MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Per 15. mai 2017 er 29 329 leger og 4 513 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 33 842 medlemmer. 

Av disse medlemmene er ca 3 685 pensjonister inkl. uføre og alle som er 70 år og eldre, herav ca 3 057 som er registrert som alderspensjonister og 215 som er registrert som helt uføre.

I Legeforeningens legeregister har vi registert 3 134 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,2 % kvinner) og ca 49 460 nålevende leger, hvorav ca 30 445 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav ca 29 600 er under 80 år, hvorav ca 25 860 under 67 år.

Av legene under 67 år i Norge er ca 24 710 eller 95,6 % medlemmer av Legeforeningen (96,4 % blant kvinner og 94,7 % blant menn). 50,6 % er kvinner (51,1 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,5 år for kvinner (median 39,5 år) og 46,2 år for menn (median 45,0 år), totalt 43,8 år (median 42,0 år).

I tillegg til de 95,6 % av legene under 67 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen, er 3,5 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 906), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant leger under 67 år i Norge (vi har registrert n = 244 autoriserte leger under 67 år i Norge som aldri har vært medlemmer, men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som er i Norge, i denne gruppen).

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 45,9 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 51,1 % kvinner blant legemedlemmer under 67 år i Norge), 66,2 % for medisinstudenter og totalt 48,6 % for alle medlemmer av Legeforeningen.

Blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år er kvinneandelen 49,8 %, litt høyere i Norge med 49,9 % (av totalt ca 25 370 antatt yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge, 44 flere menn enn kvinner), enn i utlandet.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Norsk overlegeforening med 9 659 medlemmer, Yngre Legers forening med 9 547 medlemmer, og Allmennlegeforeningen med 6 380 medlemmer.

Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 325 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 118 og Akershus med 2 633 medlemmer).

De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 398 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 301 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 204 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 483 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 412 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 205 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 126 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 031 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 998 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 688 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 719 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 24 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene, Norsk barnekirurgisk forening med 32 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (fem medlemskap, hvorav to i Norsk Indremedisinsk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin) som assosierte medlemmer.

De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 555 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 450 medlemmer, inkludert ni studentmedlemmer, og Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 236 medlemmer. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet og i Norsk selskap for akuttmedisin, med fire studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 23 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 574 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen. Evt medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 15. mai 2017 (alt er inkl pensjonister mv.). Assosierte medlemmer er her ikke medregnet (dette finnes kun i yrkesforeningene og i fagmedisinske foreninger). Du finner detaljert medlemsstatistikk for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste underforening, med detaljert medlemsstatistikk.

Per 2. mai 2017 er det totalt 66,2 % kvinner blant Nmfs medlemmer, 68,9 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Bergen med 70,1 % og nest høyest i Oslo med 69,6 %) og 61,1 % i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,1 %, i i Ungarn med 65,4 % og Danmark med 64,9 %).

Blant alle medisinstudenter er andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, 75,8 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Tromsø med 84,7 %), 48,5 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 73,3 %, på nivå med NTNU og Bergen), og totalt 63,3 %.

I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall, ennå ikke totalt sett blant yrkesakvite leger i Norge, men både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år hvor kvinneandelen per april 2017 er økt til 51,6 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, med 52,2 % kvinner blant totalt ca 19 680 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,5 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 55,7 % kvinner), leger i staten (43,2 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (42,0 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant avtaleløse næringsdrivende (helprivate) leger (privatpraktisernde allmennleger og spesialister) med 39,0 %.

Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er omtrent like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som ble gitt i 2016 samlet sett, med et klart kvinneflertall på 53,3 % for de 867 nye spesialistgodkjenningene som ble gitt etter norske regler i 2016. For konverteringene fra Norden/EU/EØS derimot, er det bare ca 33 % kvinner for spesialistgodkjenningene gitt i 2016 (usikkert pga manglende registrering av kjønn).

Det har ennå ikke vært kvinneflertall for samtlige nye spesialistgodkjenninger i løpet av noe enkeltår, men det ligger svært nær 50 % i 2016 totalt sett. Men dersom vi ser bort fra konverteringene fra Norden/EU/EØS (hvor kvinneandelen er lav), var det i 2013 vært godkjent omtrent like mange kvinner som menn (to flere kvinner enn menn i 2013), mens det siden 2014 har vært et klart kvinneflertall for spesialistgodkjenninger etter NORSKE regler (dvs ekskl konverteringene), med 50,7 % kvinner for spesialistgodkjenninger gitt i 2014, 50,9 % for spesialistgodkjenningene i 2015, og 53,3 % for spesialistgodkjenningene i 2016. Totalt sett er det nesten like mange kvinner som menn blant samtlige nye spesialistgodkjenninger i 2016 inkl. konverteringene fra Norden/EU/EØS, men det er usikkerhet om dette pga manglende registrering av kjønn i helsepersonellregisteret for enkelte spesialister som mangler norsk fødselsnummer.

Av de totalt 1 753 legene vi har registrert med autorisasjon i 2015, er det per mars 2017 totalt 1 126 medlemmer (og i tillegg 86 tidligere medlemmer), og blant disse 1 126 medlemmene er kvinneandelen 60,6 %. Av disse 1 126 medlemmene med autorisasjon i 2015 er minst 52,0 % utdannet i Norge (og evt i tillegg noen av de 4,0 % med ukjent studiested), mens andelen utdannet i Norge er mye lavere blant leger som ikke er medlemmer. Blant disse 1 126 medlemmene er det minst 12,7 % utenlandske statsborgere, flest fra Danmark (16, hvorav ingen med eksamen fra Norge og 13 med eksamen fra Danmark), Russland (16, hvorav 1 med eksamen fra Norge og 10 med eksamen fra Russland), Tyskland (12, alle med eksamen fra Tyskland), Sverige (11, hvorav 4 med eksamen fra Norge og 3 med eksamen fra Sverige), Serbia (8), Storbritannia (8), Polen (8), Nederland (6), Pakistan (5),  Ungarn (5) og Kroatia (5). Dette er ikke helt sammenfallende med eksamensland, ettersom det blant de minst 143 medlemmene med utenlandsk statsborgerskap er flest med eksamen fra Danmark (14), Norge (13), Tyskland (13), Russland (10), Serbia (10), Polen (10), Ungarn (7), Nederland (4), Litauen (4) og Romania (4).

