Høring i Stortingets helse- og omsorgskomite mandag 7.april – Representantforslag 42 S (2015-2016): Om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi

Fra Legeforeningen møter: Kari Sollien, leder i Allmennlegeforeningen og Svein Skjøtskift, overlege og styremedlem i Norsk Forening for Rus- og avhengighetsmedisin

Legeforeningen støtter representantforslaget om å utarbeide en nasjonal alkoholstrategi. Sammenhengen mellom totalt alkoholkonsum og skader er godt dokumentert. En helhetlig nasjonal alkoholstrategi kan bidra til å redusere skadelig alkoholbruk ved å redusere totalkonsumet. Legeforeningen har i lengre tid pekt på alkohol som en av de viktigste medvirkende faktorene til dårlig folkehelse. Alkohol er rusmiddelet som forårsaker flest helseskader. Høyt alkoholkonsum har fysiske, psykiske og sosiale kostnader for den enkelte og deres familie. Alkohol medfører også betydelige samfunnsøkonomiske kostnader, for sivilsamfunn, for arbeidslivet og for helsesektoren. For å motvirke et høyt alkoholkonsum og forebygge helseskader forårsaket av alkohol, må norske myndigheter opprettholde og videreføre politiske virkemidler som har vist seg å være effektive: høye avgifter, redusert tilgjengelighet og streng regulering av skjenkebestemmelser.

Legeforeningen mener:

  • Alkoholsalg på taxfree må fases ut. Sekundært må Vinmonopolet få ansvaret for taxfree-salg av alkohol
  • De viktigste tiltakene for å begrense alkoholskader er å redusere tilgangen gjennom høye avgifter på alkohol, opprettholdelse av Vinmonopolet og streng håndheving av skjenkebestemmelser.
  • At det er tillat å bytte tollkvoten for tobakk med alkohol, er et steg i feil retning. Dette bidrar til å øke tilgjengeligheten til alkoholholdig drikke, samtidig som det svekker Vinmonopolet.
  • Legeforeningen oppfordrer Regjeringen til å føre en modigere og mer ambisiøs alkoholpolitikk.

Alkohol er en økende folkehelseutfordring
Alkoholkonsumet i Norge har lenge vært økende. Representantforslaget peker på at alkoholbruken i Norge har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Denne utviklingen krever en bredt forankret nasjonal alkoholstrategi. Legeforeningen støtter forslagets brede tilnærming og mener alkoholstrategien må omfatte tiltak på alle samfunnsområder for å bevisstgjøre om farene ved alkohol, skape gode holdninger og redusere helseskadelige bruk. Det er avgjørende at strategien implementerer solide måleparametere og Legeforeningen stiller seg bak forslagsstillernes henvisning til WHOs indikatorer. Det er en klar og dokumentert sammenheng mellom totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader.

Det er anslått at omfanget av helseskader forårsaket av alkohol, er minst fire ganger høyere enn for andre rusmidler. Sammenhengen mellom totalkonsumet av alkohol og helsemessige og sosiale skader, sykdom og ulykker er godt dokumentert. På Oslo legevakt er nesten to av tre voldsskadde pasienter alkoholpåvirket[1]. En liknende undersøkelse fra legevakten i Bergen viste en tilsvarende andel. I tillegg til akutte skader og ulykker, fører også høyt forbruk av alkohol til avhengighets- og sosiale problemer. En Folkehelseinstituttet-rapport har vist at det i løpet av et år var 90 000 (8 %) norske barn som hadde minst én forelder som misbrukte alkohol[2]. Foreldres alkoholmisbruk er svært vondt og belastende for barn.

Systematisk forebygging og strukturelle virkemidler gir dokumentert effekt
Alkohol medvirker til en rekke kreftformer, blant annet tykk- og endetarmskreft. Nyere forskning viser også at et høyt alkoholforbruk hos kvinner øker risikoen for brystkreft[3]. I tillegg er det påvist at alkohol er en risikofaktor ved ca. 60 vanlige sykdommer. Disse årsak-virkningseffektene har en betydelig samfunnskostnad.

Ifølge WHO er høye avgifter, begrenset tilgjengelighet og reklameforbud de viktigste tiltakene for å forebygge og redusere alkoholskader. Det er godt dokumentert at disse strukturelle virkemidlene påvirker forbruket og skadevirkningene av alkohol. Virkemidler som lovgivning og pris- og avgiftspolitikk må brukes mer aktivt for å gjøre sunne valg enklere og usunne valg vanskeligere.

Opprettholdelse av Vinmonopolet og avvikling av taxfreeordningen
Vi støtter representantforslaget om at en nasjonal alkoholstrategi også må vurdere taxfreeordningens utvikling og fremtid. Vi deler også representantforslagets syn på at den restriktive linjen i alkoholpolitikken må videreføres og ønsker at den styrkes ytterligere. I Legeforeningens statusrapport om forebyggende og helsefremmende arbeid[4] er vi tydelige på at høye avgifter på alkohol, bevaring av Vinmonopolet og strenge skjenketids-bestemmelser er avgjørende for å redusere skadevirkningene av stadig økende konsum. Legeforeningen er fortsatt kritisk til at man kan bytte inn tollkvoten for tobakk mot enda mer alkohol.
Legeforeningen mener opprettholdelse av Vinmonopolet er blant de viktigste tiltakene for å begrense alkoholtilgangen. Et viktig spørsmål er om Vinmonopolets salgsnedgang kan tilskrives konkurransen fra taxfree-salg. Å legge til rette for kjøp av mer alkohol på taxfree vil kunne svekke Vinmonopolet stilling som et viktig alkoholpolitisk instrument.

[1] NOU 2010: 3 Drap i Norge, kap. 7.3.1

[2] Nasjonalt folkehelseinstitutt. Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholsmisbruk. Rapport 2011:4

[3] Braaten T: Explaining the socioeconomic variation in incidence and survival of cancer. Analyses and multiple imputation of data from the Norwegian Women and Cancer study and the Norwegian-Swedish Women's Lifestyle and Health Cohort study (doktorgradsavhandling). ISM skriftserie nr. 96. Institute of Community Medicine, University of Tromsø, 2008

[4] https://legeforeningen.no/PageFiles/91699/Statusrapport-2012-Pulsen%20opp.pdf