Legeforeningens fastlegestatistikk - svar på ofte stilte spørsmål

Til forskjell fra en vanlig artikkel blir tallene i denne 'artikkelen' løpende oppdatert. Dette er ment som svar på de oftest stilte spørsmålene om statistikk om fastleger/allmennleger. Det gjøres stadig nye oppdateringer både i tallene og i teksten forøvrig på denne, senest nå som den offisielle fastlegestatistikken per 31.12. 2013, som det refereres til innledningsvis, foreligger.

Antallet fastleger, kjønn, gjennomsnittsalder og driftsform

Den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO per 31.12. 2013 viser 4 387 fastleger, hvorav 38,6 % kvinner, en økning på ett prosentpoeng fra 31.12. 2012. Fra 31.12. 2012 til 31.12. 2013, i løpet av 12 år, har det vært en økning på 726 fastleger eller 19,8 %, ifølge den offisielle fastlegestatistikken. Antallet fastleger som er kvinner har i samme periode økt med 631. Det er derfor en kontinuerlig økning i prosentandelen kvinner blant fastlegene.

Ifølge SSB økte antallet legeårsverk i kommunehelsetjenesten med 869 årsverk eller 20,9 % fra 2002 til 2012 (gjengitt i statsbudsjettet for HOD, side 245). 

I Legeforeningens medlemsregister derimot hadde vi per september 2013 registrert totalt 4 768 fastleger (herav 4 475 næringsdrivende og 293 fastlønte, det sistnevnte er et synkende antall og utgjør nå 6,1 % av fastlegene) når vi ikke avgrenser til yrkesaktive under 70 år, og Statistisk Sentralbyrå har et lignende antall. Dersom vi avgrenser til yrkesaktive under 70 år, har vi 4 708 fastleger i Legeforeningens medlemsregister. Forskjellen på omkring 400 mellom Legeforeningens antall og det offisielle antallet fastleger fra Helsedirektoratet/HELFO er kommentert lenger ned på siden. Du finner mer info om den langsiktige historiske utviklingen i fordelingen på driftsform blant alle leger i kommunehelsetjenesten nederst på siden.

Av Legeforeningens antall fastleger er 41,2 % kvinner, og kvinneandelen er økende. Gjennomsnittsalderen er 49,3 år for menn og 43,3 år for kvinner, samlet 46,8 år, eller avgrenset til yrkesaktive under 70 år er kvinneandelen 41,6 % og gjennomsnittsalderen er 48,9 år for menn og 43,2 år for kvinner, samlet 46,5 år. I løpet av 2013 har kvinneandelen vært økende, og gjennomsnittsalderen har vært noe synkende, både i Legeforeningens og i Helsedirektoratet/HELFOs statistikk for fastlegene.

Mange danske fastleger

Ca 15 % av fastlegene er utenlandske statsborgere, og av disse er det flest fra Danmark (147, som utgjør 3,1 %), til forskjell fra legepopulasjonen totalt sett i Norge hvor det er flest fra Tyskland (hvorav 120 fastleger) og Sverige (hvorav 125 fastleger). Blant fastleger med norsk autorisasjon fom. 2000 er det hele 19,6 % utenlandske statsborgere, også her klart flest fra Danmark (103, som utgjør 4,4 %). Andelen av fastlegene som er utenlandske statsborgere, er høyest i de minst sentrale (og de mindre sentrale) kommunene.

SSB har en artikkel om utenlandske fastleger baserte på tall ved utgangen av 2009, som viser en klart høyere andel fastleger som er 'innvandrere' enn Legeforeningens tall, fordi SSBs tall er basert på fødeland, mens Legeforeningens tall er basert på statsborgerskap.

Forskjellen i antallet fastleger i Legeforeningens tall og Helsedirektoratet/HELFOs tall

Forskjellen på over 400 mellom Legeforeningens antall fastleger og det offisielle antallet fastleger fra fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO er antakelig i hovedsak at noen av fastlegene registrert hos Legeforeningen kan være i permisjon, og i mindre grad at det også er skjedd en økning i antallet fastleger den siste tiden. Den offisielle fastlegestatistikken inkluderer nok bare fastleger som er aktive i øyeblikket. Dette forklarer trolig også at kvinneandelen for fastlegene er opptil fire prosentpoeng høyere i Legeforeningens statistikk enn i den offisielle fastlegestatistikken. Turnusleger er ikke inkludert i noen av tallene.


