Keisersnitt

Renate Häger
Toril Kolås
Oddvar Sviggum
Zarko Novakovic

ICD-10
O82.0     Forløsning ved elektivt keisersnitt
O82.1 Forløsning ved keisersnitt i en krisesituasjon
O82.2 Forløsning ved keisersnitt og samtidig hysterektomi
O82.8 Annen spesifisert enkeltfødsel ved keisersnitt
O82.9 Uspesifisert forløsning ved keisersnitt
O84.2 Flerfødsel, forløsning ved keisersnitt

NCSP
MCA 00     Keisersnitt på øvre uterinsegment     I tillegg:
MCA 10 Keisersnitt på nedre uterinsegment ZXD 00 Øyeblikkelig hjelp
MCA 30 Keisersnitt og supravaginal hysterektomi ZXD 10 Elektivt inngrep
MCA 33 Keisersnitt og total hysterktomi
MCA 96 Annet keisersnitt


Definisjoner

  • Keisersnitt er en forløsning av et barn via et kirurgisk inngrep gjennom livmorveggen og bukveggen.

Elektivt keisersnitt

  • Bestemmes før kvinnen er i fødsel (minst 8 timer før utførelsen).

Akutt keisersnitt

  • Prioritet I: bestemmes og utføres så fort.
  • Prioritet II: bestemmes og utføres raskt innenfor et avtalt tidsrom.

Forekomst/epidemiologi (i Norge)

  • Keisersnittfrekvens 2002: 15,7 %, mellom ca 9 og 16 % i de forskjellige fylkene1 (IIII)
  • Akutte keisersnitt: ca 65 %, elektive keisersnitt: ca 35 %1 (III)

Risikofaktorer
Det er noen faktorer som erfaringsmessig øker risikoen for at en fødsel ender med keisersnitt eller for at det planlegges et keisersnitt før fødselen:

  • Tidligere keisersnitt
  • Tidligere traumatisk vaginal fødsel
  • Tvillinger, seteleie (se Kapittel 30 "Seteleie")
  • Adipositas, diabetes mellitus (se Kapittel 8 "Diabetes i svangerskapet")
  • Induksjon, særlig forstegangsfødende (se Kapittel 26 "Cervixmodning/induksjon av fødsel")
  • Psykiske problemer2 (Ia)

Indikasjon
De fleste indikasjonene er relative og avhengige av en helhetsvurdering. De kan være maternelle, føtale eller en kombinasjon av begge. Keisersnitt skal alltid ha en indikasjon. Keisersnitt på pasientens ønske bør kun utføres etter grundig samtale med informasjon og med forsøk på å finne alternativer til keisersnitt. Pasienten har medbestemmelsesrett, ikke bestemmelsesrett3-5 (IV). Elektiv keisersnitt bør gjøres så tett opp til termin som mulig, fortrinnsvis etter uke 395 (III). De vanligste indikasjonene som brukes i dag i Norge er6 (III).

Akutt keisersnitt

  • Truende fosterstress (se Kapittel 19 "Overvaking under fødsel (ctg, føtale blodprøvar, ctg + st-analyse av foster-ekg")
  • Mislykket fremgang i fødselen (inklusive mekanisk misforhold og mislykket tang/vakuum)
  • Seteleie (se kapittel 32)
  • Blødninger, løsning av placenta, foreliggende placenta
  • Andre

Elektiv keisersnitt

  • Tidligere keisersnitt
  • Eget ønske
  • Seteleie (se Kapittel 30 "Seteleie")
  • Tvillinger
  • Vekstrestriksjon (se Kapittel 20 "Intrauterin veksthemming")
  • Annet, blant annet maternell sykdom

Tiltak/behandling/forløp/oppfølgning

  • Keisersnitt bør gjøres i epidural- eller spinalanestesi7 (Ia, A)
  • Det gjøres vanligvis tverrsnitt i hud, fascie og uterus såfremt det ikke er spesiell indikasjon for annet
  • Uterotomien lukkes i ett eller to lag. I bukveggen lukkes fascie og hud8 (I b, A). Peritoneum lukkes ikke9 (Ia, A)
  • Ved alle akutte keisersnitt eller ved spesielle forhold som langvarig operasjon eller stor blødning anbefales antibiotikaprofykakse med en engangsdose ampicillin eller første generasjons cephalosporiner10,11 (Ib, A). Clindamycin er et alternativ for kvinner med penicillinallergi11 (Ia, A). I litteraturen anbefales antibiotikaprofylakse ved alle typer keisersnitt10-12 (Ia, A, I, A)
  • Alle pasienter med keisersnitt bør få tromboseprofylakse (se kapittel 18). Vanligvis benyttes lavmolekylært heparin fra operasjonsdagen eller fra kvelden før og i inntil 3-5 dager. Rask mobilisering viktig

