Medisiner i utlandet

Legeforeningen mottar fra tid til annen spørsmål om hvilke regler som gjelder for legers rekvireringsrett i andre EØS land og forøvrig hvilke regler som gjelder dersom man som lege skal medbringe legemidler på reise.

Rekvireringsrett i EU/EØS

Legers rekvireringsrett innen EØS-området er regulert i rekvirerings- og utleveringsforskriften. Det fremgår av forskriften at leger som er autorisert i et nordisk land og leger som fyller vilkårene for å yte tjeneste i Norge i samsvar med forskrift om godkjenning av helsepersonell i henhold til EØS-avtalen, kan rekvirere legemidler som i Norge er plassert i reseptgruppe B og C. Det er visse begrensninger i retten til å rekvirere, for eksempel er det ikke adgang for disse leger til å bruke telefon- og telefaksresepter og resept på legemiddel i reseptgruppe A. Finske og svenske leger som har tjeneste i legedistrikt som grenser til Norge, har generell lisens og kan også forskrive legemidler i reseptgruppe A.

Hvilke regler som gjelder for norske resepter i andre land er per i dag ikke regulert i norsk regelverk. I forbindelse med implementering av EU direktiv 2012/52/EU om godkjenning av resepter rekvirert av leger i andre EØS land, vil det på sikt innenfor EU/EØS bli mer ensartet håndtering av resepter over landegrensene.

Apoteker som mottar utenlandsk resept må, på samme måte som ved ekspedering av norske resepter, kunne forstå resepten og være sikker på at den er gyldig. Ved tvil må apoteket kontakte rekvirenten. Dette vil ofte være en større utfordring ved utenlandske enn ved norske resepter, særlig hvis reseptutsteder kommer fra et ikke-skandinavisk land. Tilsvarende vil det kunne oppstå praktiske utfordringer når norske pasienter forsøker å få ekspedert en norsk resept på et apotek i et annet land innen EØS-området.

Rekvireringsrett utenfor EU/EØS

Legeforeningen har ingen oversikt over regulering av rekvireringsrett eller håndtering av resepter foreskrevet av norske leger i land utenfor EU/EØS.

Hvilke legemidler kan medbringes?

Adgangen til å medbringe legemidler på reise reguleres blant annet av tilvirknings- og importforskriften. Bestemmelsene i forskriften gjelder for alle som er bosatt innen EØS-området og gir en person rett til å ha med seg en viss mengde legemidler til bruk under reise innenfor området. Bestemmelsene gjelder også for leger.

Ved reiser innenfor EØS-området kan reisende medbringe legemidler som tilsvarer inntil ett års forbruk. Reisende fra land utenfor EØS-området, såkalt tredjeland, kan medbringe legemidler for høyst tre måneders forbruk.

Legemidler som inneholder narkotika og psykotrope stoffer og dopingmidler er særskilt regulert. Forskrift om narkotika gir bestemmelser bl.a. om medbringing av legemidler som inneholder narkotika og psykotrope stoffer til personlig bruk. Nordmenn som reiser til andre Schengen-land kan ta med seg nødvendige legemidler som inneholder narkotika eller psykotrope stoffer. Nødvendige legemidler forstås her legemidler som er nødvendige for å gjennomføre en behandling foreskrevet av lege. Disse reisende bør ha med seg en såkalt Schengen-attest. Apoteket må utstede én attest for hvert av de narkotiske legemidlene som den reisende skal ha med på reisen. Attesten er gyldig for en periode på inntil 30 dager. Det vil si at man ha med seg legemiddel i en mengde tilsvarende inntil 30 dagers forbruk. Til land utenom Schengen-området kan det som hovedregel tas med legemidler klassifisert som narkotika for inntil én ukes forbruk og legemidler som inneholder psykotrope stoffer for inntil én måneds forbruk.

Følgende land deltar pr. i dag i Schengen-samarbeidet: Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Island, Italia, Latvia, Litauen, Liechtenstein, Luxembourg, Malta, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

Statens legemiddelverk kan etter søknad gi tillatelse til å medbringe legemidler inneholdende narkotika og psykotrope stoffer ved reiser som overskrider de grensene som er angitt ovenfor ved reiser til land utenfor Schengen-området. Erklæringen utstedes på engelsk.

I alle tilfeller må den reisende kunne dokumentere overfor tollvesenet at legemidlene er forskrevet til personlige bruk. Det må enten kunne fremlegges originalemballasjen/etikett på pakning fra apotek, legeerklæring eller kopi av resept.

Mer om emnene