Høringsnotat Legeforeningen 11.11.2014. Prop. 1 S (2014-2015) / Dok. 8:62

Fra Legeforeningen møter: Hege Gjessing, president, Jon Helle, visepresident, Ivar Halvorsen, nestleder Allmenlegeforeningen.  

Forslag til statsbudsjett innebærer at satsningen på spesialist- og primærhelsetjeneste er på stedet hvil. Dette setter en sektor som allerede er hardt presset på ytterligere prøve. Myndighetene har et uttalt mål om å få på plass verdens beste helsetjeneste. Skal vi få en helsetjeneste det skinner av må bevilgningene over statsbudsjettet styrkes.  Budsjettet forutsetter ytterligere effektivisering i en allerede gjennomeffektivisert sykehussektor. Dette vil medføre ytterligere press på pasient-behandlingen: Høyere beleggsprosent, flere korridorpasienter, lengre ventetider og kortere liggetider. Det vil også føre til at det vil bli enda vanskeligere å få på plass nødvendig investeringer i bygg og medisinsk teknisk utstyr. Samtidig har den demografiske utviklingen og samhandlingsreformen medført flere og sykere pasienter til kommunene, med økt behov for legedekning for å opprettholde god behandlingskvalitet.  

Legeforeningen mener:

  • Norge er det OECD-landet som har hatt den laveste veksten i helseutgifter siden 1999, regnet i faste kroner per innbygger. Vi kan og bør bruke mer av pengene våre på å styrke en av de viktigste grunnpilarene i vårt velferdssystem – det offentlige helsevesenet.
  • Det må bli bedre samsvar mellom sykehusenes pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser til vedlikehold og investeringer: Fra 2009 til 2013 falt kostnadene per innbygger til sykehusene med 1,1 prosent. Samtidig økte produktiviteten i sykehusene med fem prosent[1].
  • Det er behov for opp mot 500 nye fastleger hvert år, i en femårsperiode. Skal de ambisiøse målene i samhandlingsreformen realiseres og ivareta en stadig økende befolkning, må det på plass flere fastleger.
  • Det er på høy tid å gi legevakt et kvalitetsløft. Dagens variasjon viser at flere kommuner ikke er i stand til å gi befolkningen et forsvarlig legevakttilbud. Det er behov for nye grep slik at pasientene kan få et godt og forsvarlig faglig tilbud, uavhengig av bosted.  

Et stramt budsjett for ytterligere effektivisering av en presset sykehussektor
I 2000 var gjennomsnittlig sengebelegg i Norge 85 %. I dag har tallet økt til 93 % [2]. Dette viser med all tydelighet at sykehussektoren har store kapasitetsmessige utfordringer. Britiske helsemyndigheter setter 85 % belegg som øvre grense for forsvarlig beleggsprosent. Systematisk høy beleggsprosent fører til redusert kvalitet i behandling og pleie, i tillegg til forsinkelser i pasientforløp, opphopning av pasienter i akuttmottak, økt sykelighet og stress blant ansatte, økt forekomst av sykehusinfeksjoner og økt dødelighet. SAMDATA-rapporten for 2013 viser at produktiviteten i somatisk spesialisthelsetjeneste har økt med nær fem prosent fra 2009 til 2013. Samtidig har kostnadene per innbygger til sykehusene falt. Legeforeningen mener budsjettforslaget ikke tar hensyn til pålagte oppgaver og tilgengelige ressurser.  Helseministeren erkjennelse av at han er 700 millioner på etterskudd i forhold til lovnaden om 12 mrd. friske midler til sykehusene over en fireårsperiode er påfallende (Dagens Medisin 08.10.14).  

Bevilgningene til sykehus øker i følge Helse- og omsorgsdepartementet med 2 mrd. Kroner. Legeforeningen mener det reelle tallet er lavere, da det må trekkes fra 150 millioner til fritt behandlingsvalg, 110 millioner til behandling med fløflekkkretmedisinen ipilimumab, 20 millioner for å kompensere for å fjerne støttet til revmatalogimedisiner, 20 millioner til ME-sentre og ni millioner til omskjæring av gutter. Økningen blir dermed på under 1,7 milliarder kroner – hvorav 30 millioner skal dekkes ved at pasienter skal betale mer hvis de glemmer eller kommer for sent til timen. I tillegg forutsettes det fortsatt produktivitetsvekst i tilknytning til en generell «avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform». I tilknytning til dette reduseres bevilgningene med 650 mill. kr, samtidig som vel 590 mill. skal tilbakeføres til RHFene dersom effektviseringsmålene nås. Dette gjøres for å «gi rom til bla. Investeringer og anskaffelser». Det ser ikke ut til at helsemyndighetene anerkjenner den enorme effektiviserings- og produktivitetsveksten som har skjedd, og som SAMDATA-rapporten har dokumentert. Investeringer og anskaffelser kan dermed bare realiseres ved fortsatt effektivisering og overskudd på drift.