Andelen spesialister i allmennmedisin og andre spesialiteter

Det er kun i Legeforeningens statistikk at vi kan finne korrekte og oppdaterte tall for hvor mange av fastlegene som er godkjente spesialister senere enn 2004, som er det siste året hvor disse tallene vises i den offisielle fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO.

53,3 % av fastlegene (2 542 av 4 768) er godkjente spesialister i en eller annen spesialitet (herav 121 fastlønte av de totalt 293 fastlønte fastlegene, dvs 41,3 % blant disse) ifølge Legeforeningens statistikk, og denne andelen er synkende.

Blant leger i kommunehelsetjenesten som ikke er fastleger (ikke inkludert turnusleger), er 28,4 % spesialister i en eller annen spesialitet (236 av 830), mens 17,5 % er spesialister i allmennmedisin (145 av 830). I denne gruppen er 9,2 % spesialister i samfunnsmedisin (76 av 830). Denne gruppen inkluderer blant annet kommuneoverleger og sykehjemsleger. Sistnevnte er raskt økende i antall, og vi har nå over 200 sykehjemsleger registrert med dette som sin hovedstilling. Statistisk Sentralbyrå har for 2012 registrert totalt 472,4 legeårsverk ved "Institusjonar for eldre og funksjonshemma". Trolig utføres ca 60 % av disse legeårsverkene av leger som er fastleger i sin hovedstilling.

51,5 % av fastlegene (2 457 av 4 768) har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin (herav 113 fastlønte av de totalt 293 fastlønte fastlegene, dvs 38,6 % blant disse). 

3,7 % av fastlegene er godkjente spesialister i samfunnsmedisin (176 av 4 768, mens andelen blant de fastlønte fastlegene faktisk er enda lavere, med 2,7 % (8 av 293)), hvorav de fleste i tillegg har gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin. 3,9 % av fastlegene (185 av 4 768, inkludert 21 fastleger som er spesialister i arbeidsmedisin) er også spesialister i sykehusbaserte spesialiteter (inkludert arbeidsmedisin), men også dette som oftest i tillegg til allmennmedisin. Andelen av fastlegene med minst én spesialistgodkjenning er derfor ikke høyere enn 53,3 % (se foran).

Nedgang i andelen spesialister i allmennmedisin med 4,1 prosentpoeng på fire år blant fastlegene

En analyse av andelen med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin blant fastlegene fra 1. januar 2010 til 27. januar 2014 viser en nedgang med omkring ett prosentpoeng per år, fra 56,2 % til 52,1 % i denne perioden. Dette kan ikke forklares av at det er en økende andel yngre fastleger.

Nedgangen i andelen er gjennomgående litt høyere for kvinner enn for menn, til tross for at andelen spesialister er klart lavere for kvinner enn for menn.

Så samtidig med at kvinneandelen er raskt økende blant fastleger, øker samtidig forskjellene mellom kjønnene mht andelen spesialister i allmennmedisin.

Det er en nedgang i denne andelen i alle aldersgrupper 35- 59 år, og for kvinner også i aldersgruppen 30- 34 år (men det er relativt få spesialister under 35 år).

Vi finner en økning i andelen bare i aldersgruppene 60- 69 år, som i utgangspunktet i 2010 hadde lavere andel spesialister enn aldersgruppene 45- 59 år.

Samtidig er det en økende andel yngre fastleger som også i seg bidrar til å trekke andelen med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin blant fastlegene nedover, men dette er bare en mindre del av forklaringen.


Dersom du vil se på utviklingen i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. for årene 1995- 2014, se tabellene under 'Stillingsgrupper'.

Her finner du en nedgang i andelen spesialister (i alle spesialiteter) blant alle allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. fra 55,8 % i 2007 til 49,8 % i 2013, mens det var en økning i andelen spesialister frem til 2002 og omtrent ingen endring i andelen fra 2002 til 2007. Nedgangen i andelen spesialister er minst like stor blant andre allmennleger/kommuneleger mv. som den er for fastlegene.

Andelen av fastlegene med gyldig spesialistgodkjenning i allmennmedisin har altså vært synkende de siste fire årene.

