Legeforeningens fastlegestatistikk - svar på ofte stilte spørsmål

Til forskjell fra en vanlig artikkel blir tallene i denne 'artikkelen' løpende oppdatert. Dette er ment som svar på de oftest stilte spørsmålene om statistikk om fastleger/allmennleger. Det gjøres stadig nye oppdateringer både i tallene og i teksten forøvrig på denne, senest nå som den offisielle fastlegestatistikken per 31.12. 2015, som det refereres til innledningsvis, foreligger.

Antallet fastleger, kjønn, gjennomsnittsalder og driftsform

Den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO per 31.12. 2015 viser 4 585 fastleger, hvorav 40,9 % kvinner, en økning på ett prosentpoeng fra 31.12. 2014. Fra 31.12. 2001 til 31.12. 2015, i løpet av 14 år, har det vært en økning på 924 fastleger eller 25,5 %, ifølge den offisielle fastlegestatistikken. Antallet fastleger som er kvinner har i samme periode økt med 811, mens antallet som er menn, bare har økt med 113. Det er derfor en kontinuerlig økning i prosentandelen kvinner blant fastlegene.

Ifølge SSB økte antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten med 1 174 årsverk eller 28,3 % fra 2002 til 2014. Dette fanger også opp en økning i antallet turnusleger.

I Legeforeningens medlemsregister derimot hadde vi per mai 2016 registrert totalt 4 757 fastleger (herav 4 520 næringsdrivende og 237 fastlønte, det sistnevnte er et synkende antall og utgjør nå 5,0 % av fastlegene) når vi ikke avgrenser til yrkesaktive under 70 år, og Statistisk Sentralbyrå har et lignende antall. Av disse er 42,3 % kvinner. Dersom vi avgrenser til yrkesaktive under 70 år i Norge, har vi 4 651 fastleger i Legeforeningens medlemsregister, hvorav 43,0 % kvinner. Forskjellen på 172 mellom Legeforeningens totale antall og det offisielle antallet fastleger fra Helsedirektoratet/HELFO, er kommentert lenger ned på siden. Du finner mer info om den langsiktige historiske utviklingen i fordelingen på driftsform blant alle leger i kommunehelsetjenesten nederst på siden.

Av Legeforeningens totale antall fastleger er 42,3 % kvinner og kvinneandelen er økende. Gjennomsnittsalderen er 50,4 år for menn og 44,7 år for kvinner, samlet 48,0 år.

Avgrenset til yrkesaktive under 70 år er kvinneandelen 43,0 % og gjennomsnittsalderen er 49,7 år for menn og 44,5 år for kvinner, samlet 47,5 år. Kvinneandelen har i mange år vært økende, og gjennomsnittsalderen har de siste årene vært noe synkende, både i Legeforeningens og i Helsedirektoratet/HELFOs statistikk for fastlegene, men har stabilisert seg rundt 48 år de siste to årene. Sistnevnte viser en nedgang i andelen som er 40- 66 år fra 74,5 % per 31.12. 2007 til 67,1 % per 31.12. 2015, men andelen som er 67 år eldre har økt fra 1,4 % til 3,3 % i samme periode.

Mange danske fastleger

15,3 % av fastlegene er utenlandske statsborgere ifølge Legeforeningens statistikk, og av disse er det flest fra Danmark (151, som utgjør 3,2 %), til forskjell fra legepopulasjonen totalt sett i Norge hvor det er flest fra Tyskland (hvorav 121 fastleger) og Sverige (hvorav 127 fastleger). Blant fastleger med norsk autorisasjon fom. 2000 er det hele 18,7 % utenlandske statsborgere, også her klart flest fra Danmark (108, som utgjør 4,1 %). Andelen av fastlegene som er utenlandske statsborgere, er høyest i de minst sentrale (og de mindre sentrale) kommunene.

SSB har en artikkel om utenlandske fastleger baserte på tall ved utgangen av 2009, som viser at ca 20 % av fastlegene er 'innvandrere', noe som er høyere enn i Legeforeningens tall, fordi SSBs tall er basert på fødeland, mens Legeforeningens tall er basert på statsborgerskap.

