Endelig nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Etter en alt for lang prosess og uenighet mellom fagmiljø og helsedirektoratet, er de nye retningslinjer klare.

Endelig nye retningslinjer for svangerskapsdiabetes

Etter en prosess som varte flere år og hvor fagmiljøet var tungt involvert, sendte helsedirektoratet en mail til yrkesforeningene og helseforetakene den 31. mars, hvor de skrev at de gamle kriterer for diagnostikk av gestasjonsdiabetes likevel skulle beholdes. Resultatet var et opprør. Så snudde Helsedirektoratet.

Bakteppe

I Norge er det rapporterte prevalenstall av svangerskapsdiabetes med WHO-kriteriene 6-11 % hos friske etnisk norske kvinner og 15 % hos friske etniske minoritetskvinner. Internasjonalt er den rapporterte forekomsten av svangerskapsdiabetes svært varierende, 1-20 %. Helsedirektoratet rapporterer nesten en femdobling av forekomsten av gestasjonsdiabetes i perioden 2005 til 2014, men disse tall baserer seg på fødselsregisteret og viste seg senere i STORK-studien å sannsynligvis være for lave.

Helsedirektoratet har nå kommet med nye anbefalinger om hvem som skal screenes og hvilke kriterier som skal brukes. Det er flere som faller innenfor risikogruppen enn før, men helsedirektoratet fulgte ikke anbefalingene som ble fremmet av fagmiljøet i høringen, som ville inkludere enda flere kvinner.

Se de nye retningslinjer her, litt mer utførlig om svangerskapsdiabetes kan du lese lengre ned:
https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes

Studie med 25.505 gravide kvinner
Hyperglycaemia and Adverse Pregnancy Outcome- (HAPO) studien som inkluderte totalt 25.505 gravide kvinner ved 15 senter i ni land, ble gjennomført fra 2000 til 2006. Studien viste at det var en kontinuerlig sammenheng mellom mors fastende, 1 times og 2 times plasmaglukose og forekomsten av komplikasjoner (fødselsvekt over 90-persentilen, neonatal hypoglykemi, keisersnitt, preeklampsi, prematur fødsel, skulderdystosi, hyperbilirubinemi og innleggelse på barneintensivavdeling). Tidligere studier har også vist at det er en kontinuerlig sammenheng mellom mors glukosenivå og fødselsutfall, og at det ikke er en klar grenseverdi som definerer økt risiko.

Allerede i 2008 publiserte IADPSG forslag til nye retningslinjer for diagnostikk av svangerskapsdiabetes, som har mye strengere krav enn før. Kritikerne av IADPSG-kriteriene har stilt spørsmålstegn ved om det er hensiktsmessig for både individet og samfunnet å identifisere en så stor andel kvinner med svangerskapsdiabetes i siste halvdel av svangerskapet. 

Men samtidig ser vi også her i Norge en markant økning av gravide med en eller flere risikofaktorer, samt at STORK-studien i Oslo viste en kraftig underdiagnostisering av gestasjonsdiabetes. De nye anbefalinger er dermed på overtid.

Hva er risikofaktorer for svangerskapsdiabetes?
Gravide med en av følgende karakteristika har økt risiko for svangerskapsdiabetes, og risikoen øker når flere faktorer er til stede:

  • Diabetes i familien, spesielt hos førstegradsslektninger
  • Tidligere svangerskapsdiabetes eller nedsatt glukosetoleranse før svangerskapet
  • Etnisk opprinnelse fra land der prevalensen av diabetes type 2 er høy (Asia (spesielt Sør-Asia), Midt-Østen, Afrika og Sør- og Mellom-Amerika (opprinnelse fra andre land enn Europa)
  • Høy KMI før svangerskapet (KMI >30 kg/m²), stor vektøkning i yngre voksen alder, mellom svangerskap, og stor vektøkning i svangerskapet
  • Mors alder > 25 år
  • Tidligere makrosomt barn (> 4 100 g)
  • Tidligere barn med misdannelse eller uforklart perinatalt dødsfall
  • Mors egen fødselsevekt lav eller høy (<2,7 kg eller > 4,1 kg)
  • Glukosuri tidlig i svangerskapet

Medisinske tilstander som er assosiert med høy risiko for diabetes, som polycystic ovariesyndrom (PCOS), bruk av glucocorticoider, hypertensjon og det metabolske syndrom.

Prinsipper og definisjoner for svangerskapsdiabetes og diabetes i svangerskapet (HELSEDIREKTORATET)

  • Gravide kan ha svangerskapsdiabetes ved normal kroppsmasseindeks (KMI) og i ung alder
  • Diagnostikk av svangerskapsdiabetes må baseres på glukosebelastning
  • Kvinner med udiagnostisert diabetes bør identifiseres ved første svangerskapskontroll med HbA1c. 

Hyperglykemi i 1. trimester (ikke diabetes) 

Diabetes i svangerskapet   

Diabetes oppdaget i svangerskapet 

Svangerskapsdiabetes

  • HbA1c 5,9-6,4% (41 - 46 mmol/mol)
    i første trimester
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • Kjent pregestasjonell diabetes
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • HbA1c ≥ 6,5 % (48 mmol/mol) 
    eller
    fastende serumglukose
    ≥ 7,0 mmol/l,
    eller
    2-timers verdi etter glukosebelastning 
    ≥ 11,1 mmol/l
  • Henvis kvinnen til spesialisthelsetjenesten
  • Fastende serumglukose:
    ≥ 5,3-6,9 mmol/l,
    eller
    2-timers verdi etter glukosebelastning: 
    ≥ 9,0-11,0 mmol/l 
  • Oppfølging av fastlege, jordmor eller annet helsepersonell med egnet kompetanse

 

Hvem skal screenes?
De nye testkriterier for diagnostikk har helsedirektoratet publisert her: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes/seksjon?Tittel=hvordan-finne-kvinner-som-20014569