Sunn mat for sunn helse (nr. 3/2018)

Sunn mat for sunn helse (nr. 3/2018)

Et sunt kosthold forebygger sykdom og styrker helsen. Undersøkelser tyder på at de fleste voksne i befolkningen har enten overvekt eller fedme, og at bare 25 prosent av menn og 40 prosent av kvinner er normalvektige.[i] Cirka 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner har nå fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over. Blant barn ser det ut til at den samlede andelen med overvekt og fedme har stabilisert seg. Usunt kosthold fører over tid til en økt risiko for en rekke sykdommer og plager, blant annet type 2-diabetes og hjerte og karsykdommer.2 Legeforeningen jobber for at flere har et sunnere kosthold og mener at følgende tiltak bør iverksettes:

 

  1. Fjerne momsen på frukt og grønt og beholde/øke avgiften på usunne matvarer
  2. Bedre formidlingen av myndighetenes kostholdsråd
  3. Merke sukker- og saltinnholdet i alle matvarer
  4. Tilby gratis frukt og grønt hver skoledag for elever i grunnskolen
  5. Oppfordre arbeidsgivere til å tilby gratis frukt og grønt til sine ansatte
  6. Øke vektleggingen av eldres ernæring i kommunenes arbeid
  7. Innlemme kunnskap om sammenhengen mellom kosthold og helse i den medisinske utdanningen
  8. Sikre at partnerskap mellom helsemyndigheter og matvarebransjen er åpent målbart og effektivt.

 

Hvorfor?

Prisvirkemidler anbefales som et effektivt virkemiddel av Verdens helseorganisasjon. Legeforeningen mener derfor at det er behov for et differensiert momssystem på sunne og usunne matvarer. Momsen på frukt og grønt bør ut og avgiftene på snacks, sukker og sukkerholdige mat- og drikkevarer bør holdes på et høyt nivå. Samtidig bør det jobbes for at avgifter innrettes på best mulig måte for å oppnå en helsefremmende effekt.

 

Mye motstridende informasjon gjør det vanskelig å få en god forståelse av hva som er sunn mat, mener 45 prosent av befolkningen.[ii] I 2017 kjente under halvparten av befolkningen til Helsedirektoratets kostholdsråd.[iii] Kostholdsdebatten blir lett polarisert med tabloide overskrifter, spissformuleringer og så kalte eksperter med ulik agenda. Legeforeningen mener det er viktig at myndighetene er en tydelig aktør innen kostholdfeltet som tilbyr tydelig, nøktern og lett tilgjengelig informasjon. Merking av matvarer er et viktig grep for å sørge for opplyste kostholdsvalg. En lett forståelig logo på forsiden av produkter kan motivere matvareindustrien til å utvikle produkter med mindre salt og mer kostfiber[iv]

 

Alle skolebarn bør få tilbud om frukt og grønt. Det er svært bekymringsverdig at de sosiale helseforskjellene øker. Skolefrukt bør bli en nasjonal ordning, istedenfor et tiltak som er avhengig av kommunal eller foreldreøkonomi. Ordningen bør finansieres med øremerkede tilskudd. På fritidsaktiviteter for barn og unge bør det jobbes for at utvalget av sunn mat er best mulig. Voksne har også behov for et balansert kosthold. Det bør oppfordres til at  arbeidsgivere tilbyr gratis frukt og grønt til sine ansatte.

 

Riktig kosthold er avgjørende for å opprettholde god helse og funksjonsevne blant eldre. Legeforeningen mener at kommunene bør ha økt oppmerksomhet på ernæring i sine planer. Å bedre kvaliteten på maten som tilbys på sykehjem og andre institusjoner vil også kunne gi mye matglede og bedre livskvaliteten for mange eldre, eksempelvis har flere sett stor effekt av å utsette tidspunktet for middagsserveringen.[v]

 

Helsepersonell kan spille en viktig rolle som støttespillere for pasienter med behov for kostholdsråd. Det er viktig at det tilbys tilstrekkelig undervisning i ernæring og kosthold i den medisinske grunnutdanningen og i relevante spesialistutdanningsløp, slik at leger som får henvendelser fra pasienter føler seg kompetente til å gi veiledning.

 

Markedsføring og tilgjengelighet påvirker hva vi spiser. Noen matvarekjeder har de siste årene fjernet godteri nærmest kassene, og erstattet dette med frukt og grønnsaker i ”snacks-format”. Det er en positiv utvikling og Legeforeningen anbefaler at det vurderes å gi insentiver for de aktører som gjør denne type ansvarlige valg. Det bør også vurderes å innføre restriksjoner knyttet til reklamering for usunne produkter. Legeforeningen er positiv til at Helsedepartementet i de siste årene har inngått intensjonsavtale og partnerskap om tilrettelegging for et sunnere kosthold med næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og matvarebransjen. Det er positivt at monitorering av konkrete resultater er en del av avtalen. Det er likevel viktig at dette ikke overlates til bransjen selv, og at samarbeidet er mest mulig åpent, målbart og effektivt.

 

 



[ii] TNS Gallup (2016). Helsepolitisk barometer 2016.

[iii]  Helsedirektoratet (2017). Utviklingen i norsk kosthold 2017.

[iv] Nasjonalt folkehelseinstitutt. Kunnskapsgrunnlaget for Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold

[v] Rommetveit, M. og Hella, A. (2016, 3. desember). Senere middag kan gjøre færre eldre underernærte. NRK.