Forskjellen i antallet fastleger i Legeforeningens tall og Helsedirektoratet/HELFOs tall

Forskjellen på 172 mellom Legeforeningens antall fastleger og det offisielle antallet fastleger fra fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO er antakelig i hovedsak at noen av fastlegene registrert hos Legeforeningen kan være i permisjon, og i mindre grad at det også er skjedd en økning i antallet fastleger etter 31.12. 2015. Den offisielle fastlegestatistikken inkluderer nok bare fastleger som er aktive i øyeblikket. Dette forklarer trolig også at kvinneandelen for fastlegene er opptil fire prosentpoeng høyere i Legeforeningens statistikk enn i den offisielle fastlegestatistikken. Turnusleger er ikke inkludert i noen av tallene.

Legeforeningens antall fastleger er helt på linje med de nyeste tallene fra KUHR, som er Helfos database over Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjoner, dog har Legeforeningen en noe lavere andel med gyldig spesialistgodkjenning i allmenmedisin enn i tallene fra KUHR. Tallene fra KUHR viste 4 695 fastleger i 2013, hvorav andelen med spesialistgodkjenning i allmennmedisin har sunket til 55,8 %.


Andelen spesialister i allmennmedisin og andre spesialiteter

Helsedirektoratet har tidligere hevdet at 61 % av fastlegene har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin.

2004 er det siste året hvor disse tallene vises i den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO.

Legeforeningens tall viser at 57,2 % av fastlegene (2 722 av 4 757) er godkjente spesialister i en eller annen spesialitet (herav 113 fastlønte av de totalt 237 fastlønte fastlegene, dvs 47,7 % blant disse) ifølge Legeforeningens statistikk.

Blant leger i kommunehelsetjenesten som ikke er fastleger (ikke inkludert turnusleger), er 26,7 % spesialister i en eller annen spesialitet (272 av 1 017), og denne andelen er synkende. I denne gruppen er 16,3 % er spesialister i allmennmedisin (166 av 1 017), mens 7,1 % spesialister i samfunnsmedisin (72 av 1 017). Denne gruppen inkluderer blant annet kommuneoverleger og sykehjemsleger. Sistnevnte er raskt økende i antall, og vi har nå ca 235 sykehjemsleger registrert med dette som sin hovedstilling (hvorav en del arbeider deltid). Statistisk Sentralbyrå har for 2012 registrert totalt 532,5 legeårsverk ved "Institusjonar for eldre og funksjonshemma". Trolig utføres derfor trolig ca 60- 65 % av disse legeårsverkene av leger som er fastleger i sin hovedstilling.

55,6 % av fastlegene (2 647 av 4 757) har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin (herav 109 fastlønte av de totalt 237 fastlønte fastlegene, dvs 46,0 % blant disse). Disse tallene er trolig litt for høye, som følge av manglende oppdatering av utgåtte spesialistgodkjenninger i allmennmedisin i Legeforeningens legeregister.

3,4 % av fastlegene er godkjente spesialister i samfunnsmedisin (162 av 4 757, mens andelen blant de fastlønte fastlegene faktisk er enda lavere, med 3,0 % (7 av 237)), hvorav de fleste i tillegg har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin. 3,7 % av fastlegene (176 av 4 757, inkludert 19 fastleger som er spesialister i arbeidsmedisin) er også spesialister i sykehusbaserte spesialiteter (inkludert arbeidsmedisin), men også dette som oftest i tillegg til allmennmedisin. Andelen av fastlegene med minst én spesialistgodkjenning er derfor ikke høyere enn 57,2 % (se foran).

Nedgang i andelen spesialister i allmennmedisin med 4,1 prosentpoeng per år blant fastlegene i årene 2010- 2014, deretter muligens økning igjen

En analyse av andelen med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin blant fastlegene fra 1. januar 2010 til 27. januar 2014 viser en nedgang med omkring ett prosentpoeng per år, fra 56,2 % til 52,1 % i denne perioden, ifølge Legeforeningens legeregister. Dette kan ikke forklares av at det er en økende andel yngre fastleger. Etter 2014 er det en tilsynelatende økning til 55,6 % per mai 2016, men dette kan skyldes manglende oppdatering av utgåtte spesialistgodkjenninger i allmennmedisin i Legeforeningens legeregister.