Komplikasjoner

  • Korttidskomplikasjoner forekommer hos ca 21 % av alle pasienter med keisersnitt. De vanligste er intraoperative komplikasjoner, blodtap og infeksjoner. Risikofaktorer for korttidskomplikasjoner er hastegrad, generell anestesi, lav gestasjonsalder, føtal makrosomi, økende mormunnsåpning. Alvorlige komplikasjoner som skade av blære eller tarm er sjeldne13 (III)
  • Frekvensen av langtidskomplikasjoner er ikke kjent i Norge. Infeksjoner er angitt i litteraturen med 6-25 %13 (III). Risiko for nytt keisersnitt ved nytt svangerskap ligger rundt 45 %6 (III). Det er en lett økt risiko for uterusruptur, placenta praevia og intrauterin fosterdød ved nytt svangerskap med forekomst på mellom 0,4 og 0,8 %5,14,15 (IIb, III, Ia)

Pasientinformasjon
Informert samtykke må innhentes, spesielt ved keisersnitt på pasientens ønske uten tilleggsindikasjon. Det er ikke vanlig med pasientens underskrift i Norge, men informasjonen til pasienten skal journalføres. Den balanserte informasjonen i dag er vanskelig, spesielt når det gjelder keisersnitt som gjøres kun på pasientens ønske16 (IVD).

  • Avdelingen bør ha skriftlig informasjon for pasienter som skal ha elektiv keisersnitt
  • Informasjon bør gis både skriftlig og muntlig
  • Informasjon ved akutt keisersnitt bør tilpasses situasjonen
  • Pasient og, om mulig, partner skal ha informasjon om keisersnitt i ettertid, spesielt ved akutte operasjoner

Emneord

  • Keisersnitt
  • Akutt keisersnitt
  • Elektivt keisersnitt
  • Operativ forløsning
  • Sectio caesarea

Kilder

  1. Backe B, Heggestad T, Lie T. Har keisersnittepidemien nådd Norge? Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 1522-4

  2. Hodnett ED, Gates S, Hofmeyr G J, Sakala C. Continuous support for women during childbirth. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 3. Art. No.: CD003766. DOI: 10.1002/14651858.CD003766

  3. American College of Obstetricians and Gynecologists (ACOG) committee opinion. Surgery and patient choice: the ethics of decision making. Obstet Gynecol 2003; 102: 1101-6

  4. FIGO Committee report. FIGO Committee for the Ethical Aspects of Human Reproduction and Woman`s Health. Int J Gynecol Obstet 1999; 64: 317-22

  5. National Institute of Clinical Excellence. Caesarean section. April 2004

  6. Kolås T, Hofoss D, Daltveit AK, Nilsen ST, Henriksen T, Häger R, Ingemarsson I, Øian P. Indications for cesarean deliveries in Norway. Am J Obstet Gynecol 2003; 188: 864-70

  7. Ng K, Parsons J, Cyna AM, Middleton P. Spinal versus epidural anaesthesia for caesarean section. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 2. Art. No.: CD003765.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD003765.pub2

  8. Enkin MW, Wilkinson C. Single versus two layer suturing for closing the uterine incision at Caesarean section. The Cochrane Database of Systematic Reviews 1996, Issue 1. Art. No.: CD000192. DOI: 10.1002/14651858.CD000192

  9. Bamigboye AA, Hofmeyr GJ. Closure versus non-closure of the peritoneum at caesarean section. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 3. Art. No.: CD000163. DOI: 10.1002/14651858.CD000163

  10. Smaill F, Hofmeyr GJ. Antibiotic prophylaxis for cesarean section. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 3. Art. No.: CD000933. DOI: 10.1002/14651858.CD000933

  11. Hopkins L, Smaill F. Antibiotic prophylaxis regimens and drugs for cesarean section. The Cochrane Database of Systematic Reviews 1999, Issue 1. Art. No.: CD001136. DOI: 10.1002/14651858.CD001136

  12. Chelmow D, Ruehli M S, Huang E. Prophylactic use of antibiotics for nonlaboring patients undergoing cesarean delivery with intact membranes: a meta-analysis. Am J Obstet Gynecol 2001; 184: 656-661

  13. Häger R, Daltveit AK, Hofoss D, Nilsen ST, Kolås T, Øian P, Henriksen T. Complications of cesarean deliveries: Rates and risk factors. Am J Obstet Gynecol 2004; 190: 428-34

  14. Hemminki E, Meriläinen J. Long-term effects of cesarean sections: Ectopic pregnancies and placental problems. Am J Obstet Gynecol 1995; 174: 1569-74

  15. Ananth CV MPH, Smulian J, Vinzileos AM. The association of placenta previa with history of cesarean delivery and abortion: A metaanalysis. Am J Obstet Gynecol 1997; 177: 1071-8

  16. Horey D, Weaver J, Russell H. Information for pregnant women about caesarean birth. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 1. Art. No.: CD003858.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD003858.pub2.