På stedet hvil for kommunehelsetjenesten – legevakten må prioriteres og styrkes
Det er prisverdig at regjeringen satser på å bedre kapasiteten og kvaliteten i omsorgstjenesten. Eksempelvis er flere sykehjemsplasser viktig for å gi de sykeste og svakeste blant eldre et godt tilbud. Legeforeningen etterlyser likevel en tilsvarende satsing på helsetjenesten i kommunene. Både den demografiske utviklingen og samhandlingsreformen fører til at kommunene har fått ansvar for langt flere pasienter med både akutte, kroniske og sammensatte sykdommer. Skal disse pasientene få de helsetjenester de har krav på må det på plass tilstrekkelig legetjenester, både i sykehjemmene og generelt i kommunehelsetjenesten.  

Legeforeningen har gjort et anslag som viser at vi trenger å rekruttere 500 fastleger til kommunene hvert år. Dette budsjettforslaget legger ikke opp til en satsing på legetjenesten i kommunene. Budsjettet legger tilsynelatende opp til en styrking av fastlegeordningen med 100 millioner kroner. Dette er imidlertid bare en følge av revideringen av fastlegeforskriften. Samtidig skal 73 mill. kroner av de 100 millioner dekke merkostnadene for kommunene ved innføring av revidert akuttmedisinforskrift. Budsjettet innebærer med andre ord ingen aktiv satsing på å få på plass nødvendig legetjenester i kommunene.  

Legevakt er beskrevet som en nødetat i bakevja, og har vært underfinansiert i flere år. 73 millioner til kommunene i forbindelse med revidert akuttforskrift skal kompensere for utgifter til bakvakt og kompetansehevende kurs for leger og annet personell. Midlene skal prioriteres til rekrutteringsvake kommuner. Foreslåtte midler og innretning på tiltak for å styrke legevaktstjenesten er positivt, men langt fra nok for å sikre den kvalitetshevningen av legevaktstjenesten befolkningen trenger.  Budsjettet viser at Regjeringen mener at utfordringene i legevakt skal løses ved å stille formelle kompetansekrav til personellet, framfor tiltak som vil bedre organiseringen. Det må stilles tydeligere krav til hvordan kommunene organiserer legevakten, med tilstrekkelig legebemanning, annet helsepersonell og systemer som sikrer god kvalitet.  

Folkehelse
Inaktivitet og fedme er en av de største folkehelseutfordringene i vår tid. Legeforeningen etterlyser flere forpliktende tiltak på folkehelseområdet. Én times fysisk aktivitet i skolen vil nå alle, uavhengig av sosioøkonomisk status. Samtlige partier har gitt utrykk for at dette er en politisk målsetting. Legeforeningen forventer nå at denne saken vil bli prioritert.  

Senter for Kvalitet i Legekontor (SKIL)
Senter for kvalitet i legekontor er et eget initiativ fra legene selv for å skape en bedre helsetjeneste for pasientene. SKIL omfatter alle allmenlegekontor og avtalespesialisters praksis. Senterets virksomhet er å støtte læringsnettverk mellom leger og medarbeidere på legekontor, moduler for kollegagrupper og nettverk mellom legekontor og kommunale PLO- tjenester. Legeforeningen ønsker samarbeid med kommunene og staten om denne oppgaven for å styrke det helhetlige kvalitetsarbeidet i pasientbehandlingen. Befolkningens visshet om at alle prosedyrer og prosesser på legekontoret er underlagt en kvalitetskontroll er med på å bygge tillit. Myndighetene bidrar allerede til å støtte kvalitetsarbeid i sykehjems- og hjemmesykepleietjenestene. Legeforeningen ønsker medfinansiering og deltagelse fra stat og kommune i Senter for kvalitet i legekontor. Dette vil bidra til å styrke senterets helhetlige kvalitetsarbeid og skape bedre pasientbehandling både på kort og lang sikt.