Samtidig er det en økende andel yngre fastleger som også i seg bidrar til å trekke andelen med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin blant fastlegene nedover, men dette er bare en mindre del av forklaringen på nedgangen i årene 2010- 2014


Dersom du vil se på utviklingen i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. for årene 1995- 2016, se tabellene under 'Stillingsgrupper'.

Her finner du en nedgang i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. fra 55,8 % i 2007 til 49,8 % i 2013, og deretter en økning til 51,9 % i mai 2016. Nedgangen i andelen spesialister er større blant andre allmennleger/kommuneleger mv. enn den er for fastlegene.


Langsiktig nedgang i antallet førstegangs spesialistgodkjenninger i allmennmedisin


Totalt har det i perioden 2004- 2015 vært godkjent gjennomsnittlig 133,3 nye spesialister i allmennmedisin etter norske regler per år, mens tilsvarende tall for perioden 1994- 2003 var 121,3 per år. For de første ni årene etter at spesialiteten ble opprettet, perioden 1985- 1993, var det store svingninger i antallet, med et gjennomsnitt på 193,4 per år. Samtidig med at antallet nye spesialistgodkjenninger de siste tolv årene bare er litt høyere enn i foregående tiårsperiode, er det også et økende antall spesialister i allmennmedisin som går av med pensjon.

Sammen med et økende antall allmennleger totalt og et noe økende antall utløpte spesialistgodkjenninger (noe som i stor grad følger den historiske veksten i antallet totalt med spesialistgodkjenning i allmennmedisin) samt et økende antall spesialister i allmennmedisin som går av med pensjon, har dette i årene 2010- 2014 ført til en synkende andel spesialister i allmennmedisin både blant allmennlegene totalt sett og blant fastlegene, mens det ser ut til at denne andelen igjen har økt noe fra 2014 til 2016.

Resertifiseringer i allmennmedisin

Antallet resertifiseringer var 396 i 2009, 515 i 2010, 458 i 2011, 471 i 2012, 467 i 2013, 453 i 2014 og 435 i 2015.

Du finner en historisk oversikt over både førstegangsgodkjenninger og resertifiseringer i allmennmedisin hvert enkelt år 1985- 2015 her.

Mer om aldersfordelingen blant fastleger i hovedtallsrapportene 2001- 2015

Litt over en tredjedel av fastlegene er i alderen 55+, noe som er litt over en fordobling av denne andelen på 11 og et halvt år, fra 17,4 % per 30.06. 2001 til 33,8 % per 31.12. 2015, ifølge fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO. Det siste er dog en nedgang fra 35,5 % per 31.12. 2011. Blant de aller eldste fastlegene, i alderen 67+, har det vært en firedobling av andelen, fra 0,8 % til 2,3 %. Men samtidig er det ifølge den samme statistikken også en viss økning i andelen fastleger under 40 år, fra 24,1 % per 30.06. 2001 til 29,6 % per 31.12. 2015. Dette bidrar også noe til nedgangen i andelen med spesialitet i allmennmedisin blant fastlegene, sammen med det økende antallet fastleger. Dette bidrar også til at endringene i gjennomsnittsalder er relativt små, og gjennomsnittsalderen har stabilisert seg omkring 48 år.

Ser vi på Legeforeningens tall for allmennleger/fastleger/kommuneleger mv., er andelen i alderen 55+ noe lavere enn i tallene fra Helsedirektoratet/HELFO.

De offentlige tallene finnes i fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO som du finner lenke til på Legeforeningens nettsider under Legestatistikk - Helsestatistikk

Her finner du under Hovedtallene i tabell 1 utviklingen fra juni 2001 til desember 2015 i blant annet kvinneandel, gjennomsnittsalder og i prosentvis fordeling på hver av aldersgruppene. Det absolutte antallet fastleger fordelt på kjønn og det absolutte antallet fastleger i hver aldersgruppe, begge deler fra juni 2001 til desember 2015, finner du i tabell 5.

