Høring i Stortingets helse- og omsorgskomité 8. desember 2015, Legemiddelmeldingen: Riktig bruk - bedre helse. Meld. St. 28 (2014-2015)

Fra Legeforeningen møter: Marit Hermansen, president og Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen.

Riktig bruk av legemidler og riktig forskrivning er en viktig sak for Legeforeningen. Det er forbedringsbehov på legemiddelfeltet og meldingen viser en riktig retning. Samtidig er det også mye som kan settes i gang raskere enn det meldingen legger opp til: Elektroniske pasientjournaler må bli til en felles, velfungerende informasjonsplattform og etablerte samarbeidsarenaer i kommunehelsetjenesten må utnyttes bedre.  I primærhelsetjenesten representerer fastlegen den stabile kontakten til pasientene, og det er naturlig at et nettverk rundt pasienten for samarbeid om legemidler koordineres av fastlegen. Bedre samhandling og klar rollefordeling vil forhindre unødvendig ressursbruk og dobbeltarbeid. En godt integrert kommunehelsetjeneste med god kommunikasjon, kjennskap til hverandres oppgaver og gode samarbeidsarenaer er nødvendig for å gi gode helsetjenester og god legemiddelhåndtering.  

Legeforeningen mener:

  • Eksisterende arenaer for samarbeid i kommunehelsetjenesten har et uforløst potensial og må utnyttes bedre for å sikre godt samarbeid om legemidler blant helseprofesjonene
  • Elektroniske pasientjournaler i pleie- og omsorgssektoren må utvikles slik at de ivaretar pasientsikkerheten og sikrer systematisk oversikt over pasientenes legemiddelbruk
  • Undervisningsmetoder som læringsnettverk og kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) må innføres permanent for å sikre kontinuerlig oppdatering med klinisk nytteverdi
  • Ressursene til å utvikle nye former for antibiotika og prioriteringen av forskning på antibiotikaresistens må styrkes.

Hvordan sikre godt samarbeid om legemidler?
Fungerende elektroniske pasientjournaler er avgjørende for samarbeid og pasientsikkerhet
Feil bruk av legemidler fører til unødvendig belastning for pasientene. Mange eldre bruker flere ulike medikamenter og en samstemming av disse er avgjørende for pasientsikkerheten. De tre parter som er involvert i bruk av legemidler i pasientbehandlingen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten: fastlege, farmasøyt og hjemmesykepleie/aldershjem. I dagens situasjon har pleie- og omsorgstjenesten dataverktøy som ligger teknologisk langt bak de to andre partene. Dette gjør det svært vanskelig å ha god og effektiv dialog, og medfører mye dobbeltarbeid og manglende samhandling. Felles informasjonsplattform er nødvendig for å sikre riktig legemiddelbruk. Det haster derfor med å utvikle bedre EPJ-systemer i pleie- og omsorgstjenesten. Dette krever et nasjonalt løft.

Felles legemiddeljournal må prioriteres høyt. En felles plattform for oppdatert legemiddelinformasjon vil gi alle som trenger det, øyeblikkelig tilgang til livsviktige opplysninger. Den felles legemiddeljournalen må inneholde legemiddelhistorikk og integreres i EPJ-systemene. I dag må legemiddelsamstemming gjøres på nytt hver gang pasienten bytter behandler eller omsorgsnivå. Tidspress og rutinesvikt kan resultere i feil og medføre pasientskader. Den frigjorte tiden ved innføring av felles legemiddeljournal kan brukes til pasientinformasjon som bedrer riktig legemiddelbruk og mestring av egen sykdom.

Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter må innføres
Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) er en undervisningsmetode som innebærer at en arbeidsgruppe sammenfatter best tilgjengelig kunnskap om et konkret tema, f.eks. antibiotika. Her oppsøker kliniske farmasøyter og farmakologer legekontorene for å gi oppdatert kunnskap og veiledning om legemidler. Hensikten er å gi legen en kunnskapsbasert oppdatering på et tema som er direkte anvendbart i den kliniske hverdagen. Både i fokusgruppen og blant underviserne ("KUPP-fasilitatorer"), jobber leger og farmasøyter sammen. KUPP (også kjent som "Academic detailing") er en vitenskapelig metode som har vist god effekt med å redusere feil legemiddelbruk. I Norge er det gjennomført pilotprosjekt i Trondheim og Tromsø med vellykket resultat. Vi støtter meldingens intensjon om at dette bør bli en permanent undervisningsmetode for å sikre bedre bruk av legemidler.  