Forklaringen på den synkende andelen fastleger med spesialitet i allmennmedisin er altså en kombinasjon av vekst i antallet fastleger (spesielt blant yngre fastleger som ennå ikke har godkjent spesialitet), økende pensjonsavganger for fastleger som er godkjente spesialister i allmennmedisin og et lavere antall nye spesialistgodkjenninger de siste ti årene enn i foregående tiårsperiode.


Langsiktig nedgang i antallet førstegangs spesialistgodkjenninger i allmennmedisin


Totalt har det i perioden 2003- 2012 vært godkjent gjennomsnittlig 121,4 nye spesialister i allmennmedisin etter norske regler per år, mens tilsvarende tall for perioden 1993- 2002 var 128,2 per år. For de første årene etter at spesialiteten ble opprettet, perioden 1985- 1992, var det store svingninger i antallet, med et gjennomsnitt på 156,4 per år. Samtidig med at det er et lavere antall nye spesialistgodkjenninger de siste ti årene sammenlignet med foregående tiårsperiode, er det også et økende antall spesialistgodkjenninger som utgår pga manglende resertifisering.

Sammen med et økende antall allmennleger totalt og et økende antall utløpte spesialistgodkjenninger (noe som i stor grad følger den historiske veksten i antallet totalt med spesialistgodkjenning i allmennmedisin) samt et økende antall spesialister i allmennmedisin som går av med pensjon, har dette de seneste årene ført til en synkende andel spesialister i allmennmedisin både blant allmennlegene totalt sett og blant fastlegene.

Resertifiseringer i allmennmedisin

Antallet resertifiseringer var 396 i 2009, 515 i 2010, 458 i 2011 og 471 i 2012.

Mer om aldersfordelingen blant fastleger i hovedtallsrapportene 2001- 2012

Over en tredjedel av fastlegene er i alderen 55+, noe som er mer enn en fordobling av denne andelen på 11 og et halvt år, fra 17,4 % per 30.06. 2001 til 35,3 % per 31.12. 2012, ifølge fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO. Det siste er dog en nedgang fra 35,5 % per 31.12. 2011. Blant de aller eldste fastlegene, i alderen 67+, har det vært en tredobling av andelen, fra 0,8 % til 2,6 %. Men samtidig er det ifølge den samme statistikken også en viss økning i andelen fastleger under 40 år, fra 24,1 % per 30.06. 2001 til 27,5 % per 31.12. 2012. Dette bidrar også noe til nedgangen i andelen med spesialitet i allmennmedisin blant fastlegene, sammen med det økende antallet fastleger. Dette bidrar også til at endringene i gjennomsnittsalder er relativt små, og i løpet av 2013 har gjennomsnittsalderen vært synkende.

Ser vi på Legeforeningens tall for allmennleger/fastleger/kommuneleger mv., er andelen i alderen 55+ noe lavere, med 30,9 % i alderen 55- 69 år blant yrkesaktive under 70 år. Dersom vi tar med fastleger som er 70 år eller eldre samt alderspensjonister som likevel samtidig arbeider som fastleger, er omkring 1/3 av allmennleger/fastleger/kommuneleger mv. i alderen 55+ også i Legeforeningens tall.

Det er stor etterspørsel etter disse tallene.

De offentlige tallene finnes i fastlegestatistikken fra Helsedirektoratet/HELFO som du finner lenke til på Legeforeningens nettsider under Legestatistikk - Helsestatistikk

Du kommer direkte til den siste hovedtallsrapporten per 31.12. 2012 her.  

Her finner du i tabell 1 utviklingen fra juni 2001 til desember 2012 i blant annet kvinneandel, gjennomsnittsalder og i prosentvis fordeling på hver av aldersgruppene. Det absolutte antallet fastleger fordelt på kjønn og det absolutte antallet fastleger i hver aldersgruppe, begge deler fra juni 2001 til desember 2012, finner du i tabell 5.

Arbeidstid

Fastlegene jobber i gjennomsnitt minst 46 timer per uke, og da kommer legevakt i tillegg, ifølge siste inntekts- og kostnadsundersøkelse. For fastleger som er spesialister i allmennmedisin, fastleger i Helse Vest og fastleger med over 1 400 pasienter på listen, er arbeidstiden lengre enn dette.

