Krav om politiattest for helsepersonell

Helsepersonelloven stiller krav til politiattest for helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming.

Hensikten med å innføre et obligatorisk krav om politiattest for helsepersonell var å forebygge risikoen for seksuelle overgrep mot barn og utviklingshemmede som mottar hjelp fra helsetjenesten. Også arbeidsgiver har plikt til å innhente politiattest fra helsepersonell som yter eller skal yte tjenester til barn eller utviklingshemmede. I det følgende gis en kort oversikt over hva kravet om politiattest innebærer for leger.

Innholdsfortegnelse:

  • Stillinger der det kreves fremlagt politiattest
  • Helsepersonell i privat virksomhet/meldeplikt
  • Krav til politiattesten
  • Konsekvenser av anmerkninger på politiattest

 

Stillinger der det kreves fremlagt politiattest

Det følger av helsepersonelloven § 20 a første ledd at: 

”Helsepersonell som skal yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming, har plikt til å fremlegge politiattest ved tilbud om stilling, ved inngåelse av avtale etter kommunehelsetjenesteloven § 4–2 første ledd, tannhelsetjenesteloven § 4–2 første ledd og spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a fjerde ledd, samt ved melding om åpning, overtagelse og inntreden i privat virksomhet, jf. § 18. Plikten omfatter ikke personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming”.

Begrepet stilling skal tolkes vidt og omfatter også vikarer, ekstravakter, elever, studenter og turnusleger. 

Vurderingstemaet i forhold til spørsmålet om det gjelder krav om politiattest er hvorvidt helsepersonellet ved utøvelsen av sitt arbeid kan komme i situasjoner med barnet eller den utviklingshemmede hvor overgrep kan finne sted. Det er presisert i lovteksten at plikten til å fremlegge politiattest ikke omfatter personell som bare sporadisk yter slike tjenester og som i alminnelighet ikke vil være alene med barn eller personer med utviklingshemming. Det vil være et arbeidsgiveransvar å foreta en vurdering av om den enkelte stilling har et slikt innhold at det skal avkreves politiattest. 

Kravet om politiattest gjelder kun personell som gis tilbud om stilling. Det er i forarbeidene anbefalt at det fremgår av utlysningsteksten at politiattest vil bli avkrevd. Selve fremleggelsen av attesten, skal imidlertid først skje dersom vedkommende aksepterer et tilbud om stilling.

Det følger av forarbeidene at innen kommunehelsetjenesten vil kravet om politiattest omfatte ”helsesøstre og annet helsepersonell i skolehelsetjenesten og på helsestasjonene, samt fastleger og fysioterapeuter”. Når det gjelder fastleger er det i forarbeidene bemerket at fastleger ikke kan velge bort pasientgrupper og at det derfor antas at alle fastleger har barn og/ eller utviklingshemmede på sin liste. Fastleger er derfor omfattet av kravet om politiattest.

I tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere, og i den psykiske og somatiske spesialisthelsetjenesten omfatter, i følge forarbeidene, kravet om politiattest helsepersonell på barne- og ungdomsavdelinger, på avdelinger for utviklingshemmede, samt på avdelinger som innebærer at en regelmessig har kontakt med og ansvar for barn eller utviklingshemmede.

Det er i forarbeidene presisert at helsepersonell på generell medisinsk eller kirurgisk avdeling i utgangspunktet ikke bør være omfattet av kravet om politiattest, selv om det til tider er barn under 18 år eller utviklingshemmede på disse avdelingene. Videre er det presisert at helsepersonell på røntgenavdeling og laboratorieavdelinger med videre som kun mer tilfeldig eller sporadisk skal yte tjenester til barn og hvor det sjelden er noen fare for misbruk, i utgangspunktet ikke skal være omfattet av kravet om politiattest.  

Det følger av hpl § 20 a siste ledd at departementet i forskrift kan gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravet til politiattest. Det fremgår av forarbeidene (Ot. prp. nr 86 s. 24) at det i forskrift vil kunne ”være aktuelt å presisere nærmere for hvilke stillinger personell skal avkreves politiattest, jf. høringsuttalelsen fra bl.a. Legeforeningen”. Pr. i dag foreligger det ikke forskrift på dette området.

Helsepersonell i privat virksomhet/meldeplikt

Private tjenesteytere vil ikke ha noen arbeidsgiver som kan avkreve dem politiattest, men etter helsepersonelloven § 18 første ledd har de meldeplikt til kommune eller regionalt helseforetak ved etablering av privat virksomhet. Helsepersonell som skal yte tjenester til barn eller personer med utviklingshemming har etter helsepersonelloven § 18 annet ledd plikt til å vedlegge meldingen politiattest som nevnt i § 20 a.

Helsepersonell i privat praksis må som hovedregel fremlegge politiattest med mindre det er helt klart at de ikke skal tilby helsehjelp til barn eller utviklingshemmede, for eksempel på grunn av arbeidsområde eller spesialitet. Privatpraktiserende spesialister som har barn og unge som pasienter vil normalt være omfattet. Forarbeidene nevner som eksempel spesialister innen øye, hud, øre-nese-hals og gynekologi.  

Krav til politiattesten

Politiattesten skal i henhold til helsepersonelloven § 20 a annet ledd vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser og barnepornografi. Det følger av forarbeidene at en siktelse eller tiltale bare skal tas med så lenge straffesaken ikke er avgjort.

Politiattesten omfatter følgende bestemmelser i straffeloven:

  • § 192 (voldtekt)
  • § 193 (seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold),
  • § 194 (seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller i politiet eller i institusjon under barnevernet og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt),
  • § 195 (seksuell omgang med barn under 14 år),
  • § 196 (seksuell omgang med barn under 16 år),
  • § 197 (seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, biologiske og adopterte etterkommere),
  • § 199 (seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt),
  • § 200 annet ledd (seksuell handling med barn under 16 år),
  • § 201 bokstav c (seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd i nærvær av eller overfor barn under 16 år),
  • § 203 (seksuell omgang eller handling med en person under 18 år mot vederlag) og
  • § 204a (barnepornografi).

Attesten skal være uttømmende og ikke eldre enn tre måneder.

Konsekvenser av anmerkninger på politiattest

Det følger av hpl § 20 a 3. ledd at ”den som er ilagt forelegg eller dømt for overtredelser som nevnt i annet ledd, er utelukket fra å yte helsehjelp til barn eller personer med utviklingshemming”. Lovbestemmelsen gir uttrykk for at merknader på politiattest om at søker er ilagt forelegg eller dømt for seksuelle overgrep mot barn eller utviklingshemmede, ikke er forenlig med å inneha stilling hvor man yter helsetjenester eller sosiale tjenester til disse persongruppene.

Bestemmelsen innebærer at kommuner og regionale helseforetak ikke kan inngå avtaler med personell med anmerkninger på sin politiattest, dersom avtalen innebærer at det skal ytes helse- eller sosialtjenester til barn eller utviklingshemmede.

Lenker

Ot. prp. nr. 86 (2005-2006) Om lov om endringer i helsepersonelloven, sosialtjenesteloven og i enkelte andre lover

Rundskriv fra Sosial- og helsedirektoratet av 6. mars 2007 om nytt lovkrav om politiattest for helsepersonell og sosialpersonell i visse typer stillinger.