Dersom vi avgrenser dette til antatt norske statsborgere (inkl. 23 med ukjent statsborgerskap), er det 983 medlemmer, og kvinneandelen blant disse er 61,5 %. Blant disse er det minst 572 (58,2 %) med eksamen fra Norge (65,9 % kvinner) og 411 med eksamen fra utlandet (55,5 % kvinner), flest fra Polen (161), Ungarn (64), Slovakia (45) og Danmark (24). 

Vi har totalt 956 medlemmer og 47 tidligere medlemmer registrert med avsluttende medisinsk eksamen i 2015 registrert så langt. Dette er trolig er en underrapportering, og vi mangler dessuten data for de som ikke har vært medlemmer av Legeforeningen. Vi bruker derfor gjerne heller tallene for autorisasjon i 2015. Men av disse 1 003 er det 124 som per april 2017 fortsatt ikke har norsk autorisasjon. Av alle disse 1 003 er 55,9 % registrert med cand.med. eksamen fra Norge (n = 561), ellers er det flest med eksamen fra Polen (192), Ungarn (75), Slovakia (51), Danmark (39), Tsjekkia (19), Latvia (16), Tyskland (13) og Romania (8).

Ser vi kun på norske statsborgere som er nåværende eller tidligere medlemmer av Legeforeningen, har vi årskull på ca 900- 950 totalt for Norge og utlandet hvert år etter 2009, regnet etter registrert eksamensår, og ca 900- 1000 per år regnet etter autorisasjonsår*. I tillegg til disse tallene for nåværende eller tidligere medlemmer som er nevnt her, er det et betydelig antall utenlandske statsborgere som ikke er medlemmer av Legeforeningen, som hvert år får norsk autorisasjon som lege, hvorav mange trolig ikke arbeider i Norge over lengre tid, og det er også mange utenlandske leger som blir innmeldt i Legeforeningen en tid etter at de har fått norsk autorisasjon som lege, og som arbeider i Norge. Både for cand.med. år og autorisasjonsår er tallene for 2015 et av de høyeste noensinne*, også høyere enn for 2016.

* Unntatt tallene for autorisasjon for 2013 og 2014, hvor tallene er langt høyere enn i årene både før og senere, pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien.

49,9 % av legene under 67 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, og denne andelen er synkende på lang sikt for norske statsborgere og utgjør nå 48,2 %. For utenlandske statsborgere er andelen spesialister er raskt økende og nå utgjør 58,5 %. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene utenom Norden, spesielt Tyskland og Litauen, samt utenfor EU er andelen høy for leger fra Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. Andelen spesialister er relativ lav blant leger fra Sverige og Danmark og blant leger fra land utenfor EU (med unntak av enkelte land som har en høy andel spesialister blant leger i Norge, spesielt Bosnia Hercegovina og Irak). 

Årsaken til nedgangen i andelen godkjente spesialister blant norske statsborgere er en økende andel yngre leger som ikke har rukket å bli godkjente spesialister ennå. I tillegg er det mange yngre leger som bruker lang tid før de får startet opp et spesialisteringsløp i den spesialiteten hvor de til slutt blir godkjent.

Minst 16,8 % av legene under 67 år i Norge er utenlandske statsborgere (4 345 registrert, i tillegg har vi 215 leger med ukjent statsborgerskap) (2 540 registrerte, eller minst 19,7 % blant godkjente spesialister, i tillegg til 71 med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (863), Sverige (693), Danmark (524), Polen (184), Russland (148), Serbia (148),  Nederland (127), Island (126), Litauen (114), Ungarn (96), Irak (95), Storbritannia (82), Finland (66), Romania (64) og Bosnia Hercegovina (57). Øvrige nasjoner har mindre enn 55 leger hver i Norge.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (667), Sverige (357), Danmark (261), Polen (122), Nederland (88), Litauen (85), Island (79), Ungarn (68), Serbia (66), Irak (63), Russland (55), Bosnia Hercegovina (44), Finland (40), Storbritannia (40), Bulgaria (37) og Romania (30). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 spesialister hver i Norge.

Vi har per i dag totalt 1 063 leger under 67 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 658 fra land innenfor EU, blant annet 184 fra Polen, 114 fra Litauen og 96 fra Ungarn, samt totalt 153 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (64), Bulgaria (52) og Kroatia (37). 405 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 148 fra Russland, 148 fra Serbia, 57 fra Bosnia Hercegovina og 30 fra Ukraina. Leger fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 58,2 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere (619 spesialister, herav 434 fra land innenfor EU (blant annet 122 fra Polen, 85 fra Litauen og 68 fra Ungarn) og 185 fra land utenfor EU (blant annet 66 fra Serbia, 55 fra Russland og 44 fra Bosnia Hercegovina).

4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlemsregister. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en del av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

SSB oppgir for 2014 fra 21 928 til 25 259 yrkesaktive legeårsverk eller leger under 67 år i Norge, i forskjellige tabeller, noe som sett under ett er i godt samsvar med Legeforeningens antall leger totalt under 67 år i Norge, som for 2014 ligger et sted i mellom disse to tallene. For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.