Ansatte legers pensjon

Alle ansatte har rett til en pensjonsordning. For ansatte leger er pensjon et relativt uoversiktlig tema, da det eksisterer mange ulike pensjonsleverandører, avhengig av hvor du jobber, når du ble ansatt osv.

Det er også mye som skjer på pensjonsfronten i disse dager, blant annet pensjonsreformen i 2009. Dette innebærer at det er lurt å sette seg nærmere inn i sin egen pensjon samt de mulighetene som foreligger for å planlegge fremtidig pensjon. Les mer: www.sop.no eller www.klp.no.

Ansatte leger har rett til tjenestepensjon. Virksomheter over en definert minimumsstørrelse er pålagt å etablere tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Disse tjenestepensjonsordningene kan være ytelsesbaserte eller innskuddsbaserte. Uansett må ordningene være bedre enn de minimumsgrensene som fremgår av Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven).

Leger er en yrkesgruppe som har gode muligheter til å utnytte de mange mulighetene pensjonssystemet åpner for. Spesielle kjennetegn for legegruppen er relativt høy inntekt, store muligheter til å bytte mellom offentlig og privat sektor samt at de representerer en attraktiv arbeidskraft også i høy alder. Lang forventet levetid bidrar også til at det blir spesielt viktig å utnytte mulighetene til opptjening av pensjonsrettigheter. Lengre utdannelse og derfor sen start på yrkesaktiv karriere er også en utfordring som mange leger har. For leger er det derfor spesielt viktig å innrette seg slik at fulle pensjonsrettigheter oppnås. Det er også viktig å være bevisst på hvordan permisjoner og eventuelle andre fravær fra arbeidet kan påvirke pensjonen din.

Det ble i 2006 innført et lovfestet krav om obligatorisk tjenestepensjon, som innebærer at de fleste arbeidsgivere må ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Tjenestepensjon kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og sparepenger: f.eks. penger du har på sparekonto eller i fond eller i en individuell pensjonsspareavtale. Arbeidsgiver må ha enten en innskuddsbasert eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Ved bruk av begrepet obligatorisk tjenestepensjon i mønsteravtalens bestemmelser er ment innskuddsbasert obligatorisk tjenestepensjon.

Ytelsespensjon kjennetegnes av at pensjonen er definert som en fastsatt ytelse, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. De fleste ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger er utformet med sikte på å sikre et visst nivå på samlet kompensasjon fra folketrygden og pensjonsordningen. Her skyter arbeidsgiver inn midler slik at det til enhver tid er tilstrekkelig kapital i ordningen til å møte fremtidige forpliktelser. Størrelsen på innskuddene vil variere avhengig av markedsmessige forhold. Premien vil derfor kunne variere betydelig fra år til år. Dette er en uforutsigbar ordning for arbeidsgiver, men gir arbeidstaker rett til pensjon på et gitt og forutsigbart nivå forutsatt full opptjening m.v.

Ved innskuddspensjon betaler arbeidsgiver inn et fastsatt årlig innskudd. Størrelsen på det beløp/den prosent av arbeidstakerne lønn som arbeidsgiver hvert år skal innbetale til pensjonsordningen for den enkelte arbeidstaker ligger fast, mens pensjonsytelsen blir en funksjon av summen av de årlige innskuddene og oppnådd avkastning. Innskuddene er på minst 2 % av lønn mellom 1–12 G. ”G” er folketrygdens grunnbeløp, og justeres 1. mai hvert år. Arbeidsgiver kan også velge høyere innskuddssatser. Makssatser som loven tillater i dag er 5 %mellom 1 G og 6 G og 8 % mellom 6 G og 12 G. Summen av innskudd og avkastning skal benyttes til utbetaling av alderspensjon. Dette er en forutsigbar ordning for arbeidsgiver, idet størrelsen på arbeidsgivers tilskudd er en bestemt prosent av den ansattes lønn. For arbeidstaker medfører en slik ordning økt risiko, da pensjonsformuen fremkommer av innbetalte innskudd og avkastningen på disse. Dette er til forskjell fra en ytelsesordning der pensjonisten er garantert en livslag pensjonsutbetaling i prosent av pensjonsgrunnlaget. Ansatte kan både tape og vinne på en slik ordning ift en ytelsesbasert ordning.

