Vinterhilsen fra Telemark

Dagene blir gradvis lengre, her i Telemark har det vært mer mildvær og regn enn vanlig vinterstid, men også masse sne i fjellet! Påsken er senere enn vanlig, skiføret har nok reist de fleste steder. Men fridagene kan også brukes ved fjorden, i storbyer eller på jobb? Norske indremedisinere er på vakt alle dager hele året!

Det siste året har mange store prosesser involvert indremedisin som fag, som kollegium og som bærere av akuttfunksjon landet over. Den nye regjeringen har fulgt opp legeforeningens ønske, og vil lage en politisk forpliktende nasjonal sykehusplan. Hva må et sykehus inneholde for å kalles et sykehus? Hvordan sortere ”køen” av nødvendige utbygginger? Hvordan sikre bemanning og kompetansebehov i tiden framover? Planen er bebudet i 2015, men slike planer er ikke alltid i rute, og ikke alltid så konkrete?

Helsedirektoratet har lenge arbeidet med spesialitetsutdanningen, og har nå ute et høringsnotat om framtidas spesialistutdanning og -struktur. Der er det mye spennende og delvis utfordrende lesing! Blant foreslåtte endringer er bl.a. følgende:

  • Alle grenspesialiteter i kirurgi og indremedisin gjøres om til hovedspesialiteter
  • Alle spesialiseringsløp innen spesialisthelsetjenesten skal følge en tredelt ”mal”
  • Del 1 er turnustjeneste – 12 mnd sykehus (kirurgi, indremedisin, psykiatri) + 6 mnd i allmennpraksis. Minimum 3 mnd medisin og 3 mnd kirurgi, resten kan fordeles.
  • Del 2 er en ”felles kompetanseplattform” eller common trunk som i indremedisin skal være ca 3 år. Læringsmål skal erstatte tidskrav, og i løpet av del 2 skal indremedisinere være vaktkompetente i generell indremedisin og kunne gå vakt på sykehus uten bakvakt/tertiærvakt eller supervisjon av godkjent spesialist.
  • Del 3 er spissing mot hovedspesialitet. En ny hovedspesialitet i generell indremedisin og mottaksmedisin skisseres sammen med de kjente grenspesialitetene, som omgjøres til hovedspesialiteter. Under hele ”spissingen” skal man også opprettholde den generelle vaktkompetansen i indremedisin.
  • Gruppeføring forsvinner og erstattes av læringsmål. Noen av disse kan bare oppnås på regionsykehusene og spesialiserte sykehus.
  • Alle utdanninger har parallelle læringsmål innen kommunikasjon, organisering, kvalitetsarbeid, etikk, metode, fagutvikling etc.
  • Sideutdanning og alternative tjenester begrenses sterkt.
  • Forskning som tellende tjeneste foreslås fjernet, evt redusert til 6 mnd

Som den våkne indremedisiner ser, er det mye å engasjere seg i! Tanken om at man etter 3 års indremedisinsk tjeneste ikke lenger trenger supervisjon, veiledning eller bakvakt av en godkjent spesialist, er etter min mening en dramatisk kvalitetssenkning av vaktteamene. I møter med departement/ direktorat har Norsk indremedisinsk forening problematisert dette. Kan vi kalle oss en spesialisthelsetjeneste når vakthavende ikke er spesialist, og heller ikke har en spesialist tilgjengelig for rådføring? Kan vi kalle det utdanning i vaktsituasjoner, hvis du går alene uten bakvakt?? Svarene er for meg diffuse, men direktoratet står foreløpig på sitt.

Den nye hovedspesialiteten ”indremedisin og mottaksmedisin” kan bli en spennende og faglig utfordrende ny vei for norske indremedisinere. Flere pasienter har mer enn én kronisk sykdom, de blir eldre, og går inn i lange pasientforløp. Over 90% av alle indremedisinske innleggelser er fortsatt akutte. Også innen kirurgiske fag, nevrologi og ortopedi kan en dyktig mottakslege med breddekunnskap i generell indremedisin bidra til pasientens beste. Indremedisinsk kompetanse er viktig ved polyfarmasi, organsvikt (nyre, hjerte, lunge m.m.) og ved infeksjoner. De gamle grensene i mottak og på sengeposter mellom medisinske og kirurgiske pasienter er kanskje ikke like nyttige i 2014? Noen sier til og med at indremedisinere bør delta mye mer aktivt på kirurgiske og ortopediske sengeposter? Kanskje de nye mottakene og fremtidens sengeposter ledes og hører inn under den nye spesialiteten ”indremedisin og mottaksmedisin” – eller kanskje lederen for Norsk Indremedisinsk forening har fått et anfall av stormannsgalskap?? En begrunnelse for å endre spesialitetsstrukturen har vært dårlig progresjon i utdanning av spesialister. En tredeling med målsetning om vaktkompetanse innen 3 år krever store endringer. I tillegg til relevant klinisk tjeneste må akuttmedisinen inn i kurs, kompetansemål, trening i akuttsituasjoner og triage/ vurdering. Dette er et tema som spesialitetskomiteen i indremedisin sannsynligvis må følge opp når strukturen er avklart. Akuttkurset er allerede et av de mest populære kursene, selv om det ikke er obligatorisk. Så kjære medlemmer – delta i debattene!

Hilsen Hanne Thürmer, leder NIF

Mer om emnene