MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Per 23. januar 2017 er 29 042* leger og 4 512* medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 33 554 medlemmer. Dette er etter at det nå er foretatt utmeldinger pga manglende kontingentbetaling i 2016, og medlemstallet per 31.12. 2016 vil bli korrigert for dette. *Av disse har 138 nå i januar fått autorisasjon som leger, men er her fortsatt regnet som medisinstudenter, inntil medlemskapet er overført fra Nmf til Ylf.

Av disse medlemmene er ca 3 660 pensjonister inkl. uføre og alle som er 70 år og eldre, herav ca 3 055 som er registrert som alderspensjonister og 215 som er registrert som helt uføre.

I Legeforeningens legeregister har vi registert ca 3 105 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,3 % kvinner) og ca 49 009 nålevende leger, hvorav ca 30 573 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav ca 29 454 er under 80 år, hvorav ca 25 810 under 67 år.

Av legene under 67 år i Norge er ca 24 674 eller 95,6 % medlemmer av Legeforeningen (96,1 % blant kvinner og 94,5 % blant menn). 50,4 % er kvinner (228 flere kvinner enn menn) (50,8 % blant medlemmer - 406 flere kvinner enn menn) og gjennomsnittsalderen er 41,5 år for kvinner (median 39,4 år) og 46,2 år for menn (median 45,1 år), totalt 43,8 år (median 42,0 år).

I tillegg til de 95,6 % av legene under 67 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen, er 3,4 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 889), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant leger under 67 år i Norge (vi har registrert n = 245 autoriserte leger under 67 år i Norge som aldri har vært medlemmer, men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som er i Norge).

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 45,7 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 50,8 % kvinner blant legemedlemmer under 67 år i Norge), 66,3 % for medisinstudenter og totalt 48,5 %. Blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år er kvinneandelen 49,6 %, litt høyere i Norge med 49,7 % (av totalt ca 25 305 antatt yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge), enn i utlandet.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger er Norsk overlegeforening med 9 600 medlemmer, Yngre Legers forening med 9 434 medlemmer, og Allmennlegeforeningen med 6 308 medlemmer.

Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 257 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 078 og Akershus med 2 673 medlemmer). 

De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 403 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 296 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 195 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 485 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 406 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 193 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 120 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 028 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 998 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 687 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 719 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 24 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene, Norsk barnekirurgisk forening med 32 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (fem medlemskap) og to medisinstudenter (tre medlemskap) som assosierte medlemmer.

De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 558 medlemmer og Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 452 medlemmer, inkludert åtte studentmedlemmer. Vi regner ikke med evt medlemmer som ikke er leger eller medisinstudenter (og som dermed ikke er medlemmer av Legeforeningen). Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i denne foreningen og i Norsk selskap for akuttmedisin, med fire studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen, og den minste av alle Legeforeningens underforeninger, er den sist godkjente, Norsk hjerneslagforening med 16 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 489 ordinære medlemskap i spesialforeninger.

Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 23. januar 2017 (alt er inkl pensjonister mv.). Assosierte medlemmer er her ikke medregnet (dette finnes kun i yrkesforeningene og i fagmedisinske foreninger). Dette fremgår av tabellene under punktet 'medlemsstatistikk'. Du finner detaljert medlemsstatistikk for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste underforening, med detaljert medlemsstatistikk. Nedgangen i medlemstallet i de fleste underforeninger siden begynnelsen av januar skyldes utmeldinger pga manglende kontingentbetaling i 2016, som ble gjennomført i medlemsregisteret 13. januar.

Det var i begynnelsen av januar totalt 66,1 % kvinner blant Nmfs medlemmer, 68,5 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Oslo med 69,5 %) og 61,4 % i Nmf Utland (av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 70,8 %, i Danmark med 69,0 %, og i Ungarn med 66,1 %).

Blant alle medisinstudenter er andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, 77,6 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Tromsø med 88,4 %), 46,8 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 72,0 %), og totalt 63,4 %.

I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall, både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år hvor kvinneandelen nå er økt til 51,0 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, med 51,9 % kvinner blant totalt ca 19 560 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,4 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 54,8 % kvinner), leger i staten (42,8 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer flesteparten av fastlegene og de privatpraktiserende spesialistene) (41,5 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant avtaleløse næringsdrivende (helprivate) leger med 37,3 %.

Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er omtrent like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som er gitt så langt i 2016 samlet sett, med et kvinneflertall for de nye spesialistgodkjenningene som er gitt etter norske regler så langt i 2016.

Det har ennå ikke vært kvinneflertall for samtlige nye spesialistgodkjenninger i løpet av noe enkeltår, men det ligger svært nær 50 % så langt i 2016. Men dersom vi ser bort fra konverteringene fra Norden/EU/EØS (hvor kvinneandelen er lav), har det siden 2013 vært godkjent omtrent like mange kvinner som menn, og i 2015 ble det for første gang et klart kvinneflertall for spesialistgodkjenninger etter NORSKE regler (dvs ekskl konverteringene), med 50,9 % kvinner for spesialistgodkjenninger gitt i 2015. Dette er økt til 52,7 % for spesialistgodkjenningene gitt så langt i 2016. Totalt sett er det omtrent like mange kvinner og menn blant samtlige nye spesialistgodkjenninger så langt i 2016 inkl. konverteringene fra Norden/EU/EØS.

Av alle leger som fikk spesialistgodkjenning i en hovedspesialitet i 2015 var 42,5 % utenlandske statsborgere, hvorav en økende andel fra Øst-Europa (omtrent en fjerdedel av de utenlandske statsborgerne, eller 10,1 % av alle), spesielt Litauen, Polen, Kroatia, Ungarn, Romania, Bulgaria, Serbia, Sloakia, Slovenia og Tsjekkia. For grenspesialitetene var det 32,8 % utenlandske statsborgere, også her en økende andel fra Øst-Europa (i underkant av en tredjedel av de utenlandske statsborgerne, eller 9,8 % av alle). Dette er data på individnivå, noe som gir en høyere andel utlendinger enn når vi ser på alle spesialistgodkjenninger i 2015. Da er andelen utenlandske statsborgere 36,4 %, og andelen konveteringer 23,7 %, for alle 1 040 spesialistgodkjenninger i 2015.

Av de totalt 1 752 legene vi har registrert med autorisasjon i 2015, er det 1 128 medlemmer (og i tillegg 67 tidligere medlemmer), og blant disse 1 128 medlemmene er kvinneandelen 60,4 %. Av disse 1 128 medlemmene med autorisasjon i 2015 er minst 52,3 % utdannet i Norge (og evt i tillegg noen av de 4,1 % med ukjent studiested), mens andelen utdannet i Norge er mye lavere blant leger som ikke er medlemmer. Blant disse 1 128 medlemmene er det minst 12,9 % utenlandske statsborgere, flest fra Danmark (17, hvorav ingen med eksamen fra Norge og 14 med eksamen fra Danmark), Russland (16, hvorav 1 med eksamen fra Norge og 10 med eksamen fra Russland), Sverige (13, hvorav 5 med eksamen fra Norge, 4 med eksamen fra Sverige og 3 med eksamen fra Danmark), Tyskland (12), Serbia (8), Storbritannia (8), Polen (7), Pakistan (6), Nederland (6), Ungarn (5) og Kroatia (5). Dette er ikke helt sammenfallende med eksamensland, ettersom det blant de minst 145 medlemmene med utenlandsk statsborgerskap er flest med eksamen fra Danmark (15), Norge (14), Tyskland (13), Russland (10), Serbia (10), Polen (9), Ungarn (7), Sverige (4), Nederland (4), Litauen (4) og Ukraina (4).

Dersom vi avgrenser dette til antatt norske statsborgere (inkl. 23 med ukjent statsborgerskap), er det 983 medlemmer, og kvinneandelen blant disse er 61,4 %. Blant disse er det minst 576 (58,6 %) med eksamen fra Norge (66,3 % kvinner) og inntil 407 med eksamen fra utlandet (54,8 % kvinner), flest fra Polen (162), Ungarn (64), Slovakia (46) og Danmark (24). 

Vi har totalt 939 medlemmer og 28 tidligere medlemmer registrert med avsluttende medisinsk eksamen i 2015 registrert så langt, noe som trolig er en underrapportering, og vi bruker derfor gjerne heller tallene for autorisasjon i 2015. Av disse 967 er 56,8 % registrert med cand.med. eksamen fra Norge (n = 549), ellers er det flest med eksamen fra Polen (187), Ungarn (71), Slovakia (51), Danmark (34), Tsjekkia (19), Latvia (16), Tyskland (13) og Romania (5).

