Legeforeningens innspill - Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur og størrelse

Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Postboks 8112 Dep
0032 OSLO

 Sendt kun pr. e-post: postmottak@kmd.dep.no

 

Deres ref.:

14/7756-53

Vår ref.:

16/3962

Dato:

13.10.2016

Legeforeningens innspill - Utredning av fylkesmannens fremtidige struktur og størrelse  

Vi viser til invitasjon til å gi innspill på foreløpig rapport om fylkesmannens fremtidige struktur. Rapporten har vært på høring i foreningen, og vårt innspill er utarbeidet på bakgrunn av interne innspill. Uttalelsen har vært behandlet av vårt sentralstyre.

Legeforeningen vil berømme KMD for et viktig initiativ og utvalget for et grundig arbeid. For oss er det særlig relevant å se på fylkesmannens oppgave som tilsynsmyndighet, og vi vil begrense vårt innspill til det. I den sammenheng er det relevant å vise til NOU 2015:11 om forebygging og oppfølgning av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Legeforeningen støtter utvalgets forslag om å regionalisere fylkesmannen, etter å lenge ha påpekt behov for å evaluere hvordan tilsynsmyndighetene er organisert.

 

Vi vil først kort oppsummere de primære utfordringene vi erfarer med fylkesmannen som tilsynsmyndighet, for deretter å vurdere de presenterte modellenes egenskaper sett fra vår synsvinkel.

Fylkesmannen som tilsynsmyndighet – erfaring og tilbakemelding fra medlemmene Som det påpekes i rapporten har flere fylkesmenn til dels store utfordringer med å rekruttere og beholde tilstrekkelig kompetanse, særlig innenfor helse.  Legeforeningen vil i denne sammenheng fremheve de samme svakheter som er nevnt under "Helse og omsorg" på side 61 flg. Herunder særlig "kapasitetsutfordringer, variabel resultatoppnåelse mht. saksbehandlingstid og gjennomføring av tilsyn, harmonisering i saksbehandlingen, samt at mange embeter har små fagmiljø og lite robusthet".

 

Dette samsvarer med tilbakemeldinger fra våre medlemmer. Legeforeningen gjennomførte i desember 2015 en spørreundersøkelse i forbindelse med høringen til Arianson-utvalget, hvor bl.a. fylkesmannen som tilsynsmyndighet var tema.  Kapasitetsutfordringer som gir seg utslag i lang saksbehandlingstid og nedprioritering av veiledning, råd og opplæring, samt fylkesvis variasjon og tvil knyttet til den helsefaglige kompetansen var gjennomgående.

 

Legeforeningen vil særlig fremheve:

1) Stor fylkesvis variasjon i kompetanse, og utfordringer med å rekruttere nok kvalifisert  helsepersonell.
Våre medlemmer opplever at det er stor variasjon i kompetansen hos Fylkesmannen, noe som stemmer godt med utvalgets beskrivelse av utfordringene med å rekruttere nok personell med kompetanse og egnethet, særlig innenfor jus og helse. De påpeker også at avgjørelsene i mange saker fremstår tilfeldige og dårlig faglig forankret og begrunnet.

2) Kapasitetsutfordringer – saksbehandlingstid – veiledning
Saksbehandlingstiden hos de fleste fylkesmannsembeter er i dag uakseptabel lang. Dette innebærer en merbelastning for alle involverte og bidrar til økende mistillit fra befolkningen. I vår nevnte undersøkelse viste at 70 % av de som hadde vært involvert i en tilsynssak mente saksbehandlingstiden hos fylkesmannen var for lang.

Fylkesmannens rolle som veileder og bidragsyter til økt kvalitet i helse – og omsorgtjenesten, som nevnt i forarbeidene til helsepersonelloven, blir nedprioritert. De fleste embetene har liten eller ingen kapasitet til å jobbe systematisk med kvalitet og pasientsikkerhetsarbeid, herunder risiko- og sårbarhetsanalyser eller i å bistå virksomhetene med kompetanse, kunnskap og informasjon. Generelt etterlyses muligheten for dialog og å kunne rådføre seg med tilsynsmyndighetene.

