Overtidig svangerskap 2010

Kapittelredaktør: Runa Heimstad, KK St.Olav Medforfattere: Kåre Augensen, KK Haukeland, Martin Grønberg, KK UNN, Jakob Nakling, Sykehuset Innlandet, Solhild Stridsklev, KK St.Olav

Dato for siste oppdatering: 30.08.2010

ICD-10
O 48

Definisjoner
Et svangerskap er i følge WHO overtidig fra dag 294.

Forekomst
I Norge har andelen kvinner som har født i svangerskapsuke 42 (f.o.m. 294 t.o.m. 300 dager) gått ned fra 10 % i 1996 til 6 % i 2008, og prosentandelen av kvinner som føder i uke 43 eller senere (f.o.m. 301 dager) har gått ned fra 2,7 % til 0,2 % i samme periode1,2.

Etiologi
Ikke klarlagt3.

Faktorer som øker risikoen for at et svangerskap skal fortsette ut over 294 dager
Hvis fosteret er en gutt, hvis mor er førstegangsfødende, betydelig overvektig eller er over 35 år, er det større risiko for at svangerskapet blir overtidig4,5,6(III). Hvis en kvinne har hatt ett overtidig svangerskap, har hun økt risiko for at det samme skal skje i senere svangerskap (III)7.

Tiltak/behandling/oppfølging
Kvinnen bør tilbys en vurdering ved 290-294 dager (7-12 dager over TUL). Det anbefales at man gjør føtometri, estimering av fostervannsmengde, CTG-registrering og cervixvurdering.

Induksjon av fødsel anbefales ved

  • Estimert fostervekt <2900-3000 g (tilsvarer 2,5-percentilen for 41-42 uker)6
  • AFI (Amniotic Fluid Index) ≤5 cm og/eller dypeste lomme ≤2 cm8
  • TUL >14 dager senere enn en sikker termin Naegele9,10

Hos de øvrige kan induksjon av fødsel vurderes individuelt.  Kvinnens ønsker vektlegges i den totale vurderingen11,12. Legen tar den endelige beslutningen om induksjon. Kvinner som ikke induseres, følges med ultralyd (fostervannsmengde) og CTG 2-3 ganger per uke.(IV)

Komplikasjoner
Epidemiologiske studier kan tyde på en liten økt risiko for perinatal død13,14.
Det er imidlertid ikke vist at denne risikoen reduseres ved rutinemessig induksjon av ukompliserte svangerskap15-17. Det er særlig foster som er mindre enn forventet ut fra svangerskapslengde (small for gestational age, SGA) som har økt risiko for intrauterin fosterdød18. Oligohydramnion og mekoniumaspirasjon forekommer hyppigere ved overtidige svangerskap8,17. Det er ikke vist at antallet keisersnitt eller andre operative forløsninger endres ved rutinemessig induksjon19,20.

Emneord

  • Overtidig svangeskap
  • Intrauterin fosterdød
  • Oligohydramnion
  • Fødselsinduksjon
  • Fødselskomplikasjoner

Kilder

  1. Irgens LM (red.). Tabell 6 Svangerskapslengde. I: Fødsler i Norge gjennom 30 år. Bergen: Medisinsk fødselsregister, 1997: 37.
  2. Vollset LE (red.) Årstabeller for Medisinsk fødselsregister 2008. Fødsler i Norge. ISSN:1504-3320, F6:25
  3. Anonymous. ACOG Practice Bulletin. Clinical management guidelines for obstetricians-gynecologists. Number 55, September 2004 . Management of Postterm Pregnancy. Obstet Gynecol 2004; 104: 639-46.
  4. Divon MY, Ferber A, Nisell H, Westgren M. Male gender predisposes to prolongation of pregnancy. Am J Obstet Gynecol 2002; 187: 1081-3.
  5. Stotland NE, Washington AE, Caughey AB. Prepregnancy body mass index and the length of gestation at term. Am J Obstet Gynecol. 2007;197:378.e1-378.e5.
  6. Divon MY, Haglund B, Nisell H, Otterblad PO,  Westgren M. Fetal and neonatal mortality in the postterm pregnancy: the impact of gestational age and fetal growth restriction. Am J Obstet Gynecol 1998; 178: 726-31.
  7. Olesen AW, Basso O, Olsen J. Risk of recurrence of prolonged pregnancy. BMJ 2003; 326: 476.
  8. Divon MY, Marks AD, Henderson CE. Longitudinal measurement of amniotic fluid index in postterm pregnancies and its association with fetal outcome. Am J Obstet Gynecol 1995; 172: 142-6.
  9. Nakling J, Backe B. Adverse obstetric outcome in fetuses that are smaller than     expected at second trimester routine ultrasound examination. Acta Obstet Gynecol Scand 2002; 81: 846-51.
  10. Källén K. Increased risk of perinatal/neonatal death in infants who were smaller than expected at ultrasound fetometry in early pregnancy. Ultrasound Obstet Gynecol 2004; 24: 30-4.
  11. Heimstad R, Romundstad PR, Hyett J, Mattsson LA, Salvesen KA.Women`s experiences and attitudes towards expectant management and induction of labor for post-term pregnancy.Acta Obstet Gynecol Scand. 2007; 86: 950-6.
  12. Mandruzzato G, Alfirevic Z, Chervenak F, Gruenebaum A, Heimstad R, Heinonen S, Levene M, Salvesen K, Saugstad O, Skupski D, Thilaganathan B Guidelines for the management of postterm pregnancy.World Association of Perinatal Medicine.J Perinat Med. 2010; 38:111-9.
  13. Ingemarsson I, Källén K. Stillbirths and rate of neonatal deaths in 76,761 postterm pregnancies in Sweden, 1982-1991: a register study. Acta Obstet Gynecol Scand 1997; 76: 658-62.
  14. Hilder L, Costeloe K, Thilaganathan B. Prolonged pregnancy: evaluating gestation-specific risks of fetal and infant mortality. Br J Obstet Gynaecol 1998; 105: 169-73.
  15. Hannah ME, Hannah WJ, Hellmann J, Hewson S, Milner A, Willan A, and the Canadian Multicenter Post-term Pregnancy Trial Group. Induction of labor as compared with serial antanatal monitoring in post-term pregnancy. A randomized controlled trial. N Eng J Med 1992; 326: 1587-92.
  16. Gülmezoglu AM, Crowther CA, Middleton P. Induction of labour for improving birth outcomes for women at or beyond term.Cochrane Database Syst Rev. 2006; 4: CD004945.
  17. Wennerholm UB, Hagberg H, Brorsson B, Bergh C.Induction of labor versus expectant management for post-date pregnancy: is there sufficient evidence for a change in clinical practice? Acta Obstet Gynecol Scand. 2009; 88: 6-17. Review
  18. Campbell MK, Ostbye T, Irgens LM. Post-term birth: risk factors and outcomes in a 10-year cohort of Norwegian births. Obstet Gynecol 1997; 89: 543-8.
  19. Augensen K, Bergsjø P, Eikeland T, Askvik K, Carlsen J. Randomised comparison of early versus late induction of labour in post-term pregnancy. Br Med J1987; 294: 1192-5.
  20. Heimstad R, Skogvoll E, Mattsson LA, Johansen OJ, Eik-Nes SH, Salvesen KA. Induction of labor or serial antenatal fetal monitoring in postterm pregnancy: a randomized controlled trial.Obstet Gynecol. 2007;109: 609-17