Kjell Sandnes døde 28.februar.

Kjell Sandnes ble 96 år. Han arbeidet som patolog på Rikshospitalet, Lillehammer og i Drammen, inntil han pensjonerte seg i 1988.  Hans tidligere sjef og avdelingsoverlege i Drammen, Reidar Harket, har skrevet minneord.

Kjell Sandnes  døde 28.de februar i år etter et kort sykeleie, nær 96 år gammel. Han hadde hatt jevnt god helse, også de senere år.
Han ble født i Masfjorden, nord  i Hordaland fylke  den 9.de april 1921. Eksamen  artium tok han i Bergen i 1941. Den videre utdannelse  ble  forbigående hindret på grunn av krigen, men senere påbegynte  han  det medisinske studium ved København Universitet i henhold til en fast ordning umiddelbart etter krigen. Her ble han cand. med. i 1953, etterfulgt av norsk tilleggsprøve i 1954.
Tidlig i ungdomsårene fikk Kjell Sandnes en bevisst kristentro med aktivt misjonsengasjement. Det var derfor ikke overraskende  at han noe senere takket ja til et kall  fra Det Norske Misjonsselskap om  å bli   misjonslege I  Kamerun i Afrika. Etter å ha  gjennomgått kurs i tropemedisin i Paris i 1954 og 2 års praksis ved kirurgisk , avdeling Molde sykehus, dro han sammen med sin familie til Afrika, bra forberedt for et viktig oppdrag.

Fire år senere følte han behov for faglig fornyelse og fikk permisjon for å oppdatere seg innen kirurgi. Han fikk ansettelse ved kir.avd. B ved  Rikshospitalet hvor han ble de neste par årene. Så gikk ferden tilbake  til Kamerun for å påbegynne sin  andre bolk der ute.

Familien vokste, Sammen med kona Gerd fikk de etter hvert 4 barn, alle gutter, og den eldste måtte snart i videregående skole. I 1966  besluttet de derfor å returnere til Norge. Men Sandnes glemte ikke forpliktelsen  på Kamerun. Han hadde flere korttidsengasjement som følge av vikarbehov der nede. Det siste i 1989 på hele 6 måneder,  ett år  inne i hans pensjonist-tid.

I denne sammenheng bør det også nevnes at han i sin ”Drammensperiode” i flere år var leder av  Buskerud og Vestfold krets  av Det Norske Misjonsselskap.

Etter hjemkomsten fra Afrika i 1966 bestemte  Sandnes seg for å utdanne seg til spesialist i patologi, et fag som på den tid her hjemme var i stor ekspensjon, med nyetablering av  faste patologistillinger i en rekke fylker. Igjen fikk han jobb i Rikshospitalet, denne gang altså på patologiavdelingens ulike seksjoner Her ble han helt frem til 1975 da han gikk over i fast stilling  som assisterende overlege ved Lillehammer fylkessykehus. 2 år senere, av overveiende familiære hensyn, valgte  han å tiltre nyopprettet overlegestilling ved Buskerud sentralsykehus i Drammen. Her ble han inntil han gikk over i pensjon i 1988.

I den perioden dr. Sandnes  var knyttet til patologiavdelingen  ved Rikshospitalet, bodde han i Asker kommunes lege-leilighet i Heggedal. Der var et lite legekontor allokert, som kommunen gjerne så aktivert for  å avhjelpe legemangelen i denne del av bygda. Flere av legene ved RH hadde tatt sin tørn her og Sandnes  var intet unntak. Han var nærmest den perfekte landsby-lege: utstyrt med en lun humor  på bergensdialekt, en åpen og vennlig fremtreden og en afrikansk trening i å håndtere dagliglivets trivielle plager tillike med kompleks patologi, fremstod han  som ”en likandes kar” for folk flest.

 Mennesker som over lengre tid jobber isolert, i et relativt avstengt område, utvikler  ofte en spesiell evne til å improvisere løsninger  når  problemer oppstår. ”Help yourself”, for der er ingen annen hjelp å få. Denne evne hadde Kjell Sandnes utviklet. Det fortelles  at under et Norgesopphold skulle familien besøke slekten på Vestlandet. Peugeot’en var tungt lastet med folk og bagasje, men turen forløp  ukomplisert inntil de ankom bunnen av Stalheimsbakkene.  Da stanset motoren. Bensinpumpen var kaputt. De fleste bilførende fedre  ville i en slik situasjon blitt lammet av apati. Men ikke Sandnes. Han  livnet til, gikk i gang  og  avkortet  eksisterende  slanger i motorrommet maksimalt, teipet bitene sammen, forbandt dem med  en flaske  breddfull av bensin og befalte  den eldste av tenåringene til å stå i døråpningen med armene  maksimalt hevet og med  bensinflasken mellom hendene.  – Og bilen rullet fremover, om enn med redusert fart. Og opp kom de.

Dette er – eller  var -  doktoren, misjonæren, vestlendingen og afrikaneren Kjell Sandnes i full utfoldelse, på veg hjem til Masfjorden.

Han vil bli savnet av mange.

Reidar Harket, 5.april 2017
(Dr. Kjell Sandnes’  ”sjef” ved patologiavdelingen  i Drammen)

Mer om emnene