Helprivat virksomhet – leger uten offentlig driftsavtale

Leger som driver privat praksis uten driftsavtale betegnes ofte som helprivate leger. For denne gruppens virksomhet gjelder ikke sentrale rammeavtaler, eller den regulering som knytter seg til driftsavtalesystemet.

Det kreves som utgangspunkt ingen konsesjon eller tillatelse for å starte helprivat legevirksomhet, men virksomheten vil likevel være regulert av generelle næringslovgivning, og lovgivning knyttet til det å drive helsetjenester. Her gjennomgår vi en del av det relevante lovverket. Gjennomgangen er ikke ment å være uttømmende.

Oppstart av privat praksis

  • Hovedkravet om at legen har autorisasjon gjelder også for leger som skal drive helt privat virksomhet som innebærer helsehjelp.
  • Helsepersonelloven er overordnet regelverk for alle som tilbyr helsetjenester, og av de sentrale bestemmelser i loven er kravet som stilles til forsvarlighet i § 4. Etter denne bestemmelsen skal helsepersonellet utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Denne bestemmelsen knytter seg til hver enkelt helsepersonell. Driver man virksomhet, vil også lovens § 16 få anvendelse. Her stilles krav til at virksomheten organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, herunder forsvarlighetskravet i § 4.
  • I henhold til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester §5-7 skal kommunen motta og registrere meldinger om helsepersonell som skal arbeide i kommunen. Det vil si at du må melde fra til kommunen om at du starter helsevirksomhet.
  • Som næringsdrivende må du som regel registrere deg i Brønnøysundregisteret slik at du får et organisasjonsnummer. Hvilke regler som vil gjelde for selve organiseringen av virksomheten vil komme an på hvilken organisasjonsform du velger, se www.brreg.no for nærmere informasjon.
  • Informasjon om ulike typer selskapsorganisering finner du her. Dette er uavhengig av om man driver helprivat eller med tilskudd fra stat eller kommune.

Regelverk knyttet til rollen som arbeidsgiver

Dersom det er ansatte i virksomheten, plikter legen som arbeidsgiver å sette seg inn i og følge arbeidsmiljøloven. Særlig viktig er kravet til arbeidsavtale, arbeidsmiljø, arbeidstid, vernereglene ved oppsigelse mv.

  • Arbeidsmiljøloven § 3-5 pålegger arbeidsgiver plikt til å gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.(HMS)
  • De fleste virksomheter som har ansatte vil ha plikt til å føre internkontroll med helse-, miljø og sikkerhet. Vi viser til egen forskrift om internkontroll for sosial- og helsetjenesten som pålegger virksomheten å ha systemer for oppfølging av de lovkrav som gjelder. Forskriften finner du på www.lovdata.no.
  • Helsetjenesten er en av de bransjer som omfattes av ”Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste” av 11. februar 2009. Det betyr at allmennlege- og spesialistpraksiser som hovedregel må ha en bedriftshelsetjeneste.
  • Videre vil alle ansatte som har mer enn 20 % stilling ha rett på tjenestepensjon, jf lov om obligatorisk tjenestepensjon. Her har Legeforeningen avtale med Vital. For nærmere informasjon om avtalen med Vital kan du kontakte SOP på sop@legeforeningen.no eller på telefon 23 10 92 09 eller 23 10 92 07.
  • Offentlig godkjente sykepleiere har en lovbestemt rett til pensjon gjennom lov om pensjonsordning for sykepleiere. Det er KLP forsikring som administrerer denne ordningen.

Forsikring

  • I henhold til pasientskadeloven har Norsk pasientskadeerstatning (NPE) også ansvaret for pasientskader voldt utenfor offentlig helsetjeneste. Alle kostnader ved å innlemme privat sektor i pasientskadeordningen skal finansieres av privat sektor selv gjennom tilskudd til NPE. For mer informasjon om melde- og tilskuddsplikt, se NPEs nettsider.
  • Legeforeningen anbefaler sine medlemmer å tegne ansvarsforsikringen som Legeforeningen har forhandlet frem. Denne dekker noen former for erstatninger som ikke dekkes av NPE, f.eks oppreisningserstatning, ø-hjelp i utlandet mm.

Organisering og lokale

  • Som nevnt ovenfor er det i helsepersonelloven § 16 et krav om at den virksomhet som yter helsetjeneste skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter. Manglende rutiner og organisering av arbeidet kan utgjøre brudd på denne bestemmelsen, og sanksjonsbestemmelsene i loven kan få anvendelse.
  • Det stilles ingen konkrete lovkrav til utformingen av lokaler til bruk i privat helsetjeneste. Helsepersonellovens krav til forsvarlig virksomhet vil imidlertid også gjelde her. Lokalene må innredes slik at pasientopplysninger ikke spres, for eksempel lydtette vegger, og forsvarlighetskravet setter blant annet krav til hygiene.
  • Under planleggingen av lokalene bør man legge vekt på forhold som er av viktighet for arbeidsmiljøet til de ansatte, herunder sikkerheten til de som skal jobbe ved legekontoret. Arbeidsmiljølovens kapittel 4 regulerer krav til arbeidsmiljøet.
  • Krav til universell utforming er regulert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 9. Loven gjelder virksomheter som retter seg mot allmennheten, noe som normalt vil gjelder for virksomhet som driver med helsetjenester. Med kravet menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. Dette innebærer at alle pasientene skal ha lik tilgang til legekontoret, herunder adgang til toalett. Kravet stilles først og fremst for nybygg, men det kan gis pålegg også til eksisterende virksomheter. Ve leie av lokaler er det leietaker (den som driver virksomheten) som har ansvaret for å oppfylle kravet, om man ikke har avtalt noe annet i leieavtalen.

Markedsføring og konkurransebegrensninger

  • Når det gjelder markedsføring stilles det særskilte krav i helsepersonelloven § 13. Det følger av denne bestemmelsen at markedsføringen skal være forsvarlig, nøktern og saklig.
  • Eventuelle konkurransebegresninger som følger av andre ansettelsesforhold må avklares.

Refusjon og rekvireringsrett

  • For ordens skyld minner vi om at den som driver helt privat praksis ikke har rett på refusjon fra folketrygden, noe som innebærer at pasientene må betale all behandling selv.
  • Informasjon om egenbetaling og priser bør være tydelig og lett tilgjengelig.
  • Retten til å utstede sykemeldinger er uavhengig av legens øvrige rettigheter til trygderefusjon. Så lenge man innehar autorisasjon/lisens vil man som lege kunne utstede sykmeldinger uten offentlig avtale. Honorar for dette betales etter forskrift fastsatt av NAV, såkalte L-takster. Disse gjelder også for leger i helprivat virksomhet
  • Legers rekvireringsrett følger av helsepersonelloven § 11. I utgangspunktet har leger med autorisasjon en generell rett til å rekvirere legemidler. Retten er ikke knyttet til avtale om driftstilskudd el.lign. Retten til å rekvirere legemidler omfatter også rett til å forskrive legemidler på blå resept etter den såkalte blåreseptforskriften.

Mer om emnene