MainTeaser

Legestatistikk

Statistikken på denne siden omfatter blant annet medlemsstatistikk, spesialister, medisinstudenter, yrkesaktive leger i Norge mv., basert på Legeforeningens lege- og medlemsregister.

Per 13. november er 30 141 leger og 4 643 medisinstudenter medlemmer av Den norske legeforening, totalt 34 784 medlemmer. 

Av disse medlemmene er 3 812 pensjonister inkl. uføre og alle som er 70 år og eldre, herav 3 024 som er registrert som alderspensjonister og 209 som er registrert som fullt uføre. Vi har registrert 87 delvis uføre, og 73 av disse regnes som yrkesaktive.

I Legeforeningens legeregister har vi registert 3 192 avdøde leger (leger som er født siden år 1900 og er døde siden 1989, enkelte litt tidligere) (herav 13,3 % kvinner) og 50 595 nålevende leger, hvorav 31 296 leger antas å bo og/eller arbeide i Norge, hvorav 30 400 er under 80 år (aldersgrensen for gyldig autorisasjon som lege), hvorav 27 774 er under 70 år, og av disse regner vi 27 338 som yrkesaktive (49,9 % kvinner).

Det sistnevnte tilsvarer 193,3 innbyggere per lege, eller 5,17 leger per 1 000 innbyggere i Norge. Dette er det klart høyeste blant de nordiske landene. Bare Russland, Hellas og Østerrike har klart flere leger per innbygger enn Norge, mens enkelte andre OECD-land ligger omtrent likt med Norge.

Av de 27 338 yrkesaktive legene under 70 år i Norge er 26 125 eller 95,6 % medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister (96,4 % blant kvinner og 94,7 % blant menn). 49,9 % er kvinner (50,4 % blant medlemmer) og gjennomsnittsalderen er 41,6 år for kvinner (median 39,5 år) og 47,2 år for menn (median 45,9 år), totalt 44,4 år (median 42,4 år).

SSB regner i sin statistikk for helse- og sosialpersonell for 4. kvartal 2016 med 27 519 leger i arbeidsstyrken, hvorav 141 arbeidsledige leger (herav 7 spesialister). Dersom vi sammenligner dette med de 26 086 yrkesaktive legemedlemmene under 70 år i Norge ifølge Legeforeningens register per 30. september, betyr dette at 94,8 % av legene i arbeidsstyrken i Norge er medlemmer av Legeforeningen. Dersom vi sammenligner våre 25 165 yrkesaktive legemedlemmer under 67 år i Norge med SSBs tall for 25 625 sysselsatte leger i arbeidsstyrken under 67 år, betyr dette at 98,2 % av disse legene er medlemmer av Legeforeningen. Dette er nok for høyt regnet, ettersom Legeforeningens tall er helt oppdaterte ved utløpet av 3. kvartal 2017 (per 30. september), mens SSBs tall gjelder ved utløpet av 4. kvartal 2016. I Legeforeningens legeregister har vi registrert 77 arbeidsledige leger under 67 år i Norge, mens SSB har 141, og 40 av de 79 vi har registrert i Legeforeningen har fått norsk eksamen og/eller norsk autorisasjon i årene 2008- 2014, bare fire med senere autorisasjon.

I tillegg til de 95,6 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge som er medlemmer av Legeforeningen ifølge Legeforeningens legeregister, er 3,5 % tidligere medlemmer av Legeforeningen (n = 956), altså er det totalt 99,1 % nåværende eller tidligere medlemmer blant yrkesaktive leger under 70 år i Norge (n = 256 står registrert norsk adresse, men har aldri vært medlemmer), men dette tallet er svært usikkert pga stor usikkerhet om hvilke leger som ikke er medlemmer og som er i Norge.

Blant alle Legeforeningens medlemmer er kvinneandelen 46,3 % for alle leger (inkl pensjonister mv., mens det som nevnt er 50,4 % kvinner blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge), 67,0 % kvinner blant medisinstudentene og totalt 49,1 % kvinner blant alle medlemmer av Legeforeningen.

Blant alle yrkesaktive legemedlemmer under 70 år er kvinneandelen 50,2 % (111 flere kvinner enn menn), litt høyere i Norge med 50,4 % (av totalt 26 099 antatt yrkesaktive  legemedlemmer under 70 år i Norge, 183 flere kvinner enn menn), enn i utlandet.

