Global barnehelse (4/2014)

Global barnehelse (4/2014)

God og målrettet forebygging og gode kurative helsetjenester er nødvendig for å bedre global barnehelse (barn i alderen 0-5 år). FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter nevner spesielt helse som en grunnleggende menneskerettighet, og betydningen av å minske foster- og spedbarnsdødelighet. Barnedødelighet er den mest følsomme indikatoren på helsesituasjonen i en befolkning.

Legeforeningen mener:

  • Nyfødthelse må løftes opp og integreres i målrettet svangerskaps- og fødselsomsorg og i barnehelseprogram.
  • Grunnleggende helsetjenester må være gratis, og trygg tilgang på riktig mat og rent vann må sikres alle.
  • Utdanning av kvinner vil gi økt deltakelse i samfunnet og bedre barnehelse.
  • Nasjonale helsemyndigheter trenger råderett over internasjonal innsats, slik at målrettede kampanjer kan integreres i og styrke et helhetlig nasjonalt helsetilbud.
  • Flere og bedre helsearbeidere trengs: Utdanning og profesjonsstøtte må prioriteres.

Bakgrunn

De siste tiårenes innsats for bedre barnehelse har kommet barn mellom én måned og fem år til gode. Bedret dekning av grunnleggende vaksiner kombinert med innføring av nye og mer kostbare vaksiner er viktige årsaker til framgangen. Opplæringskampanjer beregnet på lavt utdannet personell har gitt bedre behandling av infeksjonssykdommer i mage/tarm samt luftveier. En viss reduksjon i forekomst og dødelighet av malaria har også bidratt til bedre overlevelse. Framgangen er likevel liten for første levemåned, og tiltak for å redusere dødeligheten i denne perioden bør prioriteres. Underernæring er en underliggende årsak til nesten halvparten av alle barnedødsfall, og små barn er de mest sårbare for sviktende ernæring.

Utbygging av gode helsesystemer for både gravide, fødende og nyfødte er en forutsetning for bedret nyfødthelse. Å yte kvalifisert fødselshjelp i områder med mangelfull infrastruktur og kommunikasjon gir åpenbare utfordringer. Samtidig kan ny teknologi for kommunikasjon og diagnostikk utnyttes. Målrettet svangerskapsomsorg med hurtigtester og behandling for malaria, syfilis og HIV, anemi og begynnende svangerskapsforgiftning kan gjennomføres med begrensede ressurser. Amming må fremheves som et sentralt og kostnadseffektivt tiltak. Egenbetaling er et hinder for bedre helse for fattige, mødre og barn. Reell rett til nødvendig helsehjelp oppstår først når de synlige og skjulte kostnadene fjernes. Sammenhengen mellom generell velstandsutvikling og barnehelse er åpenbar, en bedre helse kan ikke nås bare ved å vente på velstandsutvikling. Helsesystemer er sentrale for å få helse ut av knappe ressurser.

Områder karakterisert av konflikter, korrupsjon, avhengighet av sårbare råvareressurser og dårlig utviklet infrastruktur er vår tids store helseutfordring. De fleste av verdens fattigste bor imidlertid i mellominntektsland med enorme interne ulikheter. Utjevning av ressurser gir store effekter i bedret helsestatus og redusert dødelighet og må settes på dagsordenen.

Barnehelse er fortsatt i stor grad kvinners domene, og utdanning av kvinner fører derfor med seg store helseeffekter. Opptil halvparten av reduksjonen i barnedødelighet de siste 20 årene kan forklares med bedret utdanning. I prioriteringen av knappe ressurser er kvinners utdanning en god investering for bedret barnehelse. I lokalsamfunn kan lavterskeltilbud utvikles gjennom utdanning av ressurspersoner og fagstøtte til likemannsnettverk for bedret hygiene og omsorg omkring fødsel og ammepraksis. Helsearbeidere på alle nivåer mangler, og spesielt må utdanning av jordmødre økes for å bedre mødre- og nyfødthelse.

Utdanning av 3,5 millioner nye helsearbeidere på alle nivåer er nødvendig de nærmeste årene. For å unngå migrasjon av helsearbeiderne, bør utdanningen utvikles og støttes der helsearbeidere senere skal arbeide. Norske utdanningsinstitusjoner bør stimuleres til å utvikle partnerskap med institusjoner i lavinntektsland. Fagstøtte og evaluering av helsetiltakenes effekt må utvikles parallelt, og akademiske miljø og utøvende helsetjeneste trenger å utveksle kunnskap. Profesjonsorganisasjoner i lav- og mellominntektsland bør støttes for å bygge solide faglige nettverk og øke muligheten for faglig utvikling.

Tusenårsmålet om å redusere barnedødelighet med 2/3 fra 1990 til 2015 vil ikke nås. Store og viktige fremskritt er likevel gjort, og utviklingen de siste tjue årene har ført til at fem millioner færre barn dør hvert år. For ytterligere fremgang etter 2015 er det nødvendig å bygge ut en helhetlig helsetjeneste med gratis tilbud for dem med dårligst betalingsevne. I tillegg til å redusere dødeligheten må vi vektlegge tiltak som styrker barnas fysiske og psykiske helse og bedrer oppvekstsvilkår. Med fortsatt involvering og engasjement fra politiske ledere og fagfolk kan langt flere barn få et godt liv.

Medisinsk fagavdeling