Parvovirus B 19

Babill Stray-Pedersen
Knut Hordnes
Gunnar Hoddevik
Henrik Michelsen

Etiologi

Humant parvovirus B 19, et lite DNA-virus som er årsak til 5. barnesykdom (erythema infectiosum).

Forekomst

Epidemier hvert 3.-5. år. Dråpesmitte. Livsvarig immunitet. Antistoff mangler hos ca. 40 % av gravide kvinner i Norge. Januar-juni er de mest utsatte infeksjonsmåneder. I Sverige og Danmark er det funnet en serokonversjonsfrekvens hos gravide på 1-2 % utenom epidemier og opp mot 13 % under epidemier1,2.

Risikofaktorer

Som regel asymptomatisk eller med mildt forløp hos den gravide. Transplasentær smitte til fosteret i ca. 30 %.
Infeksjon i første og annet trimester kan føre til spontanabort, hydrops føtalis samt fosterdød3,4.
Vanligste virusinduserte årsak til fosterdød (hydrops i II trimester, fosterdød uten hydrops i III trimester)5.
Heldigvis skjer det oftest ingen infeksjon av fosteret, og dersom infeksjon inntreffer, blir det oftest ingen skade.

 

Diagnostikk

Klinikk
Som regel asymptomatisk, men typisk symptom er et sommerfuglliknende utslett i ansiktet. Noen får også leddsmerter. Inkubasjonstiden er 4-21 dager. Pasienten regnes som smittefri når utslettet opptrer.

Laboratoriepåvisning
Blodprøve til antistoff

  • Parvo-virus IgG: Påviser gjennomgått infeksjon
  • Parvo-virus IgM: Påviser infeksjon i løpet av de siste 2-12 uker
  • Hvis begge analyser er negative: ny blodprøve etter 2-3 uker. Obs: kompleksdannelse mellom virus og antistoff kan gi falsk negativ reaksjon. Ved sterk mistanke vurderes påvisning av virus med PCR
  • Sammenligning med analyseresultater fra blodprøver tatt i begynnelsen av svangerskapet eller tidligere svangerskap kan være verdifull
  • Serokonversjon (negativ -> positiv) eller 4 x titerstigning for spesifikt Parvovirus-IgG i blodprøvepar, verifiserer infeksjon
  • Direkte påvisning av virus (B19-DNA) med PCR i serum, fostervann eller placentabiopsi

Ved fosterdød kan immunhistokjemi og PCR foretas på forskjellige fostervev.

Ved påvist smitte hos mor i første halvdel av svangerskapet, bør hun følges opp med jevnlige ultralydundersøkelser for å overvåke fosteret med tanke på utvikling av hydrops. Fostersmitte bekreftes ved påvisning av virus-DNA i fostervann.

Behandling

Den gravides infeksjon er ukomplisert og behandles ikke.

Ved utvikling av fostersykdom (hydrops), kan intrauterin erytrocyttransfusjon overveies.6 Dette gis kun hvis fosteret viser alvorlig anemi. Henvises til spesialsenter for fosterdiagnostikk.

Komplikasjoner

Økt frekvens av spontanabort/fosterdød og hydrops føtalis ved infeksjon sees i de første 20 uker av svangerskapet. Virus kan infisere erythropoesens stamceller og derved hindre dannelsen av røde blodlegemer. Dette kan gi hydrops og føtal død. Intervallet mellom symptomer hos mor og foster, varierer mellom 2-12 uker. Fosterdød inntreffer oftest innen 2-4 uker etter mors infeksjon, og først og fremst der infeksjonen inntraff før uke 20. Dersom den gravide smittes, er risikoen for fatal fosterinfeksjon 5-10 % og risikoen for hydrops 3-4 %4.

Tiltak

Parvovirusinfeksjon i tidlig svangerskap er ikke abortindikasjon.

Vaksine finnes ikke. Immunglobulin har tvilsom effekt.

Liberal med serologisk testing ved mistanke om smitte.

God håndhygiene er viktig for gravide kvinner som jobber med barn på skoler, daghjem etc. Gravide som er i tidlig stadium (<20 uker) av svangerskapet, bør unngå kontakt der det er konstatert utbrudd inntil en blodprøve viser om hun er immun.

Litteratur

  1. Broliden K. Oversiktsartikel om B19 och graviditet. Läkartidningen 2003;100:222-4
  2. Ebbing C, Njolstad G, Kiserud T. Parvovirus B19 infeksjon- farlig for fosteret. Tidsskr Nor Lægeforen. 2004 Sept23;124(18):2354-6
  3. Frøen JF, Vege Å, Ormerod E, Stray-Pedersen B. Påvisning av dødsårsak ved intrauterin død - hvilke undersøkelser bør gjøres? Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 326-30
  4. Enders M, Weidner A, Zoellner I, Searle K, Enders G. Fetal morbidity and mortality after acute human parvovirus B19 infection in pregnancy: prospective evaluation of 1018 cases Prenat Diagn. 2004; Jul 24(7):513-8.
  5. Valeur-Jensen AK, Pedersen CB, Westergaard T, Jensen IP, Lebech M, Andersen PK, Aaby P, Pedersen BN, Melbye M. Risk factors for parvovirus B19 infection in pregnancy. JAMA 1999;281:1099-105
  6. Dembinski J et al. Neurodevelopmental outcome after intrauterine red cell transfusion for Parvovirus B19-induced fetal hydrops BJOG 2002;109:1232-4