De største av Legeforeningens yrkesforeninger Yngre legers forening med 9 928 medlemmer (+ 64 assosierte), Norsk overlegeforening med 9 840 medlemmer (+ 53 assosierte) og Allmennlegeforeningen med 6 601 medlemmer (+ 47 assosierte) per 13. november 2017. 

Den største av Legeforeningens lokalforeninger er Oslo legeforening med 6 426 medlemmer, som er klart flere medlemmer enn de to neste til sammen (Hordaland med 3 148 og Akershus med 2 817 medlemmer).

De største av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for allmennmedisin med 6 522 medlemmer, Norsk indremedisinsk forening med 3 412 medlemmer, Norsk psykiatrisk forening med 2 247 medlemmer, Norsk kirurgisk forening med 1 515 medlemmer, Norsk anestesiologisk forening med 1 451 medlemmer, Norsk radiologisk forening med 1 245 medlemmer, Norsk gynekologisk forening med 1 144 medlemmer, Norsk ortopedisk forening med 1 062 medlemmer, Norsk barnelegeforening med 1 024 medlemmer, Norsk nevrologisk forening med 711 medlemmer og Norsk cardiologisk selskap med 729 medlemmer, som dermed har desidert flest medlemmer av de fagmedisinske foreningene som er knyttet til en grenspesialitet. Den minste av de fagmedisinske foreningene er Norsk forening for maxillofacial kirurgi med 25 medlemmer, færre medlemmer enn den minste av de fagmedisinske foreningene innen grenspesialitetene som er Norsk barnekirurgisk forening med 32 medlemmer. Alle de fagmedisinske foreningene har totalt tre medisinstudenter som ordinære medlemmer (Norsk indremedisinsk forening, Norsk kirurgisk forening og Norsk barnekirurgisk forening) og tre medisinstudenter (fem medlemskap, hvorav tre i Norsk forening for lungemedisin og to i Norsk cardiologisk selskap) som assosierte medlemmer.

De største spesialforeningene er Eldre legers forening med 557 medlemmer, Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet med 472 medlemmer, inkludert åtte studentmedlemmer, Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin med 244 medlemmer og Norsk forening for allergologi og immunpatologi med 228 medlemmer. Kun medlemmer av Legeforeningen er her medregnet i medlemstallene. Studentmedlemmer i spesialforeningene finnes bare i Norsk forening for idrettsmedisin og fysisk aktivitet og i Norsk selskap for akuttmedisin, sistnevnte med tre studentmedlemmer. Evt medlemmer av spesialforeningene som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer altså i tillegg. Den minste spesialforeningen er Norsk forening for leger i legemiddelinstustrien med 21 medlemmer registrert i Legeforeningens medlemsregister. Totalt har vi registrert 2 612 ordinære medlemskap i spesialforeninger, for medlemmer av Legeforeningen. Evt. medlemmer som ikke er medlemmer av Legeforeningen, kommer i tillegg.

Medlemstallene foran gjelder for alle ordinære medlemskap per 13. november 2017 (for yrkesforeninger, lokalforeninger, fagmedisinske foreninger og spesialforeninger). Assosierte medlemmer i fagmedisinske foreninger er her ikke medregnet (dette finnes kun i yrkesforeningene og i fagmedisinske foreninger, og du finner dette i medlemsstatistikken for hver enkelt underforening). Du finner detaljert medlemsstatistikk for Legeforeningen med alle underforeninger, inkludert statistikk flere år bakover i tid, under medlemsstatistikk. I tabellene for Legeforeningen under medlemsstatistikk finner du også samlet oversikt over antallet medlemmer i underforeninger og antallet spesialister, yrkesaktive og totalt, blant Legeforeningens medlemmer. Det finnes her en egen side for hver eneste underforening, med detaljert medlemsstatistikk. 

Per 6. november 2017 var det totalt 67,0 % kvinner blant Norsk Medisinstudentforenings (Nmfs) medlemmer, 69,5 % kvinner blant Nmfs medlemmer i Norge (høyest i Oslo med 70,6 % og nest høyest i Bergen med 70,5 %) og 62,1 % kvinner i Nmf Utland. Av studieland med minst 40 Nmf-medlemmer, er det høyest kvinneandel i Latvia med 72,1 %, i Slovakia med 68,7 %, i Danmark med 65,7 % og i Ungarn med 64,8 %.

Blant alle medisinstudenter var andelen medlemmer av Norsk Medisinstudentforening, og dermed medlemmer av Legeforeningen, per 6. november 2017 79,5 % av medisinstudenter i Norge (høyest i Tromsø med 86,0 % og nest høyest ved NTNU med 85,0 %).

