimum 6 virkedager, dvs. 1 uke, kan du som arbeider på søndager kreve å få fri enten på søndag som faller umiddelbart før ferien, eller på søndag umiddelbart etter ferien.

Lengden på ferien - turnusleger
Alle turnusleger er arbeidstakere i ferielovens forstand, og har dermed rett til full feriefritid, dvs 5 uker.

Imidlertid regulerer turnusforskriften § 20 visse begrensninger i hvor mye fravær turnuslegen kan ha samlet for hele turnusperioden for å få turnustjenesten godkjent. Det er gjort enkelte endringer i forhold til den regulering som gjaldt for gammel turnusordning.

Bestemmelsen lyder:
«Permisjoner, ferie og annet fravær fra den samlede turnustjenesten i sykehus og kommune som til sammen ikke overstiger to måneder, er ikke til hinder for at arbeidsgiver kan attestere på at turnustjenesten er gjennomført.

Dersom permisjon, ferie og annet fravær fra turnustjeneste til sammen overstiger to måneder, eller arbeidsgiver ikke attesterer på at turnustjenesten er gjennomført, skal turnuslegen gjennomføre den resterende tiden av turnustjenesten også etter turnusstillingens opprinnelige sluttdato.

I særlige tilfeller kan det stilles krav om at turnuslegen må skaffe seg kompetanse på nærmere fastsatte områder før vedkommende kan fullføre den praktiske tjenesten».

Lønn under ferien

Hva er feriepenger?
Feriepenger tjenes opp året før ferien avvikles og betales istedenfor lønn under feriefravær. Den som ikke har vært i jobb året før, har også rett til ferie, men ikke til feriepenger. Retten til feriepengene beregnes av det arbeidstakeren har fått i lønn og annet arbeidsvederlag i opptjeningsåret. Utbetalinger til reiseutgifter, andel av nettoutbytte eller feriepenger utbetalt i opptjeningsåret, inngår ikke i beregningsgrunnlaget.

Utbetaling av feriepenger
Hvor mye ferie med lønn man har krav på, avhenger av opptjeningen året før. Full opptjening utgjør 30 virkedager ferie med lønn (5 uker). Det betyr at du opptjener rett til 2,5 virkedager ferie med lønn i ferieåret per hele måned du arbeidet forutgående år.

For de som omfattes av avtaler med rett til femte ferieuke er prosentsatsen for feriepenger 12 % av feriepengegrunnlaget.

For arbeidstakere over 60 år med rett til ekstraferie (den sjette ferieuken) forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosentpoeng. Merk dog at feriepenger for den sjette ferieuken ikke ytes for den del av feriepengegrunnlaget som overstiger 6 ganger grunnbeløpet med mindre dette er særskilt avtalt. Ved beregning skal det regnes med det grunnbeløp som gjaldt 31. desember i opptjeningsåret. Feriepenger for de første fem ukene ytes fullt ut etter den alminnelige prosentsats for feriepenger (altså uten grunnbeløpsbegrensning).

Utbetaling av feriepenger for ikke avviklet ferie
Hvis feriefritid er overført til påfølgende ferieår, utbetales feriepengene for den overførte del først når ferien tas ut. I tariffavtaler er dette stort sett løst ved at de ansatte får utbetalt alle feriepengene i juni, og at det utbetales vanlig lønn når ferien avvikles.

Feriepenger for ferie som på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon verken er avviklet i løpet av ferieåret eller overført til det påfølgende ferieår, utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp. Det er viktig å merke seg at du kun har rett til å kreve utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet dersom manglende ferieavvikling skyldes sykdom eller foreldrepermisjon. Hvis du av andre grunner ikke har avviklet ferie, kan du ikke kreve dette utbetalt.

Kan du overføre feriepenger til ny arbeidsgiver?
Ferielovens system er at alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden. Dette betyr at hovedregelen er at alle opptjente feriepenger skal utbetales når du slutter hos den arbeidsgiveren opptjeningen har funnet sted. Unntak for dette for statlig ansatte som bytter til annen statlig arbeidsgiver. I slike tilfeller overføres feriepengene til ny arbeidsgiver.

Rett til ferie uten lønn

Selv om du ikke har opptjent rett til ferie med lønn, har du rett til feriefritid (ferie uten lønn). Dersom du begynte hos arbeidsgiver senest 30. september inneværende år, har du rett til full feriefritid (5 uker) i år forutsatt at ferie ikke allerede er tatt ut hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

Dersom du bytter jobb etter 30. september i ferieåret, har du rett til å ta 6 virkedager (1 uke) ferie hos den nye arbeidsgiveren. Forutsetningen er imidlertid også her at du ikke allerede har avviklet full ferie hos annen arbeidsgiver tidligere i ferieåret.

