Selskapsforhold

Ved etablering av privat legepraksis ønsker mange å organisere virksomhet i et selskap. De forskjellige selskapsformene innebærer forskjellige rettigheter og muligheter samtidig som de medfører forskjellige plikter for selskapsdeltakerne.

Ønsker man å drive sin virksomhet i selskapsform finnes det flere forskjellige muligheter å velge mellom, herunder allment aksjeselskap (ASA), aksjeselskap (AS), ansvarlig selskap (ANS), ansvarlig selskap med delt ansvar (DA) og kommandittselskap (KS). De forskjellige selskapsformene gir forskjellige rettigheter og muligheter samtidig som de medfører forskjellige plikter for selskapsdeltakerne.

Verken regelverket knyttet til fastlegeordningene eller reglverket for avtalespesialistene sier noe om organsiering av virksomheten. Det avgjørende er at de plikter som følger av lov, forskrift og avtaler med henholdsvis kommune og RHF i varetas.

Valg av selskapsform beror på en hensiktsmessighetsvurdering ut fra flere hensyn. Det kan derfor ikke gis noe generelt råd om den ene eller den andre selskapsformen er å foretrekke. Dette avhenger blant annet av formålet og planene med selskapet og av de involverte selskapsdeltakeres individuelle ønsker og behov.

Ved etablering av privat legepraksis i selskapsform står valget oftest mellom selskapsformene AS, ANS og DA. Sjeldent faller valget på å drive sin virksomhet i form av ASA idet denne selskapformen vanligvis velges der børsnotering er aktuelt. Enkelte leger har valgt å drive sin legevirksomhet i form av et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF). Her er hovedselskapet registrert i utlandet og underlagt utenlandsk rett, mens filial er hjemmehørende i Norge og regnsskapspliktig her. Etablering av NUF fordrer kjennskap til hvilke krav som stilles i selskaps-, regnskaps- og skattelovgivning i hovedselskapets registreringsland og en bør være varsom etablering av et slik selskapsform.

Som nevnt avgjøres valget av selskapsform for sin virksomhet av individuelle forhold, men det er mulig å peke på noen generelle forhold som det er vanlig å legge vekt på ved valg av selskapsform for sin virksomhet. Disse forhold er:

• Krav til minstekapital

• Heftelse i forhold til selskapets kreditorer (økonomisk risiko)

• Administrasjonsbehov

• Regnskaps- og skattemessige forhold og konsekvenser

Ikke sjeldent vil det være de skattemessige forhold/konsekvenser som ultimativt avgjør valget av selskapsform, og under alle omstendigheter er det viktig at man på forhånd er kjent med de skattemessige konsekvenser av den selskapsform som velges.

Det er også viktig å være klar over at valget av selskapsform kan ha betydning for ytelser ved avbrudd i praksis som skyldes sykdom, fødsels- eller adopsjonsstønad og barnets sykdom (SOPs avbryddsytelser). Det samme gjelder for tjenestepensjonsordning. Sparesatser for tjenestepensjonsordningen avhenger av hva slags juridisk enhet legen driver virksomheten i. Se nærmere https://www.storebrand.no/web/legefor.nsf/Pages/priseksempel.html

I det følgende gis en kort beskrivelse av de selskapsrettslige forholdene for hver av selskapstypene AS, ANS og DA.

Aksjeselskap – AS

Ved etablering av et AS skal det som minimum innskytes en samlet aksjekapital på kr. 30.000 fordelt på én eller flere aksjer. Utgifter i forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet, f.eks. bistand fra advokat, registreringsavgifter, mv, kan dekkes med den innskutte aksjekapitalen. Det er intet krav om at aksjekapitalen til enhver tid må være til stede i selskapet. Imidlertid stiller aksjeloven krav om at selskapets egenkapital (selskapets nettoformue) må være forsvarlig ut fra risikoen og omfanget av virksomheten. Egenkapitalen til selskapet skal heller ikke være mindre enn halvparten av aksjekapitalen.

Aksjekapitalen, som betales inn i selskapet av selskapets eiere (aksjonærene) enten i form av penger eller andre verdier (driftsmidler som skal brukes i næringsvirksomhet, for eksempel datautstyr, møbler, bil som er taksert av en offentlig godkjent takstmann) er kreditorenes sikkerhet for at selskapet kan betale sine økonomiske forpliktelser. Aksjonærene har derimot som utgangspunkt ikke noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser i forhold til selskapets kreditorer. Kreditorene kan kun forholde seg til selskapet, og kan ikke gå på aksjonærenes personlige formue selv om selskapet ikke kan betale sine økonomiske forpliktelser. Kreditorene må derfor forsøke å inndrive sitt tilgodehavende fra selskapet, for eksempel ved å inngi konkursbegjæring og søke fyllestgjørelse i aksjekapitalen. Aksjonærenes økonomiske risiko er derfor som utgangspunkt begrenset til det beløpet de hver for seg har innskudd som aksjekapital i selskapet.

Selskapsformen AS er detaljert regulert i aksjeloven, som blant annet stiller omfattende krav til selskapets organisasjon og forvaltning. For eksempel er det krav om at selskapet både skal ha styre og daglig leder, og loven inneholder detaljert regulering av oppgavefordelingen mellom og saksbehandlingen i disse ledelsesorganene. Aksjeloven inneholder også detaljerte regler om selskapskapitalen, om aksjene, om generalforsamlingen, om representasjon av selskapet, om revisor samt om utbytte og annen anvendelse av selskapets midler. Forsvarlig drift av et AS krever således at det brukes ganske mye tid på formell administrasjon av selskapet, og særlig for selskapets ledelse, men også for aksjonærene, er det mange regler man bør sette seg grundig inn i. Dersom man på et legekontor ønsker å bruke minst mulig tid på administrative forhold, er dette noe som taler for å velge en annen selskapsform enn AS.

Ansvarlig selskap – ANS

I motsetning til aksjeloven stiller selskapsloven ikke krav om en vis minimumskapital i et ANS. Et ANS kan derfor stiftes uten at selskapets eiere samtidig betaler inn penger eller andre verdier i selskapet.

Til gjengjeld hefter hver enkelt selskapsdeltaker solidarisk, ubegrenset og med hele sin personlige formue overfor selskapets kreditorer for hele selskapets gjeld. Det betyr at dersom selskapet som sådan ikke evner å betale sin gjeld til kreditorene, så kan kreditorene henvende seg til hvem som helst av selskapsdeltakerne og kreve at vedkommende betaler hele gjelden med sin personlige formue. Kreditorene velger selv hvem av flere selskapsdeltakere de vil avkreve betaling, og de bestemmer selv om de vil avkreve vedkommende betaling for hele eller deler av gjelden. Når en selskapsdeltaker av egen formue har betalt hele eller deler av selskapets gjeld til selskapets kreditorer, er det opp til denne selskapsdeltakeren selv å innkreve forholdsmessig betaling fra de øvrige selskapsdeltakere (regress). I et ANS er den enkelte selskapsdeltakers økonomiske risiko således helt ubegrenset.

Selskapsloven er mindre detaljert enn aksjeloven, og inneholder langt færre formelle krav til organisasjon og forvaltning av selskapet. Eksempelvis er det ikke noe krav at selskapet både har et styre og en daglig leder. Det er derfor vesentlig mindre administrasjon knyttet til drift av et ANS. Dette fritar dog ikke selskapets ledelse (styre og/eller daglig leder) og eiere fra å sette seg grundig inn i de formelle kravene som faktisk stilles, blant til selskapets øverste myndighet (selskapsmøtet), ledelsen og representasjon av selskapet.

Ansvarlig selskap med delt ansvar – DA

Et DA reguleres i hovedsak på samme måte som et ANS, dog med den viktige forskjell at hver enkelt selskapsdeltakers heftelse i forhold til selskapets kreditorer er begrenset til en bestemt andel av selskapets samlede gjeld. Selskapets kreditorer kan således ikke avkreve den enkelte selskapsdeltaker betaling for hele selskapets gjeld. Selskapsdeltakerne kan dog kun påberope seg denne heftelsesbegrensning, dersom det uttrykkelig fremgår av selskapsavtalen hvor stor andel den enkelte selskapsdeltaker hefter for. Dette angis vanligvis i brøk- eller prosentdeler. I et DA er den enkelte selskapsdeltakers økonomiske risiko således beløpsmessig ubegrenset, men forholdsmessig begrenset til en bestemt andel av den samlede gjeld.

I relasjon til krav om minimumskapital og administrasjonsbehov gjelder det samme som anført vedrørende selskapsformen ANS.