Minneord for Magne Brekke 1955-2016

Magne Brekke døde 8/1/2016 etter lengre tids sykdom, bare 60 år gammel, og ble bisatt i Tjølling kirke 19/1 fylt av familie samt mange venner og kollegaer. 

Magne ledet den invasive radiologiske og kardiologiske virksomheten på Ullevål i mange år og etter fusjonen av sykehusene i Oslo Universitetssykehus fortsatte han som seksjonsleder for den invasive kardiologiske virksomheten i Kardiologisk avdeling, Hjerte- lunge- kar klinikken på Ullevål.

 Magne vokste opp i Sandefjord og viste tidlig anlegg for «multitasking» og fingerferdighet ved fiksing av motorer og restaurering av klassiske seilbåter. Disse ferdighetene tok han med seg og videreutviklet i sitt radiologiske fagfelt etter gjennomført legeutdanning i Bergen. Karrieren startet ved Ullevål sykehus i 1985 som nyutdannet lege, og han ble godkjent spesialist i radiologi i 1991 etter tilleggsutdannelse på Hjerteavdelingen. Han ivret tidlig for å ta del i den nye behandlingen av hjerteinfarkt med «utblokking» og gjenåpning av hjertets kransårer og var en av pionerne i Norge innen slik invasiv kardiologi, som har revolusjonert akuttbehandlingen av hjerteinfarkt. I tillegg ledet han videreutvikling av de radiologiske metodene for hjertediagnostikk med CT og MR og under hans ledelse startet også avdelingen med kateterbaserte metoder for å kunne stoppe blødninger med såkalt «coiling». Selv om han aldri gjennomførte et doktorgradsprosjekt, la han til rette for betydelig forskningsaktivitet på avdelingen. Han var en meget fingerferdig intervensjonsradiolog med godt klinisk skjønn og behersket alle metodene for kateterbasert behandling. Han stilte høye krav til seg selv og andre, stilte alltid opp når man ba om assistanse, og hadde en arbeidskapasitet som gikk langt over de fleste av oss. Selv da sykdommen rammet, var han full av energi og pågangsmot.

Magne hadde en robust psyke som gjorde ham til rett person i dette medisinske nybrottsarbeidet hvor man bokstavelig talt kunne stå med «livet mellom hendene» i behandlingen av de dårligste pasientene. Han hadde et særlig talent for god samhandling i ulike akuttsituasjoner hvor det å bevare roen er helt avgjørende. Pasientbehandlingen stod sentralt i alle avgjørelser, og han var mindre dogmatisk til hvilke profesjoner som styrte virksomheten. Han ble derfor oppfattet av ledere som egenrådig, men Magne var raus til å dele på sine kunnskaper og ferdigheter på tvers av profesjonsgrenser.

Motvekten til Magnes faglige lidenskap var hytteliv i Viksfjorden og seiling i sin restaurerte klassiske «10-meter», Wanda. Mange kolleger har vært med som mannskap på Færderseilasen, og også innen seilingen stilte han klare krav både til seg selv og mannskapet i regattasammenheng.

Vi takker en usedvanlig fagperson som nå har gått av vakt. Våre tanker går til barna Idunn og Håkon, samt Mona som var hans gode støttespiller under årene med sykdom.

 

Nils Einar Kløw, Ylva Haig

Avdeling for radiologi og nukleærmedisin

OUS, Ullevål sykehus