Arbeidstid

Fastlegene jobber i gjennomsnitt minst 46 timer per uke, og da kommer legevakt i tillegg, ifølge siste inntekts- og kostnadsundersøkelse. For fastleger som er spesialister i allmennmedisin, fastleger i Helse Vest og fastleger med over 1 400 pasienter på listen, er arbeidstiden lengre enn dette.

Antallet arbeidssteder/praksiser i allmennmedisin

Når det gjelder antallet praksiser så registrerer vi i Legeforeningens registre arbeidssteder og registrerer så hvilke leger som oppgir at de arbeider ved disse arbeidsstedene. Arbeidsstedene klassifiseres etter type arbeidssted, og allmennpraksis er her en kategori. De følgende tallene gjelder derfor for alle arbeidssteder i allmennpraksis og er derfor ikke strengt avgrenset til fastleger. Noen ytterligere informasjon om selve praksisene har vi ikke. Antallet leger med aktiv hovedstilling regnet etter antallet leger ved hvert arbeidssted i denne kategorien er fordelt slik:

Praksis Leger Arb.steder

-----------------------------------------------

1   461.00 461

2   614.00 307

3   783.00 261

4   812.00 203

5   735.00 147

6   468.00 78

7   273.00 39

8   144.00 18

9   117.00 13

10    60.00 6

11    33.00 3

12    36.00 3

13    26.00 2

15    15.00 1

-----------------------------------------------

Totalt 2.97  4577  1542

-----------------------------------------------

Dette betyr at andelen i solopraksis ifølge disse tallene utgjør 10 % av legene og 30 % av praksisene, og at gjennomsnittlig antall leger per allmennpraksis er 2,97 (inkl solopraksisene).

Antallet leger er her noe lavere enn antallet leger totalt i kommunehelsetjenesten ifølge oppgitt stillingskode, ettersom noen av disse er registrert ved arbeidssteder som er klassifisert annerledes, f.eks. som «kommune». Det kan også tenkes at tallene i denne tabellen kan inkludere andre leger enn allmennleger som arbeider ved samme arbeidssted, f.eks. enkelte privatpraktiserende spesialister.


2,6 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig

SSBs statistikk for fastlegetjenesten for 2012 viser antallet konsultasjoner per pasient per år fordelt på aldersgrupper og kjønn:
http://www.ssb.no/fastlegetj/

Vi antar at 2,6 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig bare omfatter ordinære kontorkonsultasjoner med fremmøte av pasienten. I tillegg kommer sannsynligvis telefonkonsultasjoner, annen enkel telefonkontakt, reseptfornyelser, blodprøvesvar, internett- eller e-post henvendelser mv. Legevakt og konsultasjoner hos privatpraktiserende spesialist eller andre deler av spesialisthelsetjenesten kommer også i tillegg. SSBs pasientundersøkelser viser derfor et langt høyere antall kontakter med helsetjenesten per år per pasient.


Fordeling på driftsform, langsiktige historiske data

Noen ytterligere informasjon om praksistype utover det som følger av den enkelte leges stillingskode har vi ikke i Legeforeningens registre, og så vidt vi vet finnes det ingen annen spesifikk oversikt over dette utover det generelle skillet mellom fastlønte og næringsdrivende med og uten avtale.

Prosentvis fordeling på driftsform for alle årene 1986- 2005 fra SSB finnes i denne artikkelen:
http://www.ssb.no/emner/03/00/sa94/del-vi-1b.pdf

Fordeling på driftsform og fordeling på virksomhetsområder for alle årene 1994- 2014 ifølge SSB finnes i Legeforeningens legestatistikk - yrkesaktive leger, her (Excel-tabell).

 

Merk dog at det kan være noen forskjeller avhengig av om institusjoner for eldre og funksjonshemmede (for legeårsverkene er dette antakelig stort sett sykehjem) er inkludert eller ikke. Andelen fastlønte legeårsverk blir høyere når dette er inkludert enn når dette ikke er inkludert.