MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Per 16. januar 2018 er 30 166 leger og 4 833 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 34 999 medlemmer. Merk at disse tallene er foreløpige, og at endelige tall per årsskiftet vil være veldig mye lavere enn dette for medisinstudenter, litt lavere for legemedlemmer og vesentlig lavere for det totale medlemstallet pga utmeldinger per desember 2017 som følge av manglende kontingentbetaling.

Av disse medlemmene er 3 843 pensjonister inkl. uføre og alle som er 70 år og eldre, mens det er totalt 3 023 som er registrert som alderspensjonister (alder 62- 101 år) og 208 som er registrert som fullt uføre. Vi har registrert 87 delvis uføre, og 73 av disse regnes som yrkesaktive.

I Legeforeningens legeregister har vi registert 3 205 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,3 % kvinner) og 50 863 nålevende leger, hvorav 31 490 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 30 583 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege), hvorav 27 924 er under 70 år, og av disse regner vi 27 496 som yrkesaktive (50,1 % kvinner, 32 flere kvinner enn menn).

Det sistnevnte tilsvarer 192,4 innbyggere per lege, eller 5,2 leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har klart flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge.

Av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 26 259 eller 95,5 % medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister (96,3 % blant kvinner og 94,7 % blant menn). 50,1 % er kvinner (50,5 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,7 år for kvinner (median 39,6 år) og 47,2 år for menn (median 45,8 år), totalt 44,4 år (median 42,4 år). Disse medlemsandelene vil bli redusert når vi har registrert utmeldingene pga. manglende kontingentbetaling i 2017.

SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2016 med 27 519 leger i arbeidsstyrken, hvorav 141 arbeidsledige leger (herav 7 spesialister). Dersom vi sammenligner dette med de 26 213 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens register per 31.12. 2017, betyr dette at 95,3 % av legene i arbeidsstyrken i Norge er medlemmer av Legeforeningen. Dersom vi sammenligner våre 25 273 yrkesaktive legemedlemmer under 67 år i Norge med SSBs tall for 25 625 sysselsatte leger i arbeidsstyrken under 67 år, betyr dette at 98,6 % av disse legene er medlemmer av Legeforeningen. Dette er nok alt for høyt regnet, ettersom Legeforeningens tall gjelder per 31.12. 2017, mens SSBs tall er ett år eldre. I Legeforeningens legeregister har vi registrert 77 arbeidsledige leger under 67 år i Norge, mens SSB har 141, og 40 av de 77 vi har registrert i Legeforeningen har fått norsk eksamen og/eller norsk autorisasjon i årene 2008- 2014, bare fem med senere autorisasjon.

I tillegg til de 95,5 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister, er 3,6 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 981), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge (0,9 % eller n = 256 står registrert norsk adresse, men har aldri vært medlemmer), men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som ikke er medlemmer og som er i Norge.

Av de 82,6 % norske statsborgerne av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 69,0 % utdannet i Norge ifølge våre data, 15 684 av 22 715.

Av de 17,4 % utenlandske statsborgerne av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, er 6,9 % utdannet i Norge (som da kommer på fjerdeplass med 332 av 4 781) og 93,1 % utdannet i utlandet, 4 449 av 4 781.

Samlet sett er det dermed, uavhengig av statsborgerskap, 58,2 % av de 27 496 yrkesaktive legene under 70 år i Norge, som er utdannet i Norge, mens 41,8 % er utdannet i utlandet.

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 46,4 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 50,4 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge), 66,9 % kvinner blant medisinstudentene og totalt 49,2 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen.

Blant alle yrkesaktive legemedlemmer under 70 år er kvinneandelen 50,4 % (193 flere kvinner enn menn), litt høyere i Norge med 50,5 % (av totalt 26 259 antatt yrkesaktive  legemedlemmer under 70 år i Norge, 259 flere kvinner enn menn), enn i utlandet.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Norsk overlegeforening med 9 951 medlemmer (+ 54 assosierte), Yngre legers forening med 9 824 medlemmer (+ 63 assosierte), og Allmennlegeforeningen med 6 627 medlemmer (+ 47 assosierte) per 16. januar 2017. Endelige tall per årsskiftet vil kanskje vise litt høyere medlemstall for Yngre legers forening og litt lavere for øvrige yrkesforeninger.

Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 434 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 148 og Akershus med 2 835 medlemmer).

De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 630 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 409 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 249 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 514 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 450 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 246 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 141 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 061 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 021 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 712 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 730 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 25 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 33 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk barnekirurgisk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin og to i Norsk cardiologisk selskap) som assosierte medlemmer.

De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 552 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 474 medlemmer, inkludert åtte studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 245 medlemmer og Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 228 medlemmer. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet og i Norsk selskap for akuttmedisin, sistnevnte med tre studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 21 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 613 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen. Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 15. januar 2018, men alle medlemstall på denne siden kan altså bli korrigert i forhold til endelige medlemstall per årsskiftet. Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (dette finnes kun i yrkesforeningene og i fagmedisinske foreninger, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening). Du finner detaljert medlemsstatistikk for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste underforening, med detaljert medlemsstatistikk. 

Per 18. desember 2017 var det totalt 66,9 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 69,5 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Oslo med 70,6 % og nest høyest i Bergen med 70,4 %) og 62,2 % kvinner i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,1 %, i Slovakia med 67,7 %, i Danmark med 64,3 % og i Ungarn med 65,0 %).

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 7. desember 2017 ca 84 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Tromsø med 87,5 %, nest høyest i Bergen med 86,0 %, nest lavest ved NTNU med 85,6 % og lavest i Oslo med 79,8 %).

Ca 50 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen er medlemmer (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 76,9 %, mens det største studielandet, Polen, har 48,4 %).

Totalt er ca 68 % av medisinstudentene i Norge og utlandet medlemmer.

I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år, og siden har kvinneandelen per juli 2017 økt til 51,8 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, hvor det per juli 2017 var 52,4 % kvinner blant totalt ca 20 030 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,0 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 55,6 % kvinner), leger i staten (42,9 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (samlet sett 42,2 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant privatpraktiserende (næringsdrivende) spesialister med 34,9 % og blant avtaleløse privatpraktiserende (helprivate) allmennleger med 40,1 % .

Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er nesten like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som er gitt i 2017 samlet sett, 828 kvinner og 832 menn. Det er et klart kvinneflertall på 53,2 % for de 1 376 nye spesialistgodkjenningene som er gitt etter norske regler i 2017 (det totale antallet er trolig litt for høyt som følge av manglende registrering av overføringsland i HPR for spesialistgodkjenninger gitt etter 9.10.2017). For de 284 konverteringene fra Norden/EU/EØS derimot, er det bare 33,8 % kvinner for spesialistgodkjenningene gitt i 2017 (det totale antallet er trolig noe høyere av samme grunn som nevnt foran). 

Av de totalt 2 327 legene vi har registrert med autorisasjon i 2017, er det per 15. januar 2018 totalt 1 505 medlemmer (64,7 %) og i tillegg 98 tidligere medlemmer (4,2 %), og blant disse 1 603 legene (68,9 %) er kvinneandelen 59,3 %, mens det bare er 43,8 % kvinner blant leger med autorisasjon i 2017 som aldri har vært medlemmer av Legeforeningen.

Av alle disse 2 327 legene med norsk autorisasjon i 2017, er bare 29,3 % (681) utdannet i Norge, mens 23,9 % (555) er utdannet i Polen (se avsnittet nedenfor for forklaring på dette usedvanlig høye antallet). For norske statsborgere med utenlandsk cand.med. eksamen før 2017 og som først er registrert med norsk autorisasjon i 2017, domineres dette per januar 2018 av leger med eksamen fra Polen (n = 314). Deretter følger Danmark, Ungarn, Romania, Slovakia, Tyskland, Russland og Tsjekkia. 

For norske statsborgere med både utenlandsk cand.med. eksamen i 2017 og norsk autorisasjon i 2017, domineres også dette per januar 2018 av leger med eksamen fra Polen (n = 146). Deretter følger Ungarn, Slovakia, Tsjekkia og Latvia. 