Utgangspunktet etter ferieloven er dessuten at man må ta ferie. Unntaket fra plikten til å ta ferie er dersom du ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger til å dekke bortfallet av lønn under fraværet. Arbeidsgiver kan med andre ord ikke pålegge arbeidstaker å ta ferie uten lønn. I slike tilfeller har du rett til å ta ferie uten lønn, men ingen plikt til å gjøre det. Unntak fra dette er hvis man jobber et sted hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da kan arbeidsgiver kreve at ferien avvikles selv om det betyr ferie uten lønn.


Må jeg ta ferie?

Ja, du må ta ferie. Ferieloven er gitt for å sikre at arbeidstakerne virkelig får ferie, og arbeidsgiver plikter å sørge for at det skjer. Men retten til ferie er samtidig en plikt for arbeidstaker til å gjennomføre ferien.

Unntak fra plikten til å avvikle ferie gjelder for arbeidstakere som ikke har opptjent tilstrekkelig med feriepenger til å dekke bortfallet av lønn under fraværet. I slike tilfeller kan arbeidstaker la være å ta ferie, med mindre man jobber et sted hvor driften innstilles i forbindelse med ferieavviklingen (fellesferie). Da må ferien avvikles uansett.

Unntak fra plikten til å avvikle ferie gjelder også for den delen av ferien arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt å overføre til påfølgende ferieår (les mer om adgangen til å avtale overføring av ferie). Det siste unntaket fra plikten til å avvikle ferie gjelder ferie som ikke blir avviklet innen ferieårets utløp på grunn av sykdom eller foreldrepermisjon.

Tiden for ferie

Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefritid med de ansatte.

Arbeidstaker kan kreve at feriefritiden fastsettes tidligst mulig og senest 2 måneder før ferien tar til. Dersom man ikke blir enige fastsetter arbeidsgiver ferien innenfor ferielovens grenser i forhold til tiden for ferien, ferieavvikling i oppsigelsestid og ferieavvikling under sykdom, foreldrepermisjon med mer.

Tid for hovedferien
Du kan kreve at hovedferien på 3 uker legges innenfor perioden 1. juni – 30. september. Disse 3 ukene har du rett til å ta sammenhengende.

Tid for restferien
Den resterende del av feriefritiden etter ferieloven og tariffavtale kan du også kreve sammenhengende i to bolker av 1 + 1 uke innenfor ferieåret.

Avvikling av enkeltstående feriedager
Ferieloven gir deg ikke rett til å kreve å avvikle enkeltstående feriedager, fortsett fra ved avvikling av den sjette ferieuken. Når det gjelder den uken, er det opp til legen selv å bestemme om den skal tas som en samlet uke, eller en eller flere dager.

Arbeidsgiver har ikke anledning til å pålegge uttak av enkeltstående feriedager.

Det er likevel anledning for arbeidsgiver og arbeidstaker å avtale uttak av enkeldager ferie.

Endring av fastsatt feriefritid og erstatning
Tiden for ferieperiode som arbeidstaker har fått underretning om, kan bare endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendinger. Slik endring kan bare foretas når avvikling av den fastsatte ferien på grunn av uforutsette hendinger vil skape vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes stedfortreder.

Hvis ferien endres i tråd med ovennevnte, kan arbeidstaker kreve erstatning for dokumenterte merutgifter som følger av en omlegging av ferien. Merutgifter som arbeidstaker ikke har gitt opplysninger om når arbeidsgiver drøftet endringen av ferien med arbeidstaker, kan bare kreves erstattet i den utstrekning de fremstår som nærliggende følger av omleggingen.

Forskuddsferie og overføring av ferie til neste ferieår
Det kan inngås skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager ferie av den lovbestemte ferie til påfølgende ferieår. I tillegg er det tariffavtalt at den avtalefestede ferieuken skriftlig kan avtales overført helt eller delvis til neste år. Det kan dessuten inngås skriftlig avtale om avvikling av inntil 12 virkedager forskuddsferie.

Det kan være grunn til å understreke at slik overføring av ferie forutsetter avtale. Det er altså ikke noe verken arbeidsgiver eller arbeidstaker ensidig kan kreve. Hovedregelen er at ferie skal avvikles i løpet av ferieåret. Unntak hvis ferie ikke er avviklet på grunn av sykdom, da kan du etter ferieloven kreve overført inntil 12 virkedager ferie til neste år. Et slikt krav må framsettes før årets utløp. Ferie som ikke er avviklet og ikke er overført til neste ferieår, bortfaller.

Hvis manglende ferieavvikling skyldes sykdom eller foreldrepermisjon skal feriepenger for ferie som av den grunn ikke er avviklet i løpet av ferieåret og heller ikke overført til neste ferieår, utbetales første vanlige lønningsdag etter ferieårets utløp.