De presenterte modellene
Som det fremheves i rapporten må det legges vekt på at fremtidig struktur for fylkesmannen skal være fremtidsrettet og ha bærekraft i møte med nye og endrede oppgaver.  For tilsynsvirksomheten må særlig hensynet til et solid fagmiljø balanseres mot hensynet til lokal forankring. Videre må embetet innrettet slik at tid og ressurser brukes på best mulig måte, for å ivareta pasientsikkerheten, bidra til at helsetjenesten drives på en faglig forsvarlig måte, og forebygge svikt i helsetjenesten. De må også tilføres nok ressurser til å ivareta sine lovpålagte oppgaver, herunder også arbeid med veiledning og påse at tjenestene har gode systemer for internkontroll og avviksbehandling.

Legeforeningen vil påpeke at det er vesentlig viktigere med god kvalitet og kapasitet enn geografisk nærhet.  Vi vil også påpeke at flere steder er embetene i dag så små og så tett på tjenesten at det i tillegg til omfattende kompetanse - og kapasitetsutfordringer, er utfordringer knyttet til habilitet. Samlet sett svekker dette tilsynets legitimitet og troverdighet.

Vi mener det er et åpenbart behov for å regionalisere fylkesmannen, og skape større, mer robuste enheter med tilstrekkelig fagkompetanse og kapasitet. Fordelene med dette vil slik vi ser det klart oppveie for eventuelle ulemper.

Vår vurdering er at hverken konsolideringsmodellen eller landsmodellen vil løse dagens utfordringer på en hensiktsmessig måte. En endring må kunne bidra til å samle nødvendig kompetanse, få ned saksbehandlingstiden, samt heve kvaliteten og likebehandling i tilsynsarbeidet, uten at embetene blir så store og spredt som i landsmodellen. Legeforeningen støtter derfor en regionalisering etter "regionmodellen", og støtter utvalgets vurdering av dette. Herunder at den best forener de hensyn som en inndeling skal ivareta og at den legger strukturelle forutsetninger for økt faglig bærekraft, funksjonalitet, stordriftsfordeler, samordning i regional stat og harmonisering med fremtidig regionalt folkevalgt nivå.

Vi bemerker, som utvalget, at en fremtidig omlegging må sees i sammenheng med øvrige pågående strukturreformene i både kommunal og statlig sektor, som igjen må sees i sammenheng med at offentlig sektor vil bli utfordret på flere områder de neste årene. Slik sett er ikke tiden moden for de grep som drøftes ennå. Dette synes godt ivaretatt i rapporten, hvor det også fremheves at den vil representere den mest robuste løsningen for de endringene i kommunestrukturen som kan komme. Et redusert finanspolitisk handlingsrom gjør det stadig viktigere at forvaltningen er omstillingsdyktig og bruker ressursene effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

Vi vil også påpeke at sentralisering ikke vil være tilstrekkelig, i tillegg må embetene styrkes slik at det blir en reell forbedring. Dersom en reformen følges av reduksjon i de økonomiske rammene, vil en sentralisering ikke ha effekt. Videre vil rekruttering av tilstrekkelig kompetanse være en grunnleggende forutsetning.  I tillegg til at ressursene må brukes effektivt og i samsvar med innbyggernes behov.

 

Vi vil særlig fremheve følgende punkter som avgjørende i vår vurdering:

  • Styrking av muligheten for rekruttering og opprettholdelse av kompetanse, særlig helsefaglig
  • Øke muligheten for spesialisert kompetanse og intern spesialisering
  • Styrket kapasitet og ressurser til å ivareta lovpålagte oppgaver
  • Økt robusthet for å håndtere variasjoner og topper i saksmengde og fravær

 

Vi ser også fordeler med regionmodellen i form av: 

  • økonomiske og administrative "stordriftsfordeler"
  • inndeling samsvarer med inndelingen av en rekke andre regionale statsetater som
  • fylkesmannen samarbeider med, særlig samfunnssikkerhetsarbeid
  • robust sett i relasjon til en endret kommunestruktur i et langsiktig perspektiv
  • samordning i regional stat og harmonisering med fremtidig regionalt folkevalgt nivå

 

Legeforeningen støtter på denne bakgrunn "regionmodellen", som den av modellene som best forener de viktigste hensyn som en inndeling av fylkesmannen skal ivareta.

 

Med hilsen

Den norske legeforening

 

Geir Riise

Lars Duvaland

generalsekretær

avdelingsdirektør

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse