Stillingsalternativer for leger som ønsker å drive forskning (Forskningshåndboken - OUS)

Innholdet i artikkelen er hentet fra Forskningshåndboken (OUS).

Det finnes flere stillingsalternativer for helsepersonell som ønsker å drive forskning:

  • Full klinisk stilling og forskningsarbeide "på si". Dette er prøvd av mange, men vanskelig, og medfører ofte å benytte mesteparten av fritiden.
  • Frikjøp av klinisk tid: Lokale muligheter, fordypningsstillinger, stipend, både lokalt fra sykehusene og fra de regionale helseforetakene.
  • Fullt forskningsstipend (se kap. 11): For leger innebærer dette ofte en reduksjon av inntekt i forhold til vaktbærende legearbeid. Noen kompenserer for den økonomiske forskjellen med ekstra vakter.

Mulige forskningsstillinger etter doktorgrad:

  • Postdoktorale stipender (fra 1-3 år) fra universitetene, Norges forskningsråd (se kap. 11), fra helseforetak og evt. fra sykehusene.
  • Amanuensisstillinger (krever en del studentundervisning).
  • Kvalifiseringsstipender/ karrierestipender ved universitetene (oftest 3 år) for å kvalifisere seg til professorater.
  • Professor II: Vanligvis 20-50% stilling, der denne tiden er delt mellom forskning og undervisning. Dette kan endres med ulik stillingsfordeling mellom klinikk og professorat.
  • Professor I: Fulltids professorat, hovedvekt på forskning og tilrettelegging av forskning for andre. Det er ikke uvanlig med mulighet for 10-30% klinisk arbeid gjennom en bistilling i et helseforetak, men dette varierer.

Det er få stillinger for forskere mellom post-dok-nivå (åremål) og professorater på universitetene og universitetssykehusene. Videre er det få professor I-stillinger, og begrenset antall professor II-stillinger. Man kan være kompetent som professor uten at ledige professorater foreligger. Det ligger utfordringer for sykehusene og for universitetene i å tilrettelegge forskerstillinger for dyktige forskere på nivåene etter fullført doktorgrad, og ikke minst å sikre god forskningsaktivitet blant professorene.