Bruk
Metotreksat er et antirevmatisk sykdomsdempende legemiddel som brukes ved revmatiske sykdommer.
Virkninger/egenskaper
Metotreksat virker sykdomsdempende ved at den hemmer noen av byggesteinene som er viktige i dannelsen av visse immun- og betennelsesceller. Dermed dempes aktiviteten i den revmatiske sykdommen, slik at sykdommen blir fredeligere og mange vil føle seg mindre utmattet/trette. Blodsenkningen reduseres. Leddplager blir etter hvert mindre merkbare, og leddødeleggelse kan bremses.
Ved psoriasisartritt vil hudutslettene også reduseres.
Det tar tid før effekt kan forventes: fra 6-8 uker og opptil noen måneder. Ved manglende effekt etter 3-6 måneder, er det aktuelt å revurdere behandlingen.
Det kan være aktuelt å kombinere metotreksat med andre legemidler for revmatisk sykdom.
Metotreksat kan brukes ved ulike sykdommer. Ved revmatiske sykdommer brukes metotreksat i svært lave doser, og da har det en celledempende effekt på aktiviteten i immunsystemet.
Dosering
Metotreksat kan gis som tabletter eller som injeksjon. Metotreksat doseres kun en dag per uke. Daglig bruk vil medføre betydelig risiko for alvorlige bivirkninger. Doseringen er den samme enten det tas som tabletter eller som injeksjon. Vanlig dose er 3-10 tabletter a 2.5 mg (dvs. 7.5-25 mg) tatt samtidig på denne ene ukedagen. Tablettene tas med eller uten mat, med minst ½ glass vann.
Injeksjon: Injeksjonen kan gis som ferdigfylt sprøyte eller ferdigfylt penn (Obs! fins i flere styrker). Vanlig dose er 7.5-25 mg pr injeksjon satt i underhuden (subcutant). Du vil få instruksjon slik at du kan sette denne ferdigfylte sprøyten/pennen selv.
Lege avgjør i samråd med deg hvilken eksakt dosering du skal ha. Du må ikke endre dosen uten etter samråd med lege.
Uønskede virkninger som kan oppstå
- Uvelhet, kvalme og nedsatt matlyst kan forekomme. Ta dette opp med legen dersom det blir plagsomt. Noe sjeldnere ses hodepine og svimmelhet. Håravfall er svært sjeldent.
- Leveren kan påvirkes. Det anbefales derfor å være forsiktig med samtidig bruk av andre stoffer som kan påvirke leveren, f. eks alkohol og store doser paracetamol-holdige smertestillende legemidler (Paracet, Pinex, Panodil, Paralgin forte, Pinex forte, Altermol, m.fl.). Nyrene kan også påvirkes. Både leverfunksjonen og nyrefunksjonen kontrolleres ved jevnlige blodprøver.
- Lungepåvirkning er sjelden, men dersom du får tørrhoste og tungpust som ikke skyldes infeksjon, må du kontakte lege så snart som mulig.
- Dersom den celledempende effekten blir for stor, kan produksjonen av hvite blodlegemer og andre celler fra benmargen bli lavere. Det kan medføre sår i munnen, og økt risiko for infeksjoner. Dette er imidlertid meget sjeldent ved de doser som vanligvis brukes. Blodprøvekontroller vil påvise om celledempende effekt er for stor.
Tegn på en infeksjon kan være vedvarende hoste, vond hals, slapphet/tretthet, feber, svie/sterk lukt ved vannlating
Enkelte av bivirkningene av metotreksat kan motvirkes noe av folsyre. De fleste pasienter anbefales derfor å ta folsyre under metotreksat-behandling. Vanligvis brukes da Folsyre 1mg tabletter som doseres etter avtale med legen (som regel 1 mg Folsyre daglig).
Kontakt lege dersom du merker uønskede eller for deg uvanlige reaksjoner.
