Amming/Laktasjon/Morsmelkproduksjon

Gro Nylander
Rachel Myr
Margit Rosenberg


ICD-10

Z39.1     Tilsyn med amming
O91.0 Infeksjon av bryst (også brystknopp)
O91.1 Mastitt med abscess
O91.2 Mastitt, akutt infeksiøs (også sopp)
P92.5 Amming av nyfødt, besværlig


Definisjoner
Laktasjon er ensbetydende med produksjon av melk i mamma. Amming innebærer at barnet får melken direkte fra mor. Kvinnen ammer, barnet dier. Mange barn ernæres med morsmelk uten å bli ammet direkte, for eksempel syke eller premature. Det forutsetter pumping eller annen utmelking.

Anbefalinger
Sosial- og helsedirektoratet anbefaler at spedbarn bør få morsmelk som eneste næring de første seks levemånedene og at ammingen bør opprettholdes gjennom hele første leveår1. Verdens helseorganisasjon anbefaler fortsatt amming "for up to two years of age or beyond"2.

Bakgrunn
Morsmelkens betydning for barnets ernæring, vekst, immunforsvar og utvikling blir stadig bedre dokumentert. The American Academy of Pediatrics oppsummerer dette i 2005 i et Policy Statement med 216 referanser3.
Konklusjonen er bl.a. at barn som ikke får morsmelk har:

  • økt forekomst og alvorlighetsgrad av infeksjonssykdommer som bakteriell meningitt, sepsis, diaré, luftveisinfeksjoner, ørebetennelse, urinveisinfeksjoner, samt og nekrotiserende enterokolitt (strong evidence)
  • noe svakere kognitiv utvikling
  • økt risiko for SIDS, diabetes, overvekt, leukemi og astma mm. i en del studier

Også for kvinners helse er amming viktig. Blant annet har kvinner som ikke har ammet økt risiko for å få brystkreft4.

Forekomst av amming
I Norge får 99 % av barn morsmelk den første uken postpartum. Nærmere 55000 kvinner begynner årlig å amme/produsere melk. Også barn som ikke kan ammes direkte (premature og syke) får i all hovedsak morsmelk. Etter tre måneder ammes fortsatt over 90 % av norske barn. Ved seks måneder får rundt 80 % morsmelk5.
Likevel er det langt igjen før Norge oppfyller myndighetenes målsetting. Få barn ammes fullt i seks måneder, og færre enn 40 % får morsmelk ved ett års alder6.

Bakgrunn
Etter en historisk lav ammeforekomst noen tiår tilbake, forårsaket av ufysiologiske ammerutiner og uhensiktsmessig veiledning, har ammingen gradvis øket igjen slik at Norge i dag fremstår som et av de ledende blant land det er naturlig å sammenligne oss med. Også det siste tiåret har det vært et betydelig oppsving, sammenfallende i tid med helsemyndighetenes prosjekt Mor-barn vennlig initiativ. Nasjonalt kompetansesenter for amming er av Stortinget pålagt å fungere som nasjonal ammekoordinator og bl.a. arbeide for at norske føde/barsel-avdelinger drives i henhold til Mor-barn vennlig intitativ (The Baby-Friendly Hospital Initiative).

Risikofaktorer
Økt risiko for spedbarn som ikke får morsmelk vurdert ved morbiditet og mortalitet
Verdens ledende forskere innen feltet har konkludert med at amming er det enkelttiltak som kan redde flest barneliv globalt. Dette gjelder også i de industrialiserte land. Dødelighetsraten i USA er 21% høyere i første leveår blant barn som ikke er ammet. Fra Norge er det nylig publisert tall som bekrefter økt forekomst av sepsis hos premature som ikke får morsmelk.
Risiko for ammeproblemer/kort ammeperiode henger sammen med veiledningen.
De fleste ammeproblemer oppstår de første ukene postpartum, da over halvdelen av kvinner angir en eller flere vanskeligheter. En mor som forlater barsel med problemfri amming kan i de fleste tilfeller regne med et ukomplisert forløp. Dette legger et stort ansvar på norske føde/barselavdelinger. Mens pleiepersonalet står for det meste av den praktiske veiledningen må fødselsleger være i stand til å:

  • behandle medisinske ammekomplikasjoner
  • vurdere bruken av medikamenter under amming og foreta en risikoavveining
  • kjenne til LAM (Lactation Amennorrhoea Method) som prevensjon i første ½ år postpartum
  • bedømme foreneligheten av alvorlige/kronisk sykdom med amming
  • kjenne grunnprinsippene for vellykket amming
  • bidra til å motivere mødrene og pleiepersonalet
  • bidra til å hindre rutiner som kan hemme amming

Komplikasjoner
Mastitt
Sår/sprekkdannelser/blødning i mamillen/areola

Emneord

  • Breastfeeding
  • Milk human (and health benefits /child health /maternal health)

Kilder

  1. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 2001. Anbefalinger for spedbarnsernæring.

  2. The American Academy of Pediatrics: Policy Statement. Breastfeeding and the use of human milk. Pediatrics 2005; 115: 496-506

  3. Collaborative group on hormonal factors in breastcancer. Lancet 2002; 360:187-195

  4. Upubliserte data Nasjonalt kompetansesenter for amming

  5. Anderson PO, Pochop SL, Manoguerra AS. Adverse drug reactions in breastfed infants: less than imagined. Clin Pediatr (Phila) 2003; 42: 325-40

  6. Hale TW. Medications and Mothers´ milk 11 ed. 1992-2004, Pharmasoft publishing LP, Amarillo, Texas, USA, 2004

  7. Nordeng H, Sandnes D, Nylander G. Amming og legemidler I: Norsk Legemiddelhåndbok for helsepersonell 2004. A Vilberg (red).
Kilder til videre informasjon
De regionale legemiddelinformasjonssentrene, RELIS, er behjelpelig med å fremskaffe nye forskningsresultater om antiepileptika og amming.
www.janusinfo.org er en svensk database med oppdaterte opplysninger om legemidler og amming.

Dokumentasjonsnivå
Varierer fra Ia til III. I mange land, ikke minst i Norge, er umulig å gjøre randomiserte studier da kunnskapen om fordelene ved amming/bruk av morsmelk er vel dokumentert og alminnelig kjent.