Varsling

Som arbeidstaker har leger alltid rett til å varsle om kritikkverdige forhold på jobben. Men fremgangsmåten må være forsvarlig.

Varsling i denne sammenheng er å si fra om kritikkverdige forhold i virksomheten, enten internt eller eksternt. Varsling kan skje muntlig eller skriftlig.

Hvor er varsling regulert?

Det finnes tre bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven: § 2-4, § 2-5 og § 3-6. I tillegg har helsepersonelloven en egen varslingsbestemmelse i § 17 og spesialisthelsetjenesteloven i § 3 -3, dersom det er uforsvarlige forhold i helsetjenesten. Adressat for varsling i henhold til helselovene er nærmeste leder og helsetilsynet i fylket. 

Varslingsretten etter arbeidsmiljøloven – ”kritikkverdige forhold”

Varslingsretten etter arbeidsmiljøloven omfatter ”kritikkverdige forhold”. Dette er et vidt begrep. Som kritikkverdige forhold regnes:

-         straffbare forhold eller forhold som på annen måte bryter lov eller forskrift, som f.eks, korrupsjon eller forurensning

-         forhold knyttet til arbeidsmiljøet, som for eksempel diskriminering eller trakassering

-         brudd på etiske retningslinjer som er kjent i bedriften

-         brudd på allmenne etiske standarder

Den potensielt store skadeeffekten varsling kan ha for virksomheten har medført at man i loven har satt inn et krav om at fremgangsmåten ved varsling skal være forsvarlig.

Krav om forsvarlig fremgangsmåte ved varsling

Hovedregelen er at arbeidstaker alltid har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, men fremgangsmåten må være forsvarlig. Varsling med hjemmel i arbeidsmiljøloven forutsetter forsvarlig grunnlag for kritikken. Dette innebærer blant annet at arbeidstaker med måten det varsles på, har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers og virksomhetens saklige interesser. Dersom varslingen har foregått på en forsvarlig måte er man beskyttet av et lovfestet vern mot gjengjeldelse fra arbeidsgivers side.

Intern varsling vil så å si alltid være forsvarlig. Intern varsling betyr at man sier fra om det kritikkverdige forholdet internt i virksomheten i de kanaler det er naturlig å gjøre dette, som oftest til nærmeste leder eller andre som i følge interne retningslinjer skal ta imot slike henvendelser. Innsending av avviksmeldinger vil normalt også sees som intern varsling og har samme vern mot gjengjeldelse som annen varsling. Dersom nærmeste leder er involvert i det man varsler om, vil det som oftest være forsvarlig å varsle ett nivå lenger opp. Det vil også alltid være forsvarlig å varsle til verneombud eller tillitsvalgt.

Ekstern varsling er all formidling av informasjon om kritikkverdige forhold ”ut av huset”, det være seg til media, tilsynsetater og offentlige organer eller til andre utenfor virksomheten, for eksempel i form av blogging, hjemmesider og ekstern e-post.

Forsvarlig ekstern varsling

Det er tre sentrale moment som vektlegges når man skal vurdere om en ekstern varsling har vært forsvarlig.

  1. Grunnlaget må være forsvarlig
  2. Varsling bør først sendes internt.
  3. Ytringer utover egen arbeidsplass bør ha allmenn interesse.

Ansatte har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter.

Vern mot gjengjeldelse

Gjengjeldelse er alle negative reaksjoner som kan knyttes opp til varslingen, eksempelvis oppsigelse, omplassering, fratakelse av arbeidsoppgaver, lønnsreduksjon etc. Gjengjeldelse mot arbeidstaker som har varslet i samsvar med loven er forbudt. For at man skal være vernet mot gjengjeldelse må man ha varslet om et kritikkverdig forhold på en forsvarlig måte.

Varslingsplikt etter helsepersonelloven § 17

Helsepersonelloven § 17 pålegger helsepersonell en plikt til å gi tilsynsmyndighetene informasjon om forhold som kan medføre fare for pasienters sikkerhet. Det er tilstrekkelig at forholdet innebærer en mulig fare; det er ikke nødvendig at skade har inntrådt.

”Fare for pasienters sikkerhet” skal i henhold til helsepersonellovens forarbeider tolkes strengt og innebærer at forholdet må være av en slik art at det er påregnelig/sannsynlig at pasientens helsetilstand kan forverres eller at pasienten påføres skade, smitte o.l. Med ”forhold” menes tiltak, rutiner, teknisk utstyr, svikt og mangler i organiseringen av tjenesten, herunder manglende helsepersonell. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for pasientens sikkerhet, f.eks. på bakgrunn av psykiske lidelser, rusmiddelmisbruk, manglende oppdatering av faglige kvalifikasjoner eller vilje til å innrette seg etter egne kvalifikasjoner. Helsepersonellet skal varsle til Helsetilsynet i fylket.

Dersom man er i tvil om det er grunnlag for en slik varsling, anbefales at det tas telefonisk kontakt med Helsetilsynet i fylket, eller med Avdeling for jus og arbeidsliv i Legeforeningen.

Varslingsplikt etter spesialisthelsetjenesteloven § 3-3

§ 3-3. Meldeplikt til Helsetilsynet i fylket

Helseinstitusjon som omfattes av denne loven, skal snarest mulig gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade som voldes på pasient som følge av ytelse av helsetjeneste eller ved at en pasient skader en annen. Det skal også meldes fra om hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade…

Bestemmelsen pålegger helseinstitusjoner en plikt til å gi skriftlig melding til Helsetilsynet i fylket om betydelig personskade på pasienter dersom årsaken er knyttet til ytelse av helsetjenester eller at en pasient skader en annen. Det fremgår av lovteksten at også hendelser som kunne ha ført til betydelig personskade, er meldepliktige. Begrunnelsen for meldeplikten er først og fremst å bidra til å belyse hvorfor et uhell eller nesten-uhell skjedde, for så å forebygge at tilsvarende hendelser skjer igjen. Bestemmelsen må ses i sammenheng med kravet om å ha rutiner for avviksbehandling som følge av internkontrollplikten, se lov om statlig med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 3 om internkontroll og forskrift 20. desember 2002 nr. 1731 om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.

Bestemmelsen omfatter alle helseinstitusjoner, også private.

Ved ytterligere spørsmål om varsling, ta kontakt med tillitsvalgte eller Legeforeningens Avdeling for jus og arbeidsliv.