Høring - Kompetansebehov i barneverntjenesten

Til Legeforeningen
Dato: 2. juni 2017

Norsk forening for allmennmedisin (NFA) vil berømme Bufdir for å sette i gang en utredning av kompetansebehovet i den kommunale barneverntjenesten (BVT). Arbeidet som BVT gjør er både viktig og vanskelig, i tillegg til at kunnskapsfeltet om hva som påvirker barns utvikling og helse – og hvordan man best kan hjelpe barn – har beveget raskt de seneste årene. Dette er gode grunner til at kompetansebehovet bør gjennomgås jevnlig. I tillegg har vi i Norge de senere år opplevd flere samfunnsdebatter som stiller spørsmål ved kompetansen i tjenesten, i tillegg til at tilsyn har avdekket mangler. En slik gjennomgang er derfor også viktig for å beholde/ gjenopprette tilliten til BVT.

NFA ønsker å fremheve følgende hovedpunkter vedrørende kompetansebehov i BVT;

  • God, oppdatert breddekompetanse på ulike fagområder må opprettholdes
  • Seleksjonskompetanse - en avansert og kompleks ferdighet?
  • Grunnleggende kunnskap om sentrale medisinske tilstander assosiert med omsorgssvikt
  • Praktiske ferdigheter i «vanskelige samtaler»

God, oppdatert breddekompetanse er viktig å opprettholde
NFA opplever at BVT flere stedet i landet synes å være en svært presset tjeneste, og det kan være vanskelig å sortere hva som skyldes mangel på tid/ ressurser – og hva som evt skyldes mangel på kompetanse. Press på tjenesten kan igjen føre til problemer med rekruttering og stabilisering av fagfolk, men det er i slike tider særlig viktig å ikke senke kravene til kompetanse i tjenesten. Utdanningen må utformes slik at de barnevernansatte blir rustet til å møte de utfordringene som de møter i sitt arbeide. Sett utenifra har vi et inntrykk av at slitasjen i tjenesten er stor. Det er viktig å bygge robuste og store nok fagmiljøer, slik at nyutdannede barnevernsansatte får den oppfølging og veiledning som er nødvendig for at de skal føle seg trygge i jobben. En viss størrelse er også viktig for at de ansatte ikke skal komme i habilitetsproblemer småkommunene - behovet for bemanningsnorm bør vurderes fortløpende.

Dokumentet fremhever at ansatte i BVT må ha breddekunnskap om ulike fagområder, noe vi støtter. Mere spesialisert kompetanse må tjenesten søke å hente fra andre instanser der det er relevant. NFA har et inntrykk av at kompetansen i BVT er variabel og er usikker på hva som er årsaken til dette. Ettersom vi antar at barnevernsutdanningen er relativt homogen, så kan det være at man bør vurdere tiltak ute i praksis som f.eks en mentor-ordning, for å sikre jevnere kompetanse og et homogent fagmiljø. Der hvor BVT mangler kompetanse eller hvor det er behov for mere spesialisert kompetanse, er det viktig å søke denne kompetansen og få til et godt samarbeid. Som fastleger opplever vi noen ganger å være en «ubrukt» ressurs i oppfølgingen av familier som vi har kjent over mange år. Innhenting av helseopplysninger fra fastlegen følger et standardisert oppsett –det er ikke alltid at svar på slike standardiserte spørsmålene er tilstrekkelig for å belyse saken godt nok. Mange fastleger sitter med mye «taus kunnskap» som de er usikre på om er relevante for saken – eller som er vanskelig å skriftlig-gjøre. Direkte kontakt/ møte mellom BVT, fastlegen og/ eller familien kan i mange tilfeller være mere opplysende. BVT kan med fordel også i større grad legge vekt på å involvere fastlegen i oppfølgingen, ved å få foreldrenes samtykke til at fastlegen informeres/ inkluderes underveis (der det er mulig å få til).

Seleksjon – prioritering - inngrepsterskler
Et område som det er viktig å ha god kompetanse på, er å klare å skille ut de sakene som haster – og der det er viktig at BVT går raskt inn i saken. Dette handler om en type kompetanse der det er viktig å ha innsikt i de svært komplekse medisinske og sosiale forhold som barn og unge lever under. Det er mulig at dette er en type kompleks kompetanse som er vanskelig å oppnå for uerfarne barnevernsansatte, og at slik seleksjon burde foretas i tett samarbeid/ veiledning av mere erfarne ansatte i begynnelsen av karrieren. Det samme gjelder antagelig vurdering av inngrips-terskler.

Grunnleggende kunnskap om sentrale medisinske tilstander/ diagnoser
NFA er opptatt av at ansatte i BVT må ha grunnleggende kunnskap om en del medisinske tilstander som kan føre til at f.eks. foreldre kan få problemer med å klare omsorgsoppgaver overfor barna sine. Dette handler i stor grad om kompetanse vedrørende de mest vanlige psykiske lidelser og rusproblemer. Særlig er det viktig å ha innsikt i forskjellen mellom alvorlige psykiske lidelser og såkalt «lettere psykiske lidelser» - og hvordan sykdomsforløpet kan variere. Som fastleger for familier der foreldre har alvorlig psykiske lidelser (bipolar lidelse, psykose-lidelser) eller rusproblemer – opplever vi noen ganger at BVT trekker seg for raskt ut og avslutter saken – når foreldrene/ familiene er i «stabil» fase. God kjennskap til det naturlige forløpet og sannsynlighet for tilbakefall av enkelte sykdommer, kan hjelpe BVT med å bedre vurdere hvilke familier som trenger lengre oppfølgingstid i etterkant av en akutt krise/ forverring.

Det er også vesentlig at BVT-ansatte har grunnleggende kunnskap om medisinske diagnoser hos barn (atferds-/utviklingsforstyrrelser som f eks ADHD og autisme) som kan være assosiert med omsorgssvikt. Faren med slike diagnoser (i denne sammenheng) er at de kan fungere som «blikk-avledere» for omsorgssvikt; der alle symptomer tolkes inn og forklares ut fra diagnosen barnet har

( http://tidsskriftet.no/2013/08/kronikk/nar-diagnoser-gjor-blind ).

Fagfeltet som omhandler personlighetspsykologi – inkludert de vanligste og mest alvorlige personlighetsforstyrrelser med sine kjennetegn – er også et felt som ansatte i BVT med fordel bør ha noe kompetanse på, da slike personer ofte er utfordrende å forholde seg til både kommunikasjonsmessig og i samhandling.

Praktiske ferdigheter i «vanskelige samtaler»
Et område som det er viktig å ha god kompetanse på, er «vanskelige samtaler» med barn, unge og foreldre om f.eks. voldserfaring og seksuelt misbruk. Her er det ikke nok med teoretisk kunnskap – det er viktig også med praktisk øving – slik at kommunikasjonen tilpasses den det skal samtales med.  Vi er klar over at noen barnevernsutdanninger er i gang med å øve f.eks. på samtaler med Barnevernsproffene – og håper dette er kompetanse som kan bygges ytterligere opp (http://www.forandringsfabrikken.no/barnevern-info/). Å inkludere erfaringer fra barn og unge som har hatt mye kontakt med BVT, anser vi som vesentlig når BVT kompetanse skal gjennomgås.

Med vennlig hilsen

Petter Brelin
Leder

Bente Prytz Mjølstad
Styremedlem