Ser vi kun på norske statsborgere som er medlemmer av Legeforeningen, har vi årskull på ca 900 totalt for Norge og utlandet hvert år etter 2009, regnet etter registrert eksamensår, og ca 900- 1000 per år regnet etter autorisasjonsår*. I tillegg til disse tallene for medlemmer som er nevnt her, er det et betydelig antall utenlandske statsborgere som ikke er medlemmer av Legeforeningen, som hvert år får norsk autorisasjon som lege, hvorav mange trolig ikke arbeider i Norge over lengre tid, og det er også mange utenlandske leger som blir innmeldt i Legeforeningen en tid etter at de har fått norsk autorisasjon som lege.

* Unntatt tallene for autorisasjon for 2013 og 2014, hvor tallene er langt høyere enn i årene før 2013, og høyere enn i 2015, pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien.

49,9 % av legene under 67 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, og denne andelen er synkende på lang sikt (unntatt for utenlandske statsborgere, hvor andelen spesialister er raskt økende og nå utgjør 57,9 %, mens andelen er sunket til 48,3 % av de norske statsborgerne). Årsaken til nedgangen i andelen godkjente spesialister blant norske statsborgere er en økende andel yngre leger som ikke har rukket å bli godkjente spesialister ennå.

Minst 17,0 % av legene under 67 år i Norge er utenlandske statsborgere (4 351 registrert, i tillegg har vi 208 leger med ukjent statsborgerskap) (2 517 registrerte, eller minst 19,6 % blant godkjente spesialister, i tillegg til 71 med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (864), Sverige (703), Danmark (524), Polen (182), Russland (149), Serbia (148),  Nederland (127), Island (126), Litauen (114), Ungarn (97), Irak (95), Storbritannia (83), Finland (66), Romania (63) og Bosnia Hercegovina (57). Øvrige nasjoner har mindre enn 55 leger hver i Norge.

Vi har per i dag totalt 1 060 leger under 67 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 654 fra land innenfor EU: 182 fra Polen, 114 fra Litauen og 97 fra Ungarn, samt totalt 152 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (63), Bulgaria (52) og Kroatia (37). 406 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 149 fra Russland, 148 fra Serbia, 57 fra Bosnia Hercegovina og 30 fra Ukraina. Leger fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 57,7 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere (612 spesialister, herav 431 fra land innenfor EU (122 fra Polen, 84 fra Litauen og 68 fra Ungarn) og 181 fra land utenfor EU (64 fra Serbia, 54 fra Russland og 44 fra Bosnia Hercegovina).

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (666), Sverige (355), Danmark (261), Polen (122), Nederland (88), Litauen (84), Island (80), Ungarn (68), Serbia (64), Irak (63), Russland (54), Bosnia Hercegovina (44), Finland (40), Storbritannia (40), Bulgaria (37) og Romania (30). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 spesialister hver i Norge.

Andelen spesialister er altså høyest blant leger fra EU-land utenom Norden, spesielt Tyskland som også har det høyeste antallet leger i Norge og de 10+2+1 nyeste EU-landene, samt Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. Andelen spesialister er relativ lav blant leger fra Sverige og Danmark og blant leger fra land utenfor EU (med unntak av enkelte land som har en høy andel spesialister blant leger i Norge, spesielt Bosnia Hercegovina og Irak).

Blant norske statsborgere har andelen godkjente spesialister vært synkende over mange år og er nå redusert til 48,3 %. Blant utenlandske statsborgere samlet sett er andelen spesialister økt til 57,9 %, og langt høyere blant leger fra EU-landene utenom Norden, spesielt Tyskland og Litauen, samt utenfor EU Bosnia Hercegovina og Irak.

4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlemsregister. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en del av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

SSB oppgir for 2014 fra 21 928 til 25 259 yrkesaktive legeårsverk eller leger under 67 år i Norge, i forskjellige tabeller, noe som sett under ett er i godt samsvar med Legeforeningens antall leger totalt under 67 år i Norge, som for 2014 ligger et sted i mellom disse to tallene. For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.