MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Per 25. september 2017 er 30 036 leger og 4 473 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 34 509 medlemmer. 

Av disse medlemmene er 3 793 pensjonister inkl. uføre og alle som er 70 år og eldre, herav 3 030 som er registrert som alderspensjonister og 210 som er registrert som fullt uføre. Vi har registrert 87 delvis uføre, og 73 av disse regnes som yrkesaktive.

I Legeforeningens legeregister har vi registert 3 178 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,4 % kvinner) og 50 493 nålevende leger, hvorav 31 223 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 30 343 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege), hvorav 27 732 er under 70 år, og av disse regner vi 27 286 som yrkesaktive.

Det sistnevnte tilsvarer 194 innbyggere per lege, eller 5,16 leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har klart flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge.

Av de 27 286 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 26 058 eller 95,5 % medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister (96,3 % blant kvinner og 94,7 % blant menn). 49,8 % er kvinner (50,3 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,6 år for kvinner (median 39,5 år) og 47,2 år for menn (median 45,9 år), totalt 44,4 år (median 42,4 år).

SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2016 med 27 519 leger i arbeidsstyrken, hvorav 141 arbeidsledige leger (herav 7 spesialister). Dersom vi sammenligner dette med de 26 058 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens register, betyr dette at 94,7 % av legene i arbeidsstyrken i Norge er medlemmer av Legeforeningen. Dersom vi sammenligner våre 25 141 yrkesaktive legemedlemmer under 67 år i Norge med SSBs tall for 25 625 sysselsatte leger i arbeidsstyrken under 67 år, betyr dette at 98,1 % av disse legene er medlemmer av Legeforeningen. Dette er nok for høyt regnet, ettersom Legeforeningens tall er helt oppdaterte per 25. september 2017, mens SSBs tall gjelder per 4. kvartal 2016. I Legeforeningens legeregister har vi registrert 77 arbeidsledige leger under 67 år i Norge, mens SSB har 141, og 40 av de 79 vi har registrert i Legeforeningen har fått norsk eksamen og/eller norsk autorisasjon i årene 2008- 2014, bare fire med senere autorisasjon.

I tillegg til de 95,5 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister, er 3,6 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 971), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge (n = 257 står registrert norsk adresse, men har aldri vært medlemmer), men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som ikke er medlemmer og som er i Norge.

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 46,3 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 50,3 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge), 67,1 % kvinner blant medisinstudentene og totalt 49,0 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen.

Blant alle yrkesaktive legemedlemmer under 70 år er kvinneandelen 50,2 % (94 flere kvinner enn menn), litt høyere i Norge med 50,3 % (av totalt 26 016 antatt yrkesaktive  legemedlemmer under 70 år i Norge, 152 flere kvinner enn menn), enn i utlandet.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger Yngre legers forening med 9 981 medlemmer (+ 64 assosierte), Norsk overlegeforening med 9 788 medlemmer (+ 53 assosierte) og Allmennlegeforeningen med 6 522 medlemmer (+ 48 assosierte) per 25. september 2017. 

Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 438 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 160 og Akershus med 2 797 medlemmer).

De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 405 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 328 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 205 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 490 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 424 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 211 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 123 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 029 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 000 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 697 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 726 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 24 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 31 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk barnekirurgisk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin og to i Norsk cardiologisk selskap) som assosierte medlemmer.

De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 554 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 461 medlemmer, inkludert åtte studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 237 medlemmer og Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 228 medlemmer.Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet og i Norsk selskap for akuttmedisin, sistnevnte med tre studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 21 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 583 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen. Evt medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 25. september 2017. Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (dette finnes kun i yrkesforeningene og i fagmedisinske foreninger, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening). Du finner detaljert medlemsstatistikk for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste underforening, med detaljert medlemsstatistikk.

Per 22. september 2017 er det totalt 67,1 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 69,8 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Bergen med 70,9 og nest høyest i Oslo med 70,7 %) og 60,9 % kvinner i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,3 %, i Ungarn med 64,8 %, i Danmark med 64,9 % og i Slovakia med 64,7 %).

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 4. september 2017 85,1 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Bergen med 96,3 % og nest høyest i Tromsø med 95,7 %), 50,1 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 79,6 %), og totalt 68,3 % medlemmer. Medlemsandelen er senere noe redusert i Tromsø og i utlandet.

I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år, og siden har kvinneandelen per juli 2017 økt til 51,8 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, hvor det per juli 2017 var 52,4 % kvinner blant totalt ca 20 030 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,0 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 56,4 % kvinner), leger i staten (44,0 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (samlet sett 42,2 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant privatpraktiserende (næringsdrivende) spesialister med 34,9 % og blant avtaleløse privatpraktiserende (helprivate) allmennleger med 40,1 % .

Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er omtrent like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som ble gitt i 2016 samlet sett, med et klart kvinneflertall på 53,3 % for de 867 nye spesialistgodkjenningene som ble gitt etter norske regler i 2016. For konverteringene fra Norden/EU/EØS derimot, er det bare ca 33 % kvinner for spesialistgodkjenningene gitt i 2016 (usikkert pga manglende registrering av kjønn i HDIRs helsepersonellregister som følge av manglende norsk fødselsnummer).

Det har ennå ikke vært kvinneflertall for samtlige nye spesialistgodkjenninger i løpet av noe enkeltår, men dette ligger svært nær 50 % i 2016 og i 2017 totalt sett. Dersom vi ser bort fra konverteringene fra Norden/EU/EØS (hvor kvinneandelen er lav), var det i 2013 vært godkjent omtrent like mange kvinner som menn (to flere kvinner enn menn i 2013), mens det alle år siden 2014 har vært et klart kvinneflertall for spesialistgodkjenninger etter NORSKE regler (dvs ekskl konverteringene), med 50,7 % kvinner for spesialistgodkjenninger gitt i 2014, 50,9 % for spesialistgodkjenningene i 2015, 53,3 % for spesialistgodkjenningene i 2016 og 53,5 % for spesialistgodkjenningene så langt i 2017. Totalt sett er det nesten like mange kvinner som menn blant samtlige nye spesialistgodkjenninger i 2016 og så langt i 2017 inkl. konverteringene fra Norden/EU/EØS, men det er usikkerhet om dette pga manglende registrering av kjønn i helsepersonellregisteret for enkelte spesialister som mangler norsk fødselsnummer, blant konverteringene.

Av de totalt 1 753 legene vi har registrert med autorisasjon i 2015, er det per 6. august 2017 totalt 1 141 medlemmer og i tillegg 86 tidligere medlemmer, og blant disse 1 224 legene er kvinneandelen 60,4 %. Av disse 1 227 legene med autorisasjon i 2015 er akkurat halvparten utdannet i Norge (n = 613), mens det er nesten ingen som er utdannet i Norge blant leger som aldri har vært medlemmer (n = 5), og bare 27,9 % (n = 24) blant tidligere medlemmer. Blant disse 1 227 legene er det minst 16,7 % utenlandske statsborgere (n = 206), flest fra Danmark (26, hvorav ingen med eksamen fra Norge og 22 med eksamen fra Danmark), Sverige (20, hvorav 5 med eksmen fra Norge og 6 med eksamen fra Sverige), Tyskland (17, hvorav 16 med eksamen fra Tyskland), Russland (17, hvorav 1 med eksamen fra Norge og 10 med eksamen fra Russland), Serbia (11), Polen (10, hvorav 7 med eksamen fra Polen), Storbritannia (8), Nederland (7), Ungarn (7), Pakistan (6) og Romania (5) og Kroatia (5). Dette er ikke helt sammenfallende med eksamensland, ettersom det blant de 206 nåværende og tidligere medlemmene med autorisasjon i 2015 og utenlandsk statsborgerskap, er flest med eksamen fra Norge (30), Danmark (28), Tyskland (17), Russland (15), Polen (14), Serbia (14), Ungarn (10), Romania (7), Nederland (6), Sverige (6), Litauen, Bosnia Hercegovina og Ukraina (5 hver).

Dersom vi avgrenser dette til norske statsborgere, er det 1 021 nåværende og tidligere medlemmer, og kvinneandelen blant disse er 61,4 %. Blant disse er det 583 (57,1 %) med eksamen fra Norge (65,5 % kvinner) og 438 med eksamen fra utlandet (55,9 % kvinner), flest fra Polen (178), Ungarn (72), Slovakia (52) og Danmark (33). 

Vi har totalt 979 medlemmer og 49 tidligere medlemmer registrert med avsluttende medisinsk eksamen i 2015 registrert så langt, totalt 1 028. Dette er trolig er en underrapportering, og vi mangler dessuten data for de som ikke har vært medlemmer av Legeforeningen. Vi bruker derfor gjerne heller tallene for autorisasjon i 2015. Men av disse 1 028 er det 103 som per juli 2017 fortsatt ikke har norsk autorisasjon, mens 629 har autorisasjon fra 2015, 150 fra 2016 og 139 så langt i 2017. Av alle disse 1 028 er 575 registrert med cand.med. eksamen fra Norge (55,9 %), ellers er det flest med eksamen fra Polen (196), Ungarn (76), Slovakia (52), Danmark (44), Tsjekkia (19), Latvia (16), Tyskland (13) og Romania (12).