Hvis manglende ferieavvikling skyldes arbeidsgiver, kan arbeidstaker i tillegg til overføring kreve erstatning. Erstatningen skal i så fall omfatte det økonomiske tap og en rimelig erstatning for velferdstap. 

Ferieavvikling og forholdet til eksisterende tjenesteplaner
Det er særlig to ting det er mange spørsmål om når det gjelder ferieavvikling og forholdet til tjenesteplanene.

Det første er innføring av hjelpeplaner i forbindelse med ferie og det andre er ferieavvikling i kollisjon med nulltimersdager/nulltimersuker.


Hjelpeplaner

Legeforeningen møtte Spekter og Oslo universitetssykehus (OUS) i Arbeidsretten 11.-14. mars 2013. Den 22. april 2013 falt dom i saken vedrørende arbeidsgivers bruk av hjelpeplaner for somrene 2011 og 2012 ved en konkret avdeling ved Oslo Universitetssykehus.

Dommen klargjør at bruk av midlertidige tjenesteplaner for eksempel om sommeren ikke krever hjemmel i B-del.  Legeforeningen vil arbeide med en strategi for å unngå at lokale avtaler blir benyttet på samme måte.

Bruk av hjelpeplan vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for den enkeltes arbeidssituasjon, men kan også innebære flere vakter enn etter normal tjenesteplan.

Innføring av hjelpeplaner innebærer at arbeidsgiver kan planlegge driften om sommeren uten å basere seg på bruk av overtid. Dette innebærer at arbeidsgiver får redusert utgiftene til uforutsette vakter. I mange tilfeller vil det imidlertid kunne bli behov for arbeidsgiver å kjøpe flere UTA-timer (frivillig utvidelse av arbeidstiden). UTA er en avtale som inngås mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Utvidelse av UTA og økt vakttillegg som følge av flere vakter medfører at den avtalte lønn etter tjenesteplan økes, noe som i motsetning til betaling for utforutsette vakter inngår i grunnlaget for lønn under sykdom, foreldrepermisjon og i pensjonsgrunnlaget.

UTA er frivillig og kan når som helst sies opp av den enkelte arbeidstaker innenfor de frister som følger av de lokale særavtaler/B-delen. En ytterligere utvidelse av UTA er også frivillig slik at arbeidsgiver har ingen rett til å pålegge mer UTA i forbindelse med innføring av hjelpeplaner.

Dersom virksomheten ikke benytter vikarer for å dekke behov for ekstra bemanning grunnet ferieavvikling, bør behovet for ekstra innsats fra arbeidstakerne/legene dekkes ved frivillighet.

Det er fortsatt begrensninger i arbeidsgivers styringsrett ved etablering av tjenesteplaner, også ved midlertidige tjenesteplaner, med tanke på arbeidsgivers adgang til å innføre/endre tjenesteplaner .

  1. B-delene kan ha bestemmelser om bruk av hjelpeplaner / midlertidige planer som begrenser hvilke tilfeller arbeidsgiver har adgang til å ta slike planer i bruk.
  2. I mangel av bestemmelser i B-delene må tjenesteplaner varsles med de alminnelige endrings- eller oppsigelsesfrister. Ved inngåelse av midlertidige tjenesteplan gjelder varslingen både ved inngåelsen og ved opphøret av denne.
  3. Endring av tjenesteplan kan bare varsles der hvor Utvidet tjeneste/arbeidstid (UTA) er den samme som i opprinnelig tjenesteplan, dvs samme timetallet i tjenesteplan.
  4. Leger som i slike situasjoner ikke ønsker å arbeide UTA i den nye tjenesteplanen må si opp UTA med den frist som følger av B-delen. Arbeidsgiver må da tilby en 38 timers tjenesteplan for de legene som ønsker det.
  5. Dersom arbeidsgiver ønsker et annet timetall i tjenesteplanen enn til vanlig, må arbeidsgiver si opp tjenesteplanen og få aksept av den enkelte lege for UTA i ny tjenesteplan.
  6. Tjenesteplaner må ha 20 timers dagtid i tidsrommet 07-17. Dette gjelder også midlertidige tjenesteplaner.
  7. Tjenesteplanen må oppfylle vernebestemmelsene. Unntak fra vernebestemmelsene kan bare gjøres etter avtale med foretakstillitsvalgt. 

