Eklampsi

Alice Beathe Andersgaard
Birgitt Haugeberg
Tore Henriksen
Pål Øian


ICD-10

O15     Eklampsi
Inkl.:Eklampsi med høyt blodtrykk på forhånd eller svangerskapsindusert. Kramper etter tilstander i O10-O14 og O16
O15.0 Eklampsi under svangerskap
O15.1 Eklampsi under fødsel
O15.2 Eklampsi i barseltid
O15.9 Eklampsi, uspesifisert når det gjelder tidspunkt
Eklampsi NA


Definisjoner
Eklampsi er generelle kramper som opptrer under svangerskap, fødsel eller de første sju dager etter fødsel, der det samtidig foreligger preeklampsi.

Forekomst/epidemiologi
Innsidens 5/10.000 fødsel

Etiologi/patogenese
Tilstanden kan opptre tidlig i svangerskapet (ved mola hydatidosa), men de aller fleste tilfeller sees i siste del av graviditeten hos pasienter med alvorlig preeklampsi. Svært mange har kliniske symptomer i tillegg til diagnostisert preeklampsi før de får eklampsianfall. De vanligste kliniske symptomer er en intens pannehodepine, men også kvalme, smerter i epigastriet, synsforstyrrelser og irritabilitet eller uro.
40 % av eklampsitilfellene skjer før fødselen, 30 % intrapartum, og 30 % postpartum. Eklampsi intra- og postpartum forekommer oftest ved termin, mens antepartum eklampsi opptrer oftest før svangerskapsuke 37.

Årsak til eklamptiske anfall er ikke kjent. Hypertensjon er ikke årsak, men kan bidra til kramper. Mulige årsaker kan være intracerebrale petekiale blødninger, trombose, ødem eller forandringer på cellulært nivå. Med avansert CT-apparatur kan forandringer sees i ca 50 % av tilfellene. EEG er ofte patologisk første dager etter anfall, men vil som regel normaliseres etter noen uker.

Risikofaktorer
Alvorlig preeklampsi med kliniske symptomer.

Indikasjon/metode/diagnostikk
Differensialdiagnostikk
Andre årsaker til krampene må utelukkes (epilepsi eller andre sykdommer).

Tiltak/behandling/forløp/oppfølging
Behandling av eklampsi

  1. Frie luftveier. Pass på at pasienten ikke faller ut av sengen.
  2. Tilkall øyeblikkelig hjelp, vakthavende gynekolog og anestesipersonell.
  3. Primær behandling av kramper ved eklampsi:
    Diazepam, 10-20 mg gitt som intravenøs injeksjon eller rektalvæskeoppløsning vil ofte stoppe kramper, men større doser kan være nødvendig. Krampene kan også primært behandles med metningsdose magnesiumsulfat (se punkt 4).
  4. Etter at første eklamptiske anfall er stoppet med diazepam skal profylaktisk behandling mot nye kramper startes med magnesiumsulfat 1mmol/ml, 1ampulle =10 ml).
    1. Metningsdose
      Magnesiumsulfat 20 mmol (2 amp) i 100 ml glukose gis i.v. over 5 min. Husk å trekke ut 20 ml glukose før magnesiumsulfat tilsettes.
    2. Vedlikeholdsdose: 4-6 mmol/time.
      Magnesiumsulfat 100 mmol (10 amp) i 500 ml glukose etter å ha trukket ut 100 ml glukose før tilsats = 0,2 mmol/ml.
      Infusjonsstart 20 ml/time = 4 mmol/time = 1g MgSO4/time.
      Max. døgndose: 150 mmol.
    3. Ved nye eklampsianfall
      Dersom dette skjer under pågående infusjon gis på nytt metningsdose med 2-4 g (avhengig av kroppsvekt) i.v. i løpet av 5 minutter. Blanding, se under pkt. a).
    4. Kontroll av terapi
      Evt. toksiske bivirkninger av MgSO4 kan sees ved opphevet patellarrefleks,
      respirasjonshemming og nedsatt urinproduksjon. De første 2 timer kontrolleres
      patellarrefleks og respirasjonsfrekvens hvert 10. min, senere med 15-60 minutters intervaller. Timediurese.
      • Om patellarefleks bortfaller avbrytes magnesuminfusjon. Observer respirasjonen. Når patellarrefleksen kommer tilbake, begynner infusjonen igjen med redusert dose, forutsatt at respirasjonen er normal.
      • Hvis respirasjonsfrekvens <16/min avbryter infusjon. Gi O2 på maske. Hold frie luftveier. Ved uttalt respirasjonsdepresjon gis antidot (se under). Ved respirasjonsstans intuber og ventiler umiddelbart. Gi antidot.
      • Om urinproduksjon er <25 ml/time, men andre symptomer på magnesium-intoksikasjon foreligger, reduseres infusjonshastighet til 0,5 g/time (2 mmol/time).
      • Serumnivåer av magnesium kontrolleres ved behov. Terapeutisk nivå: 2-4 mmol/l.
      • Antidot
        • Kalciumglubionat. 10 ml. Calcium-Sandoz® (9 mg kalciumglubionat/ml) skal finnes i rommet og gis langsomt i.v. ved behov
          Behandlingen med Magnesiumsulfat bør fortsette ca 24 timer etter fødsel ved krampeanfall ante- eller intrapartum og 24 timer etter krampeanfall ved eklampsi postpartum.
        • Behandle blodtrykk hvis dette er nødvendig (se kapittelet om preeklampsi).
        • Pasienten må være stabilisert før forløsning. Ofte vil keisersnitt være nødvendig hvis ikke vaginal forløsning kan forventes snarlig.
        • Intensiv overvåkning etter eklamptisk anfall er nødvendig. Som regel bør dette skje på intensivavdeling i nært samarbeid mellom anestesilege og gynekolog. God laboratorieservice med tanke på oppfølging/behandling av mulitorganaffeksjon er viktig. Hvis slik service ikke er tilgjengelig bør pasienten overflyttes til sykehus der slike fasiliteter foreligger.

Skriftlige behandlingsregimer anbefales og vi forslår at avdelingene lager en såkalt "eklampsiboks" som ligger klar til bruk til enhver tid. Den skal inneholde handlingsplanen for behandling av eklampsi, skjema for overvåking av pasientene, medikamenter og annet utstyr.

Emneord

  • Eklampsi

Kilder

  1. The Magpie Trial Collaborative Group. Do women with pre-eclampsia, and their babies, benefit from magnesium sulphate? The Magpie Trial: a randomised placebo-controlled trial. Lancet 2002; 359: 1877-90

  2. The eclampsia Trial collaborative Group. Which anticonvulsant for women with eclampsia? Evidence from The collaborative eclampsia Trial. Lancet 1995; 345: 1455-63

  3. Andersgaard AB, Herbst A, Johansen M, Ivarsson A, Ingemarsson I, Langhoff-Roos J, Henriksen T, Straume B, Øian P. Eclampsia in Scandinavia: incidence, substandard care and potentially preventable cases. Acta Obstet Gynecol Scand 2006, in press