Ser vi kun på norske statsborgere som er nåværende eller tidligere medlemmer av Legeforeningen, har vi årskull på ca 950-1100 totalt for Norge og utlandet hvert år etter 2009, både regnet etter registrert eksamensår (foreløpig 964 for 2015 og 917 for 2016), og etter autorisasjonsår siden 2012*. I tillegg til disse tallene for nåværende eller tidligere medlemmer som er nevnt her, er det et betydelig antall utenlandske statsborgere som ikke er medlemmer av Legeforeningen, som hvert år får norsk autorisasjon som lege, hvorav mange trolig ikke arbeider i Norge over lengre tid, men det er også mange utenlandske leger som blir innmeldt i Legeforeningen en tid etter at de har fått norsk autorisasjon som lege, og som arbeider i Norge. Både for cand.med. år og autorisasjonsår er tallet for 2015 et av de høyeste noensinne*, mens tallet for 2016 foreløpig ligger litt lavere.

For autorisasjonene skyldes lavere tall for 2016 enn for 2017 at mange med norsk cand.med. eksamen i desember 2016 først er blitt registrert med autorisasjon i 2017, mens tilsvarende ikke var tilfellet året før. For alle med norsk cand.med. eksamen har vi derfor allerede per august 2017 registrert flere med norsk autoirsasjon i 2017 enn i 2016. For norske statsborgere med utenlandsk cand.med. eksamen i 2015 eller senere som først er registrert med autorisasjon i 2017, domineres dette per august 2017 av de som har eksamen fra Polen, samt et mindre antall fra Danmark og Romania. De som har avlagt eksamen i Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Latvia vil trolig i større grad registrert med norsk autorisasjon senere på høsten i 2017.

* Unntatt tallene for autorisasjon for 2013 og 2014, hvor tallene er langt høyere enn i årene både før og senere, pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien.

51,2 % eller 13 845 av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, og denne andelen er synkende på lang sikt for norske statsborgere. For utenlandske statsborgere er andelen spesialister høyere enn for norske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene utenom Norden, spesielt Tyskland og Litauen, samt utenfor EU er andelen høy for leger fra Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. Andelen spesialister er relativ lav blant leger fra Sverige og Danmark og blant leger fra land utenfor EU (med unntak av enkelte land som har en høy andel spesialister blant leger i Norge, spesielt Bosnia Hercegovina og Irak). 

Årsaken til nedgangen i andelen godkjente spesialister blant norske statsborgere er en økende andel yngre leger som ikke har rukket å bli godkjente spesialister ennå. I tillegg er det mange yngre leger som bruker lang tid før de får startet opp et spesialisteringsløp i den spesialiteten hvor de til slutt blir godkjent.

17,4 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge er utenlandske statsborgere (4 697 registrerte, inkludert 121 leger med ukjent statsborgerskap) (2 737 registrerte, eller 19,8 % blant godkjente spesialister, inkludert 58 med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (874), Sverige (747), Danmark (550), Polen (192), Serbia (166), Russland (158), Island (134), Nederland (129), Litauen (119), Ungarn (99), Irak (95), Storbritannia (85), Finland (69), Romania (67), Bosnia Hercegovina (65), India (59), Pakistan (57), Bulgaria (55) og USA (53). Øvrige nasjoner har mindre enn 50 yrkesaktive leger hver i Norge.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (681), Sverige (386), Danmark (277), Polen (126), Nederland (93), Litauen (88), Island (85), Ungarn (73), Serbia (69), Irak (63), Russland (61), Bosnia Hercegovina (49), Storbritannia (44), Finland (43), Bulgaria (42), Romania (32) og USA (30). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge.

Vi har per i dag totalt 1 138 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 689 fra land innenfor EU, blant annet 192 fra Polen, 119 fra Litauen og 99 fra Ungarn, samt totalt 158 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (67), Bulgaria (55) og Kroatia (39). 449 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 166 fra Serbia, 158 fra Russland, 65 fra Bosnia Hercegovina og 33 fra Ukraina. Leger fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 57,7 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere (657 spesialister, herav 456 fra land innenfor EU (blant annet 126 fra Polen, 88 fra Litauen, 73 fra Ungarn, 42 fra Bulgaria og 32 fra Romania) og 201 fra land utenfor EU (blant annet 69 fra Serbia, 61 fra Russland og 49 fra Bosnia Hercegovina).

4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlemsregister. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.