KUPP-metoden må inn i sykehusene
Et sentralt forslag i meldingen er å innføre IMM-modellen i sykehus. Her skal kliniske farmasøyter sikre riktig legemiddelbruk i spesialisthelsetjenesten. Farmasøytene er ansatt av sykehusapotekene og oppsøker sykehusavdelingene et par ganger i uken for å veilede i bruken av medisiner og dele ny oppdatert kunnskap. Dette har vært en ordning som har vært utprøvd i Helse Midt og som nå foreslås rullet ut i hele landet. Legeforeningens innvending mot dette er at det i all hovedsak dreier seg om en opplæring som fokuserer på behandlingen av enkeltpasienter, og ikke sørger for en helhetlig opplæring til nytte for hele avdelinger. Dette er en lite effektiv og hensiktsmessig måte å dele oppdatert kunnskap på. At dette er i regi av sykehusapotekene gjør at insentivene for veiledningen og opplæringen av medikamentbruk og medisiner ikke gjøres på så objektivt og uavhengig grunnlag som ønskelig. Legeforeningen leverte et innspill til meldingen i fjor høst, hvor anbefalingen var å overføre KUPP-metoden til sykehusene. Legeforeningens innspill er ikke hensyntatt i meldingen, hvor Regjeringen ønsker å gå videre med IMM-modellen til å gjelde i alle sykehus. KUPP-metoden har vist god effekt og må innføres i spesialisthelsetjenesten.

Læringsnettverk skaper gode rutiner og holdninger
En annen vellykket samarbeidsmodell for samarbeid er læringsnettverkene. KS har utarbeidet læringsnettverk som gjør at kommunene tilrettelegger for at fastlegene og hjemmetjenesten jobber strukturert sammen. Hjemmesykepleien er organisert til bestemte legekontor, som både forenkler samarbeidet og sikrer at fagfolk blir bedre kjent. Dette samarbeidet har sikret at det er etablert rutiner og holdninger som ivaretar samstemming av legemiddellister, legemiddelgjennomgang og tilpasset behandling. I gjennomsnitt har hver fastlege mellom 15 og 18 pasienter i denne gruppen. Et slikt samarbeid sørger for bedre trygghet for eldre pasienter.

Bedre samarbeidskultur i kommunehelsetjenesten
Godt samarbeid og tverrfaglige team er en avgjørende forutsetning for riktigere legemiddelbruk. Meldingen mangler gode beskrivelser av ulike samarbeidsarenaer og hvordan disse skal utvikles videre. Alle pasientforløp forutsetter at helsepersonellet samarbeider. Kommunehelsetjenesten har et betydelig forbedringspotensial for å utvikle en bedre samarbeidskultur. Det finnes allerede møteplasser som f.eks. lokalt samarbeidsutvalg (LSU) og allmennlegeutvalg (AU). Med enkle grep kan disse benyttes mer aktivt, slik at det blir mer målrettet og dynamisk.

Forskningen på antibiotikaresistens må styrkes
Arbeidet med å redusere utbredelsen av antibiotikaresistens krever en samlet innsats på tvers av ulike fagområder og departementer. 85 prosent av all antibiotika forskrives i primærhelsetjenesten og det er potensial for flere og bedre tiltak. Sykehus står for en liten andel av antibiotikabruken, men er likevel et sentralt forebyggingsområde fordi det er i sykehus de mest resistensdrivende midlene brukes. Ressursene til å utvikle nye former for antibiotika og prioriteringen av forskning på antibiotikaresistens må styrkes.  

Klinikerne må involveres i samarbeid om riktig legemiddelhåndtering
Forveksling av legemidler må unngås. Tiltak må iverksettes på systemnivå for å forebygge individuelle feil, slik at det ikke går ut over pasientene. For å redusere antall legemidler med likelydende navn, forpakning og etiketter, bør legemiddelindustrien og godkjenningsmyndigheter i større grad samarbeide med brukere av legemidler og med klinikere som er involvert i legemiddelhåndtering: leger, sykepleiere og farmasøyter.