Ansatte i helseforetakene og i offentlig finansierte sykehus er omfattet av mange ulike offentlige tjenestepensjonsordninger; henholdsvis i

Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) er nyopprettet pensjonskasse for helseforetakene Akershus universitetssykehus HF, Oslo universitetssykehus HF, Sunnaas sykehus HF og Vestre Viken HF. I tillegg til de fire helseforetakene i hovedstadsområdet vil det regionale helseforetaket Helse Sør-Øst RHF og Sykehuspartner inngå i pensjonskassen. PKH er i egenregi – eid og drevet av Helse Sør-Øst – og skal driftes fra 1. januar 2014. Kassen vil gjelde samtlige ansatte i de aktuelle helseforetakene, samt pensjonister og tidligere ansatte som har opptjent pensjonsrettigheter. Unntatt fra innmeldelse i pensjonskassen er ansatte som på oppstartstidspunktet 1. januar 2014 er medlemmer i Statens pensjonskasse og Oslo Pensjonsforsikring, i tillegg til sykepleiere og ansatte som har pensjonsordning for apoteketaten. Videre skal alle nyansatte i de aktuelle helseforetakene innmeldes.

Videre er pensjonsordningene for ansatte i helseforetak i dag dels lovfestet og dels tariffestet.

Det står følgende om pensjon i Overenskomst i Spekter Helse Område 10 Del A1, punkt 9:

”Foretakene skal ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte herunder nåværende ”overføringsavtale”. Det er vedtektsfestet at de ansatte skal være omfattet av offentlig tjenestepensjon.

Partene har som felles mål at man skal avtale nærmere innhold og utforming av pensjonsforhold for ansatte i helseforetak, herunder nødvendig harmonisering av dagens tjenestepensjonsordninger og AFP-ordningen. Inntil dette arbeidet er sluttført og partene eventuelt har avtalt annen pensjonsordning, er partene enige om å videreføre eksisterende pensjonsordninger for de ansatte inkludert dagens ordning med hensyn til hva som er pensjonsgivende inntekt. Eksisterende AFP-ordning videreføres på samme måte. .

Arbeidstakere som er nyansatte i foretaket etter 1. januar 2002, meldes inn i tilsvarende pensjonsordning som de øvrige ansatte i den virksomheten det er avtalt at de skal tjenestegjøre i, bortsett fra i de tilfeller der leverandøren ikke aksepterer en slik melding. I disse tilfellene vil de ansatte bli tilmeldt en ordning i henhold til forutsetningene i vedtektene.

Pensjonsrettighetene skal i den grad det er mulig være forsikringsmessig dekket”

De aller fleste leger er tilknyttet pensjonsordningen i KLP (Kommunal Landspensjonskasse). Dette har dels historiske årsaker fra tiden da de fleste sykehus var fylkeskommunale, men også de aller fleste nyansatte i sykehus blir innlemmet i tjenestepensjonsordningen i KLP. Pensjonsordningen omfatter, med visse unntak, leger som er ansatt i stilling ved helseinstitusjoner. Det er en pensjonsdekning med garanti på 66 % av pensjonsgrunnlaget fra KLP og folketrygden ved full opptjening på 30 år. Pensjonsgrunnlag er sluttlønn opp til 12G. Aldersgrensen i ordningen er 70 år, men alderspensjon kan tas ut fra 67 år. AFP kan tas ut fra 62 år. Etter 65 år er reglene for AFP slik at den forsikrede kan få ubetalt vanlig alderspensjon fra KLP (66 %), i motsetning til før 65 år, hvor pensjonen beregnes etter folketrygdens regler.

For å planlegge pensjonen din, og for å få en oversikt over dine pensjonsrettigheter, bør du ta kontakt med din pensjonsleverandør. Dersom du er usikker på hvilken pensjonsordning du er meldt inn i, kan du sjekke i arbeidskontrakten din eller ta kontakt med din arbeidsgiver.  

Les også

Mer om emnene