Alkohol i svangerskapet

Annelill Valbø
Sølvi Taraldsen
Liv Trønnes
Sverre Medbø


ICD-10

O35.4     Omsorg for og behandling av mor ved (mistenkt) skade hos foster som skyldes alkohol
O99.3 Psykiske lidelser og sykdommer i nervesystemet som kompliserer svangerskap, fødsel og barseltid
F10.2 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes avhengighet av alkohol


Forekomst og epidemiologi
Man har antatt at det i Norge fødes 1 av 1000 barn med FAS (Føtalt Alkohol Syndrom) og at 2-3 ganger så mange fødes med Føtale Alkohol Effekter (FAE), basert på tall fra andre land. Egne norske data foreligger ikke. På "Helsekort for gravide" registreres alkoholforbruk ved første konsultasjon som: "aldri, av og til, eller daglig". Endring i alkoholvaner registreres ikke. Det er imidlertid oftest meget vanskelig for helsepersonell å kartlegge alkoholbruk i svangerskapet.

Etiologi/patogenese
I Norge er 1 alkoholenhet (AE) = 12,8 gram ren alkohol. (I praksis = 1 glass vin (15cl)/1 flaske pils (33cl). Alkohol passerer placenta og fosteret får mors promille. Fosterets umodne lever kan ikke nedbryte alkohol til acetaldehyd og eddiksyre. Eliminasjonstiden hos fosteret er dermed økt og alkoholpåvirkningen varer lenger.
Alkohol reduserer celleveksten både i fostertiden og etter fødselen. Hjernestruktur og hjernefunksjon kan skades i alvorlig grad ved prenatal alkoholeksponering.

Risikofaktorer
Det finnes ikke kunnskap om hvilke alkoholmengder som er tilstrekkelig eller nødvendig for at skade skal oppstå. Det finnes effektstudier som konkluderer entydig med at det ikke er funnet fosterskader forbundet med at gravide drikker én til to enheter alkohol per uke, mens andre arbeider konkluderer med at bare én alkoholenhet i uken i svangerskapet kan gi økt atferdsavvik (utagerende og aggressiv atferd). Observasjonsstudier konkluderer med at jevnt høyt alkoholkonsum (mer enn 2 enheter per dag), og å drikke store mengder alkohol på en gang, er assosiert med FAS. I de fleste vestlige land anbefales total avholdenhet fra alkohol i svangerskapet.

Indikasjon/metode/diagnostikk
Det finnes mulighet for å påvise alkoholinntak via CDT (Carbohydrat Deficient Transferrin) i blodprøve. Testen har høy spesifisitet, men noe lavere sensitivitet med risiko for falske negative prøver. Intrauterin og postnatal veksthemming, FAE og FAS er godt dokumenterte skader av alkoholbruk i svangerskapet i tillegg til økt risiko for spontan abort. Veksthemmingen rammer så vel lengde og vekt som hodeomkrets. FAS er den viktigste årsak til mental retardasjon som kan forebygges.

Diagnostikk
FAS
Dysmorfe ansiktstrekk (kort øyespalte, epicantus, smalt midtansikt, bred neserot, glatt overleppe med manglende philtrum, smalt lepperødt). Pre- og postnatal veksthemming (vekt/lengde under 10-percentilen). Dysfunksjon av sentralnervesystemet.

FAE
Elementer og grader av symptomer fra FAS med konsekvenser som: konsentrasjonsvansker, læreproblemer, hyperaktivitet, psykososiale problemer, lav IQ.

Differensialdiagnostikk Det er viktig å ha alkoholetiologi in mente ved oppfølging av veksthemming i svangerskapet og ved observasjon av avvikende utseende på barnet i føde- og barselavdeling.

Tiltak/behandling/forløp/oppfølging
Forsøksvis kartlegging av alkoholvaner i svangerskapet. Det mangler randomiserte intervensjonsstudier rettet mot alkoholbruk i graviditeten, og det mangler dokumentasjon på at rutinemessig informasjon har effekt på kvinner som bruker store mengder alkohol i svangerskapet. Mange gravide reduserer sitt alkoholforbruk i svangerskapet uten hjelp fra helsetjenesten. Informasjon om potensielle farer ved alkoholbruk i svangerskapet bør knyttes opp til kartleggingen av alkoholvanene ved første konsultasjon med oppfordring til avhold. Ettersom alkohol kan ha en skadelig effekt på fosteret i hele svangerskapet, er det av betydning å avslutte alkoholinntak i alle faser av svangerskapet.

Mistanke om misbruksproblemer skal føre til at sosialtjenesten varsles. Dette i henhold til "Lov om helsepersonell, § 34": "Uten hinder av taushetsplikt i § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Også etter pålegg fra de organer som er ansvarlige for gjennomføringen av sosiale tjenester skal helsepersonell gi slike opplysninger. I helseinstitusjoner skal det utpekes en person som skal ha ansvaret for utlevering av slike opplysninger".

Omtanke for barnet er nedfelt i "Lov om sosiale tjenester" § 6-2 a, vedtak om tvang dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. Norge er det eneste landet som har egen tvangshjemmel for gravide rusmiddelbrukere herunder også alkoholmisbrukende mødre.
Ved mistanke, eller bekreftet mistanke, vil sosialetaten ta ansvar for tilrettelegging av oppfølging/behandling etter at melding er gitt.

Sosial- og helsedirektoratet vil i 2005 utarbeide forslag til forebygging og behandling av skadelig alkoholbruk i svangerskapet. Det er for tiden en bekymring i faggruppen som arbeider med gravide kvinners alkoholproblemer at dette er et skjult problem med større omfang enn det som er registrert. Tidlig diagnostikk og oppfølging er viktig for barnets vekst og ernæringstilstand.

Pasientinformasjon
Bruk av alkohol i svangerskapet kan gi barnet alvorlige skader. Det er ikke helt klarlagt hva som er nedre grense for alkoholinntak i svangerskap med tanke på mulige fosterskader. Det beste er derfor å avstå helt fra alkohol i svangerskapet og helst også i perioden der svangerskap planlegges.

Emneord

  • Alkohol
  • Svangerskap

Kilder

  1. Abel EL, Sokol RJ. Fetal alcohol syndrome is now leading cause of mental retardation. Lancet 1986; 2: 1222

  2. Walpole I, Pontre J.: Is there a fetal effect with low to moderate alcohol use before or during pregnancy? Journal of Epidemiology & Community Health 1990; 44: 297-301

  3. Sood B et al. Prenatal exposure and childhood behavior at age 6 to 7 years: Dose- response effect. Pediatrics 2001; 108: 34-38

  4. Streissgut AP, Aase JM, Clarren SK et al. Fetal alcohol syndrome in adolescents and adults. JAMA 1991; 265: 1961-7

  5. Streissgut AP, Barr HM, Sampson PD. Moderate prenatal alcohol exposure: effects on childs IQ and learning problems at age 7½. Alcohol Clin Exp Res 1990; 14: 662-669

  6. Fetal alcohol syndrome: Guidelines for referral and diagnosis. Atlanta, GA: National center for Birth defects and developmental disabilities. 2004

  7. Lægreid LM, Bruarøy S, Reigstad H. Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskap. Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 445-7