Forsiktighetsregler
Samtidig bruk av andre legemidler: Unngå å kombinere metotreksat med visse antibiotika som for eksempel trimetoprim (mot urinveisinfeksjon) eller trimetoprim-sulfa preparater, da det kan gi økt fare for bivirkninger. Samtidig bruk av betennelsesdempende midler (NSAID/COX-2 hemmere) og metotreksat kan i enkelte tilfeller påvirke nyrefunksjonen. Bruk derfor ikke større doser betennelsesdempende midler enn legen har anbefalt, og snakk alltid med lege eller farmasøyt før du bruker midler av type Ibux, Ibumetin, Naproxen og lignende. Undersøk med lege eller farmasøyt om alle dine legemidler passer sammen.
Unngå jevnlig bruk av alkohol, og ha et så lite inntak som mulig.
Ved infeksjon: Lege må vurdere om du skal ha et opphold i metotreksat-behandlingen.
Operasjon: Hvis en operasjon er planlagt, må lege vurdere om du bør ha en pause med metotreksat.
Vaksiner: Snakk med legen din. Det anbefales at man unngår levende-baserte vaksiner. Influensavaksine og pneumokokkvaksine (mot lungebetennelse) er ikke-levende basert, og de kan brukes.
Graviditet/amming: Unngå å bli gravid eller amme under behandling med metotreksat. Behandling med metotreksat bør avsluttes 3 måneder før ønsket svangerskap. Metotreksat kan påvirke produksjonen av sædceller i form av redusert antall og forandret utseende, noe som kan påvirke fertiliteten. Produksjonen av sædceller vil normaliseres igjen når menn slutter med metotreksat. Nyere studier har ikke gitt holdepunkter for at bruk av metotreksat rundt tidspunkt for befruktning er skadelig for fosteret.
Gode råd
Kontroller: Følg opp de avtalte blodprøvekontroller, sjekk med legen hvor ofte du skal ta disse. Ved oppstart eller ved doseendring er det vanlig å ta relativt hyppige blodprøver, f.eks. hver 14. dag eller en gang per måned, senere tas de sjeldnere. Vær oppmerksom på at det som regel ikke sendes egen innkalling til blodprøvekontrollene, slik at du er selv ansvarlig for å møte opp.
Praktisk håndtering:
-Ta gjerne metotreksat på kvelden, med eller uten mat.
- Drikk godt med vann til.
- Finn en ukedag som er praktisk å huske for din metotreksat-dose.
- Ikke stopp behandling på egen hånd, snakk med legen.
Ved alle legebesøk/apotekbesøk/sykehusinnleggelser (uansett årsak) bør du oppgi hvilke legemidler og naturlegemidler du bruker regelmessig, og hvilke du bruker av og til. Ha alltid på deg en oppdatert medisinliste. Da kan det vurderes om de ulike legemidlene passer sammen (interaksjoner).
Denne pasientinformasjonen er utviklet i samarbeid mellom Norsk Revmatologisk Forening, Norske Sykehusfarmasøyters Forening, Norsk Revmatikerforbund og Psoriasis- og eksemforbundet. Norsk Revmatologisk Forening har ansvar for det faglige innholdet. Behandlende lege eller farmasøyt som velger å gi pasientinformasjonsarkene til sin pasient, går på selvstendig grunnlag god for relevansen av informasjonen i forhold til pasienten. Informasjonen i arkene vil ikke alltid være fullstendig for den enkelte pasient. Muntlig informasjon bør derfor alltid følge den skriftlige.
Pasienter som på eget initiativ henter ut informasjonsarkene, bør alltid rådføre seg med behandlende lege vedrørende bruk av legemidlet. Utskrift er gyldig kun på utskriftdato.
Utarbeidet av sykehusfarmasøyt: Kirsten Viktil
Godkjent første gang: 23.05.2006. Revidert av sykehusfarmasøyt: Espen Uppheim og Kirsten K Viktil sist revidert av KKV
Fornyet godkjenning: 22.04.2023 av spesialist i revmatologi: Marianne Wallenius, Øyvind Palm