Hva gjør du når det har skjedd en uheldig hendelse?

Uheldige hendelser er definert som et utilsiktet og uønsket resultat.

De er hyppige i alle deler av helsetjenesten. Av og til går det galt, og det er måten dette blir håndtert på som avgjør om det blir en hendelse pasienten kan akseptere og helsepersonellet kan lære av. Her finner du anbefalinger for hvordan du skal opptre, og hvilke meldeplikter som kan utløses.

Sørg for god dialog med pasient/pårørende, og beklag dersom det er grunnlag for det.

Pasienter og pårørende er gjerne i en sårbar situasjon, med sterke følelser når uønskede hendelser oppstår. Dersom de ikke føler seg ivaretatt og hørt, kan de bli utrygge på om det medisinske har vært godt nok. Slik kan det oppstå tvil og mistillit til helsepersonell og helsehjelpen, forventningene blir urealistiske, kommunikasjonen låser seg. Dette vanskeliggjør situasjonen for alle involverte. Sørg for god dialog med de involverte, vær åpen og ærlig om hendelsen og beklag dersom det er grunnlag for det.  

Praktiser åpenhet

Vær åpen og ærlig om hva som har skjedd, og hva som kan ha vært årsaken til det. Åpenhet om feil, at det etableres gode meldesystemer og at det er tett og god dialog mellom pasient og helsepersonell, også om feil, er avgjørende for læring og for kvalitetssikring.

Det er viktig å skape trygghet for å melde fra om feil, og ansvaret for oppfølgning av uønskede hendelser bør primært ligge hos arbeidsgivere og ledere i helsetjenesten.

Legeforeningen mener at det er helt sentralt at det arbeides for en kulturendring på dette området, med åpenhet om at skader og uønskede hendelser kan oppstå, og hvor ledelsen har et aktivt forhold til systematisk pasientsikkerhetsarbeid. Videre at pasientene involveres i arbeidet, og at virksomheter har rutiner for god håndtering av pasient/pårørende når uheldige hendelser oppstår.

Informasjonsplikt om skaden og om Norsk pasientskadeerstatning

Pasienten skal informeres om oppståtte skader og komplikasjoner. Dette er understreket i pasientrettighetsloven. Informasjonsansvaret inntrer når helsepersonellet blir kjent med forholdet, og er knyttet til helsehjelpssituasjonen og umiddelbar ettertid. Pasienten skal, så langt det er mulig, informeres om dersom legen eller annet helsepersonell oppdager at pasienten kan ha blitt påført skade som følge av helsehjelpen. Informasjonsplikten omfatter også klageretten og adgangen til å søke erstatning fra Norsk Pasientskadeerstatning. Pasientskadeerstatningsloven gjelder for skader voldt i Norge, og dessuten for skader voldt ved helsetjenester i utlandet når denne er helt eller delvis bekostet av det offentlige.

Særskilt om opplysninger etter en persons død

Hovedregelen er at taushetsplikten også gjelder etter at brukeren eller pasienten er død. Det finnes imidlertid enkelte særskilte unntak fra taushetsplikten etter pasienters død. Unntakene er:

Meldeplikt om dødsfall er regulert i helsepersonelloven § 36. Det skal gis en erklæring om dødsfall på et eget skjema. Dersom en person dør hjemme eller i kommunehelsetjenesten (og ikke i sykehus), skal den legen som har gitt slik erklæring, eller som har gitt helsehjelp til personen før han eller hun døde, dessuten gi kommunelegen nødvendige opplysninger om dødsårsaken. Kommunelegen skal på sin side gi opplysningene videre til dødsårsaksregisteret. Dersom det er grunn til å tro at dødsfallet var unaturlig, skal legen melde fra til politiet. Hva som er unaturlig, er nærmere omtalt i en egen forskrift. 

Personell som har viktig informasjon om dødsfallet, som den som har ansvaret for oppfølgningen av pasienten i sykehjem eller i en aldersbolig, skal gi informasjonen til den lege som vurderer den døde pasienten.

Kontakt Legeforeningens jurister

Legeforeningens sekretariat har spesialister på jus for leger, det vil si i de rettsområder og rammebetingelser som gjelder for utøvelse av legeyrket. Det gis bistand til enkeltmedlemmer og tillitsvalgte. Ta kontakt for råd, fortrinnsvis på et tidlig stadium.

Noen aktuelle meldeplikter

Meldeplikt til politiet ved unaturlige dødsfall, jf. helsepersonelloven § 36

Lege som i tjenesten blir kjent med et dødsfall som han antar er unaturlig, skal i tillegg til erklæringen om dødsfall som skal gis til dødsårsaksregisteret, gi en melding til politiet.

Meldeplikten gjelder i første omgang bare det objektive faktum at legen antar at det foreligger et unaturlig dødsfall. Det vil i hovedsak være dødsfall som ikke er ventet, eller som fremstår som påvirket av andre forhold enn resultatet av vedkommendes helsetilstand. Kriteriene for å melde må sees i sammenheng med formålet, og at det er politiet man melder til. Meldeplikten tar sikte på å fange opp situasjoner hvor det mistenkes at dødsfallet skyldes en straffbar handling. Dette vil oftest være dødsfall som skjer utenfor helseinstitusjon, og hvor det mistenkes drap, men det kan også inntre i forbindelse med helsehjelp, for eksempel i forbindelse med et kirurgisk inngrep eller bruk av legemidler.

Dersom politiet beslutter å etterforske saken, er det i bestemmelsen forutsatt at legen må bidra med informasjon, dersom retten etterspør opplysninger. Legen plikter ikke å forklare seg for politiet, men det må forutsettes at han har en rett til det. Opphevelsen av taushetsplikten går ikke lengre enn de opplysningene som er relevante og av betydning for saken.

Melding om betydelig personskade, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-3

Sosial- og helsedirektoratet ved feil, skader, uhell, eller svikt ved medisinsk utstyr

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ved hendelser med elektromedisinsk utstyr

Statens strålevern ved hendelser med røntgen-, billeddannende og stråleterapeutisk utstyr som kan ha ført til at pasienter, personale eller andre er påført betydelige høyere stråledoser enn ved normal planlagt bruk

Blodbanken ved hendelser som skal meldes til hemovigilanssystemet

RELIS (regionale legemiddelsentre) ved bivirkninger av legemidler 

Utbrudd av smittsomme sykdommer til Folkehelseinstituttet