For utenlandske statsborgere med norsk autorisasjon i 2017 (n = 873 inkl. leger med ukjent statsborgerskap) domineres dette av leger med eksamen fra Danmark (n = 116). Deretter følger Polen, Sverige, Russland og Serbia. For disse er fordelingen på statsborgerskap imidlertid noe annerledes enn fordelingen på utdanningsland. Dette domineres av leger med statsborgerskap fra Sverige (n = 190). Deretter følger Danmark (n = 105), Polen, Serbia og Russland. 

Antallet autorisasjoner i 2017 (n = 2327) er det høyeste noensinne, unntatt tallet for autorisasjon i 2013 (n = 2785), hvor tallet var særlig høyt pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien. For 2017 er det en tilsvarende endring for Polen som for Norge i 2013, som gjør at antallet leger med utdannelse fra Polen er spesielt høyt for autorisasjonene registrert totalt så langt i 2017, med hele 555 leger som har fått norsk autorisasjon, hvorav 463 med statsborgerskap fra Norge, 33 fra Sverige og 25 fra Polen (se også forklaringen ovenfor).

52,0 % eller 14 199 av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, og denne andelen er 50,5 % for norske statsborgere og 59,3 % for utenlandske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene, spesielt Tyskland og Litauen, samt land utenfor EU, som blant annet Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. For leger fra Sverige og Danmark er andelen spesialister omtrent som for norske statsborgere, mens andelen spesialister er høyere for leger fra Island og Finland, men det totale antallet er lavere fra disse landene.

SSB regner med flere innvandrere blant leger, enn antallet som er registrert som utenlandske statsborgere i Legeforeningens legeregister. De skriver i 2006 følgende: "Men også mer enn 5 000 legeårsverk, eller over 20 prosent av arbeidsinnsatsen for leger, ble utført av innvandrere". Denne forskjellen har trolig to mulige forklaringer: 1. En del av legene som SSB regner som "innvandrere" står registrert med norsk statsborgerskap i Legeforeningens legeregister og 2. Det er flere utenlandske leger som faktisk arbeider i Norge enn dem som står registrert med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. Dermed regner SSB trolig også med et noe høyere antall sysselsatte leger i Norge totalt sett enn hva vi har registrert som yrkesaktive leger med norsk adresse i Legeforeningens legeregister. 

17,0 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens legeregister er utenlandske statsborgere (4 779 registrerte, inkludert 122 leger med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (874), Sverige (766), Danmark (556), Polen (197), Serbia (174), Russland (163), Island (134), Nederland (130), Litauen (121), Ungarn (100), Irak (95), Storbritannia (86), Finland (70), Romania (69), Bosnia Hercegovina (66), India (60), Pakistan (60), Bulgaria (56), USA (54), Iran (48), Spania (46), Slovakia (43). Øvrige nasjoner har mindre enn 40 yrkesaktive leger hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (697), Sverige (405), Danmark (294), Polen (136), Nederland (95), Litauen (92), Island (87), Ungarn (75), Serbia (74), Irak (64), Russland (60), Bosnia Hercegovina (49), Storbritannia (46), Finland (44), Bulgaria (44), Romania (36). USA (33) og Spania (30). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge, regnet etter registrert statsborgerskap.

Vi har per i dag totalt 1 169 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 700 fra land innenfor EU, blant annet 197 fra Polen, 121 fra Litauen og 100 fra Ungarn, samt totalt 162 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (69), Bulgaria (56), Slovakia (43) og Kroatia (38). 469 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 174 fra Serbia, 163 fra Russland, 66 fra Bosnia Hercegovina og 35 fra Ukraina.

Leger med statsborgerskap fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. Ca 59 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere. Av de 688 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge fra Øst-Europa, er det 481 fra land innenfor EU (blant annet 136 fra Polen, 92 fra Litauen, 75 fra Ungarn, 44 fra Bulgaria og 36 fra Romania) og 207 fra land utenfor EU (blant annet 74 fra Serbia, 60 fra Russland, 49 fra Bosnia Hercegovina og 13 fra Ukraina).

4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlems-register. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.