Kosthold - sunne valg må gjøres enklere (4/2012)

Vår kunnskap om kostholdets betydning for helsen blir stadig bedre. Et sunt kosthold forebygger sykdom og virker helsefremmende. Men bare 15 % av befolkningen får i seg nok grønnsaker per dag, og bare 25 % av befolkningen får i seg den anbefalte mengden av grove kornprodukter [1]. De seks viktigste risikofaktorene for tidlig død er høyt blodtrykk, høyt kolesterol, røyking, overvekt, lavt inntak av frukt, bær og grønnsaker og inaktivitet. Fire av disse påvirkes av kostholdet [2]. Forekomsten av overvekt og type 2-diabetes øker i befolkningen, og mange behandles for høyt blodtrykk. Omtrent 20 % av voksne lider av fedme. Om lag 135 000 personer i aldersgruppa 0-79 år bruker legemidler mot diabetes i Norge i dag. I tillegg er det en del som behandles uten medisiner, og en andel som har diabetes uten å vite om det. Vi kjenner ikke det totale antall diabetestilfeller.  

Legeforeningen mener:

  • Det må innføres differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer. Momsen på frukt og grønt må fjernes. Avgiften på sukker og sukkerholdige varer må økes
  • Det må innføres skjerpede retningslinjer for markedsføring av usunn mat overfor barn og unge. Matvarer må merkes så det blir enkelt å velge sunt
  • Det må innføres et generelt forbud mot transfett i matvarer solgt i norsk dagligvarehandel (etter modell fra Danmark og Island)
  • Gratis frukt og grønt hver skoledag må innføres for alle elever i grunnskolen og finansieres med øremerket tilskudd
  • Helsetjenesten må styrke sin ernæringskompetanse, bl.a. ved individuelt tilpassede kostholdsråd


Bakgrunn:
Det er et samfunnsansvar å gjøre sunne matvarer rimeligere. Sunne matvalg må gjøres enklere gjennom reduserte priser og lett tilgjengelighet. Det er et stort forebyggende potensiale ved redusert inntak av industrielt bearbeidet mat, sukker, brus og salt. Pris er den suverent viktigste driveren ved valg av matvarer. Pris- og lovendringer har for eksempel bidratt til en kraftig reduksjon i tobakksforbruket. Tilsvarende grep må nå tas på kostholdssiden. Sunne valg må gjøres rimeligere og usunne valg mindre attraktive. Legeforeningen mener merking av matvarer som nøkkelhullordningen er et skritt i riktig retning. Ordningen må nå følges opp med nye og bedre tiltak, for eksempel merking av saltinnhold på bearbeidede matvarer også når det gjelder fisk og kjøtt. Legeforeningen mener transfett må forbys. Vi vet at transfett er skadelig, og vi vet at mat kan lages uten industrielt modifisert transfett.

Grunnlaget for sunne matvaner legges i barneårene. Endringer i familiestruktur og arbeidsliv påvirker måltidsmønsteret. En viktig endring er at stadig flere måltider inntas utenfor hjemmet. Langt fra alle barn får med seg en god og sunn matpakke hjemmefra. Samtidig vet vi at god og sunn ernæring er viktig, både for barns læring og for å forebygge sykdom og overvekt. Sunne måltider i skolen fremmer både læring og helse. Legeforeningen mener skolemåltidet må styrkes. Gratis frukt og grønt må innføres for alle elever i grunnskolen. Vi trenger en snarlig kunnskapsbasert utredning med tanke på en utvidelse av skolemåltidet - et varmt næringsrikt skolemåltid - etter modell fra Sverige og Frankrike.

Legeforeningen mener at ny kunnskap innen ernæring må utnyttes bedre. Det er derfor positivt at Helsedirektoratet har lansert tilpassede kostholdsråd for ulike pasientgrupper.

Vedtatt av sentralstyret 23.8. 2012
Utarbeidet av Helsepolitisk avdeling

[1] Norkostundersøkelsen 2012
[2] Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer (2011)