Ferieavvikling som kolliderer med nulltimersdager/nulltimersuker
Overenskomstene gir ingen beskyttelse mot at ferie og høytidsdager kolliderer med nulltimersdager/nulltimersuker etter tjenesteplanen. Det kan imidlertid ikke aksepteres at arbeidsgiver aktivt, bevisst og systematisk plasserer ferie i legenes nulltimersuker eller uker med lav arbeidsintensitet. På den annen side kan heller ikke legene forvente å få all ferie plassert i de mest arbeidsintensive periodene. Dette innebærer blant annet at ferien sånn noenlunde må reflektere den gjennomsnittlige arbeidsbelastningen, men uten at det gir hjemmel for en timetelling i forhold til hvor mange timer i tjenesteplanen den enkelte lege har når det avvikles ferie, for så å gjøre en ”motregning” i forhold til om ferieukene har flere eller færre timer enn de avtalte timene per uke.

Ferie beregnet ut fra "timetelling"?
Virkedager i ferien som etter tjenesteplanen ville vært nulltimersdag for deg, regnes likevel som feriefritid. Det betyr at dersom du etter tjenesteplanen har nulltimersdag f.eks. onsdag i ferieuken, teller likevel onsdag med som feriedag og går til fradrag i antall fereidager tilgjengelig.

Ferieloven supplert med overenskomster definerer antall dager du har rett til feriefritid, ikke antall timer. Det vil således være lovstridig å føre timeregnskap over hvor mange timer du har i din tjenesteplan de ukene ferie avvikles for så å ”motregne” det enten i forhold til trekk i lønn, eller i forhold til å trekke for flere feriedager enn det som reelt sett er avviklet. Dersom arbeidsgiver ikke forholder seg til at ferieloven opererer med virkedager ferie og ikke timer avviklet ferie, kan dere vurdere å kontakte Arbeidstilsynet for veiledning.


Feriefravær for deltidsansatte

Et annet spørsmål vi ser har stor aktualitet, er feriefravær for deltidsansatte. Ferieloven inneholder ikke spesielle regler for deltidsansatte. Når det gjelder antall feriedager, tiden for ferie og fastsetting av denne, er reglene de samme for alle, uansett stillingsbrøk. Loven opererer ikke med halve feriedager. 25 virkedager feriefritid betyr 25 hele dager, men altså ikke nødvendigvis arbeidsdager. Da ferieloven ble laget, ble det vurdert å ha egne bestemmelser om deltidsansatte. Departementet fant det ikke mulig å formulere regler om dette, som ville dekke alle de ulike deltids­ordningene som eksisterer. Dette standpunktet er for øvrig også bekreftet av departementet som i brev av 18. mai 1999 uttalte:

"For deg som går i 50% stilling medfører § 5 at du har krav på totalt fire uker og en dag fri fra jobben. Disse fridagene kan ikke fordeles, slik at feriedagene bare blir lagt til de dagene du skulle vært på arbeid. Hvis du avvikler tre ukers sommerferie i sammenheng medfører dette at 18 av de virkedagene du har krav på i ferie går med. Selv om din deltidsstilling medfører at du arbeider 2 dager den ene uka og 3 dager den andre, regnes likevel alle dagene fra mandag til og med lørdag som feriedager."


Planlegging og avvikling av sjette ferieuke

For den sjette ferieuken følger det eksplisitt av ferieloven at det er arbeidstaker selv som bestemmer tiden for avvikling, slik at for den sjette ferieuken gjelder ikke arbeidsgivers styringsrett. Den sjette ferieuken kan tas som en samlet uke, eller en eller flere dager om gangen. Det er opp til legen selv å avgjøre.


Sykdom i ferien

I ferien:
Kravet om 6 dager arbeidsuførhet i ferien falt bort ved lovendring i 2014. Arbeidstaker har rett til å forskyve ferien til et senere punkt, uavhengig av hvor mange virkedager arbeidsuførheten har vart.

Et slikt krav må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes så raskt som mulig (“uten ugrunnet opphold”) etter at arbeidet er gjenopptatt.

Før ferien:
Dersom du blir 100 % arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i året. Kravet om utsettelse må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før han skulle tatt ferien.


Ferieavvikling under svangerskaps- og foreldrepermisjon

Du kan motsette seg at ferie avvikles under svangerskaps- og foreldrepermisjon og under fars to ukers omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel, se ferieloven § 9 (2).

Du kan kreve å avvikle lovbestemt ferie i løpet av permisjonstid hvor det ytes foreldrepenger etter folketrygdloven. Hvis du velger å avvikle ferie i permisjonstiden skal permisjonstiden avbrytes slik at perioden forskyves tilsvarende. Dette gjelder både i forhold til mors og fars permisjonsrett i forbindelse med fødselen.

Avtaleverk

Helseforetakene – Spekter: A1 og eventuelt B

Lovisenberg – Spekter: A1 og eventuelt B

Virke: Landsoverenskomst for spesialisthelsetjenesten og eventuelt lokale særavtaler

Rundskriv IS-9/2005: Ansvarlig for rundskrivet er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.