Overarbeidet og underfinansiert

Patologifaget er et vesentlig ledd i den diagnostiske kjeden - riktig diagnose er basis for all medisinsk behandling. Parallelt med en aldrende befolkning, øker antall krefttilfeller dramatisk og nye behandlingsmetoder krever stadig mer avanserte undersøkelser av svulster og kreftceller. Et tankekors er det derfor at finansieringen av patologifaget er uendret. Refusjonstakstene for de offentlige patologiavdelingen har stått stille i flere tiår. Overlege og patolog Marius Lund-Iversen påpeker dette i Drammens Tidende.

Artikkelen er en kommentar svar på oppslaget i NRK nylig, om angivelig juks med takstsystemet ved patologiavdelingen i Drammen.

Det skal ikke polemiseres rundt hva NRK eventuelt har unnlatt å nevne av fakta i denne saken, da prosessen fortsatt pågår. Det er imidlertid et faktum at taksten for ekstraarbeid ble opprettet for å kompensere for de verste urimelighetene i det foreldete finansieringssystemet og at den brukes alt for lite. Problemet er ikke overforbruk, men underforbruk! I NRKs reportasje ble OUS fremhevet som eksempel på "riktig" takstbruk, men dette er å sammenligne plommer og pærer. For  offentlige avdelinger er bruken av takst for ekstra-arbeid uvesentlig på prøver fra inneliggende pasienter, denne gir bare uttelling for polikliniske prøver. Hadde undersøkelsen av sarkomer (som var eksempelet fra OUS i Brennpunkt) vært finansiert via takst-systemet, ville dette krevet MANGE ekstra halvtimers arbeid og legene ville vært flinkere til å bruke taksten.

Sammenligningen i Brennpunkt  holder derfor ikke. Forskjellene i takstbruken illusterer derimot sannsynligvis et  underforbruk ved mange avdelinger. 

Hele artikkelen kan du laste ned til høyre.

Mer om emnene