Antallet arbeidssteder/praksiser i allmennmedisin

Når det gjelder antallet praksiser så registrerer vi i Legeforeningens registre arbeidssteder og registrerer så hvilke leger som oppgir at de arbeider ved disse arbeidsstedene. Arbeidsstedene klassifiseres etter type arbeidssted, og allmennpraksis er her en kategori. De følgende tallene gjelder derfor for alle arbeidssteder i allmennpraksis og er derfor ikke strengt avgrenset til fastleger. Noen ytterligere informasjon om selve praksisene har vi ikke. Antallet leger med aktiv hovedstilling regnet etter antallet leger ved hvert arbeidssted i denne kategorien er fordelt slik:

Praksis Leger Arb.steder

-----------------------------------------------

1   461.00 461

2   614.00 307

3   783.00 261

4   812.00 203

5   735.00 147

6   468.00 78

7   273.00 39

8   144.00 18

9   117.00 13

10    60.00 6

11    33.00 3

12    36.00 3

13    26.00 2

15    15.00 1

-----------------------------------------------

Totalt 2.97  4577  1542

-----------------------------------------------

Dette betyr at andelen i solopraksis ifølge disse tallene utgjør 10 % av legene og 30 % av praksisene, og at gjennomsnittlig antall leger per allmennpraksis er 2,97 (inkl solopraksisene).

Antallet leger er her noe lavere enn antallet leger totalt i kommunehelsetjenesten ifølge oppgitt stillingskode, ettersom noen av disse er registrert ved arbeidssteder som er klassifisert annerledes, f.eks. som «kommune». Det kan også tenkes at tallene i denne tabellen kan inkludere andre leger enn allmennleger som arbeider ved samme arbeidssted, f.eks. enkelte privatpraktiserende spesialister.


2,6 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig

SSBs statistikk for fastlegetjenesten for 2012 viser antallet konsultasjoner per pasient per år fordelt på aldersgrupper og kjønn:
http://www.ssb.no/fastlegetj/

Vi antar at 2,6 konsultasjoner per pasient per år gjennomsnittlig bare omfatter ordinære kontorkonsultasjoner med fremmøte av pasienten. I tillegg kommer sannsynligvis telefonkonsultasjoner, annen enkel telefonkontakt, reseptfornyelser, blodprøvesvar, internett- eller e-post henvendelser mv. Legevakt og konsultasjoner hos privatpraktiserende spesialist eller andre deler av spesialisthelsetjenesten kommer også i tillegg. SSBs pasientundersøkelser viser derfor et langt høyere antall kontakter med helsetjenesten per år per pasient.


Fordeling på driftsform, langsiktige historiske data

Noen ytterligere informasjon om praksistype utover det som følger av den enkelte leges stillingskode har vi ikke i Legeforeningens registre, og så vidt vi vet finnes det ingen annen spesifikk oversikt over dette utover det generelle skillet mellom fastlønte og næringsdrivende med og uten avtale.

Prosentvis fordeling på driftsform for alle årene 1986- 2005 finnes i denne artikkelen:
http://www.ssb.no/emner/03/00/sa94/del-vi-1b.pdf

Prosentvis fordeling på driftsform og fordeling på kommuenes sentralitetskoder for alle årene 1994- 2011 kan beregnes ut fra denne tabellen: http://www.ssb.no/helsetjko/tab-2012-07-06-03.html

Og tilsvarende tall for 2012 finnes i denne tabellen:
http://www.ssb.no/helse/statistikker/helsetjko/aar/2013-07-01?fane=tabell&sort=nummer&tabell=126205

Merk dog at det kan være noen forskjeller avhengig av om institusjoner for eldre og funksjonshemmede (for legeårsverkene er dette antakelig stort sett sykehjem) er inkludert eller ikke. Andelen fastlønte legeårsverk blir høyere når dette er inkludert enn når dette ikke er inkludert.

Oversikt over utviklingen i fordelingen av legeårsverk på sykehjem og andre virkeområder 1994- 2011 finner du her .

Og for 2012 finner du denne fordelingen på virkeområder i denne tabellen:
http://www.ssb.no/helse/statistikker/helsetjko/aar/2013-07-01?fane=tabell&sort=nummer&tabell=126207

Mer fastlegestatistikk fra HELFO/Helsedirektoratet (og tidligere fra NAV) finner du her.

Mer historisk statistikk fra SSB for kommunehelsetjenesten finner du her, inkl. 2012-statistikken.