47,6 % av norske medisinstudenter i utlandet med støtte fra Lånekassen (av de store studielandene: høyest i Ungarn med 76,2 %) er medlemmer.

Totalt er 64,9 % av medisinstudentene i Norge og utlandet medlemmer.

I løpet av våren 2016 ble det kvinneflertall både blant yrkesaktive sykehusleger (når turnusleger er inkludert) under 70 år, og siden har kvinneandelen per juli 2017 økt til 51,8 %, og totalt sett kvinneflertall blant alle yrkesaktive ANSATTE leger under 70 år, hvor det per juli 2017 var 52,4 % kvinner blant totalt ca 20 030 ansatte legemedlemmer under 70 år i Norge (medregnet leger med ukjente arbeidsforhold). Bare blant privatansatte leger (45,0 % kvinner ekskl. Virke-HUK som har 55,6 % kvinner), leger i staten (42,9 % kvinner) og blant næringsdrivende (privatpraktiserende) leger (som inkluderer fastlegene (med unntak av et mindre antall fastlønte) og de privatpraktiserende spesialistene) (samlet sett 42,2 % kvinner) er det fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall. Aller lavest er kvinneandelen blant privatpraktiserende (næringsdrivende) spesialister med 34,9 % og blant avtaleløse privatpraktiserende (helprivate) allmennleger med 40,1 % .

Det er stort kvinneflertall blant leger i spesialisering (unntatt i kirurgiske spesialiteter), men det er fortsatt et stykke igjen til det er kvinneflertall blant godkjente spesialister samlet sett, bortsett fra i enkelte spesialiteter. Men det er nesten like mange kvinner og menn for de nye spesialistgodkjenningene som er gitt så langt i 2017 samlet sett. Det er et klart kvinneflertall på 53,3 % for de 1 065 nye spesialistgodkjenningene som er gitt etter norske regler så langt i 2017. For de 283 konverteringene fra Norden/EU/EØS derimot, er det bare 33,6 % kvinner for spesialistgodkjenningene gitt så langt i 2017. 

Av de totalt 2 010 legene vi har registrert med autorisasjon så langt i 2017, er det per 6. november 2017 totalt 1 302 medlemmer og i tillegg 85 tidligere medlemmer, og blant disse 1 387 legene er kvinneandelen 59,3 %. Av alle disse 2 010 legene med autorisasjon så langt i 2017, er bare 26,8 % (539) utdannet i Norge, mens 26,9 % (541) er utdannet i Polen (se avsnittet nedenfor for forklaring). For norske statsborgere med utenlandsk cand.med. eksamen i 2015 og som først er registrert med autorisasjon i 2017, domineres dette per november 2017 av leger med eksamen fra Polen. Deretter følger Ungarn, Danmark, Slovakia, Tsjekkia, Latvia og Romania.

Antallet autorisasjoner så langt i 2017 er det høyeste noensinne, unntatt tallet for autorisasjon i 2013, hvor tallet var særlig høyt pga overgang til ny ordning med autorisasjon umiddelbart ved cand.med. for Norge og for de fleste EU-land, unntatt Polen og Danmark (Norden utenom Norge) samt enkelte andre EU-land, men bortsett fra disse to landene er det svært få norske som utdanner seg i de øvrige EU-landene i denne kategorien. For 2017 er det en tilsvarende endring for Polen som for Norge i 2013, som gjør at antallet leger med utdannelse fra Polen er spesielt høyt for autorisasjonene registrert totalt så langt i 2017, med hele 541 leger som har fått norsk autorisasjon, hvorav 449 med statsborgerskap fra Norge, 33 fra Sverige og 25 fra Polen.

52,0 % eller 14 199 av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge (her og i de følgende tallene er alt uavhengig av medlemskap) er godkjente spesialister, og denne andelen er 50,5 % for norske statsborgere og 59,3 % for utenlandske statsborgere. Denne andelen er langt høyere blant leger fra EU-landene, spesielt Tyskland og Litauen, samt land utenfor EU, som blant annet Bosnia Hercegovina og Irak. Disse landene har gjennomgående høyere andel spesialister enn blant leger som er norske statsborgere. For leger fra Sverige og Danmark er andelen spesialister omtrent som for norske statsborgere, mens andelen spesialister er høyere for leger fra Island og Finland, men det totale antallet er lavere fra disse landene.

16,9 % av de yrkesaktive legene under 70 år i Norge er utenlandske statsborgere (4 746 registrerte, inkludert 123 leger med ukjent statsborgerskap), totalt sett flest fra Tyskland (875), Sverige (760), Danmark (552), Polen (193), Serbia (172), Russland (163), Island (133), Nederland (131), Litauen (120), Ungarn (99), Irak (95), Storbritannia (86), Finland (69), Romania (69), Bosnia Hercegovina (66), India (60), Pakistan (59), Bulgaria (55), USA (53) og Iran (48). Øvrige nasjoner har mindre enn 45 yrkesaktive leger hver i Norge.

Høyest er antallet spesialister med statsborgerskap fra Tyskland (691), Sverige (396), Danmark (284), Polen (132), Nederland (95), Litauen (90), Island (85), Ungarn (74), Serbia (72), Irak (63), Russland (61), Bosnia Hercegovina (49), Storbritannia (47), Finland (44), Bulgaria (43), Romania (36) og USA (31). Øvrige nasjoner har mindre enn 30 yrkesaktive spesialister hver i Norge.

Vi har per i dag totalt 1 156 yrkesaktive leger under 70 år i Norge med statsborgerskap fra Øst-Europa (herav 692 fra land innenfor EU, blant annet 193 fra Polen, 120 fra Litauen og 99 fra Ungarn, samt totalt 162 fra de tre nyeste EU-landene: Romania (69), Bulgaria (55) og Kroatia (38). 464 av legene fra Øst-Europa kommer fra land utenfor EU, herav 172 fra Serbia, 163 fra Russland, 66 fra Bosnia Hercegovina og 34 fra Ukraina. Leger fra Øst-Europa er den gruppen av utenlandske leger i Norge som øker raskest i antall. 58,7 % av disse er godkjente spesialister, altså en langt høyere andel spesialister enn for norske statsborgere. Av de 678 yrkesaktive spesialistene under 70 år i Norge fra Øst-Europa, er det 472 fra land innenfor EU (blant annet 132 fra Polen, 90 fra Litauen, 74 fra Ungarn, 43 fra Bulgaria og 36 fra Romania) og 206 fra land utenfor EU (blant annet 72 fra Serbia, 61 fra Russland og 49 fra Bosnia Hercegovina).

4,87 % av legene arbeider deltid i sin registrerte hovedstilling, hhv 4,9 % blant menn (n = 655 på deltid) og 4,8 % blant kvinner (n = 624 på deltid), blant yrkesaktive legemedlemmer under 70 år i Norge hvor vi har data for heltid/deltid, ifølge Legeforeningens medlemsregister. Andelen deltidsarbeidende er lavest blant sykehusleger (og klart lavere blant underordnede enn blant overordnede) og høyest blant privatpraktiserende spesialister (13,1 %), bedriftsleger (13,1 %), i vitenskapelige stillinger (12,7 %) og blant allmennleger mv. (11,3 %), i denne rekkefølgen. Merk at disse dataene er baset på registrert hovedstilling. Dersom vi hadde sett på andelen deltidsarbeidende blant alle arbeidsforhold i hver stillingsgruppe, ville disse andelene vært vesentlig høyere. Andelen deltidsarbeidende er klart økende med alder over hele aldersspekteret helt opp til 70 år.

Ettersom andelen deltidsarbeidende er såpass lav, er effekten av dette mindre enn effekten av at vi mangler opplysninger om arbeidsforhold for en betydelig andel av våre medlemmer. Vi presenterer derfor under 'Yrkesaktive leger i Norge' - 'Stillingsgrupper' antallet leger i hver stillingsgruppe som i praksis omtrent vil tilsvare antallet heltidsansatte leger.

For sysselsatte leger under 60 år angir SSB at den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden tilsvarer 103 prosent av et normalårsverk for menn, og 97 prosent for kvinner. Det er ikke helt klart hva som her er ment med "avtalt arbeidstid".

Sykefraværet blant mannlige leger i spesialisthelsetjenesten er omtrent tre prosent, lavest av samtlige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, mens det for kvinnelige leger i spesialisthelsetjenesten er vel ti prosent, bare litt lavere enn for kvinner i øvrige stillingsgrupper i spesialisthelsetjenesten, ifølge SSB.

Dersom du ønsker annen lege- og medlemsstatistikk enn du finner her, mer oppdaterte tall eller har andre spørsmål om lege- og medlemsstatistikk, er det bare å sende en e-post til statistikksjef Anders Taraldset.