Høring - NOU 2006:19 AKADEMISK FRIHET - Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov


Akademikerne
Akersgaten 16
0158 Oslo


Det vises til oversendelse fra Akademikerne av NOU 2006:19, med høringsbrev av 09.10.06 fra Kunnskapsdepartementet. Legeforeningen har fått utsatt svarfrist til Akademikerne til 18.01.2007.
 
Høringsbrevet og NOU´en har vært forelagt relevante organisasjonsledd i Legeforeningen, og kommentarer fra disse er lagt til grunn ved utarbeidelse av denne høringsuttalelsen, som også er behandlet av foreningens sentralstyre.
 
1. Generelle kommentarer
1.1 Innledning
Legeforeningen støtter forslaget om å lovfeste den individuelle akademiske friheten, og finner at utredningen vil være et godt grunnlagsdokument for en nødvendig og pågående diskusjon om forholdet mellom akademisk frihet og oppdragsgivers styringsrett.
 
Forskning danner kunnskapsgrunnlaget for moderne medisin. Rammebetingelsene for forskningen er derfor av stor betydning for den medisinske fagutviklingen. For medisinsk kunnskap virker det særlig relevant å lovfeste den akademiske friheten. En lovfestet akademisk frihet vil blant annet kunne bidra til at også forskningsresultater som ikke er i tråd med ønsket resultat blir publisert.
 
1.2 Endringer i universitetsdemokratiet
NOU 2006:19 problematiserer i liten grad endringer i universitetsdemokratiet som mulige begrensninger i utøvelsen av akademisk frihet. Rammebetingelser som omfatter organisering, finansiering og ledelse av universiteter og høyskoler i Norge har vært gjennom omfattende endringer i de senere tiår. Disse endringer har ført til en endret autonomi for de som underviser og forsker, og til endringer i tradisjonelt demokratisk betinget innflytelse både på individuelt nivå og som gruppe av vitenskapelige ansatte.
 
I den senere tid har spesielt innføringen av nye reformer som Kvalitetsreformen i undervisningen og opprettelse av finansiell belønning av den individuelle forskningsaktivitet stilt universitetsansatte foran store utfordringer. Dette samtidig med økt byråkratisering med innføring av kontroll- og rapporteringssystemer og stor vekt på effektivitet.
 
 
1.3 Ansettelsesvilkår
I utredningens kapittel 6 nevnes "ansettelsesvilkårene" flere steder. Ved utlysning av vitenskapelige stillinger lages det en betenking som redegjør for stillingens faglige innhold og krav til den som tilsettes. I NOU´en tas det ikke stilling til om man kan vise til betenkningen for å klargjøre ansettelsesvilkårene. En klargjøring av at en slik betenkning er en del av ansettelsesvilkårene etterlyses..
 
1.4 Kombinerte stillinger
Kombinerte stillinger er vanlig ved de medisinske fakulteter og universitetssykehus. Kombinerte stillinger skiller seg fra ordningen med eksterne bistillinger eller professor II stillinger ved at den akademiske stillingen ved universitet eller høyskole eksplisitt forutsetter at stillingsinnehaver også har stillingen hos en annen fast definert arbeidsgiver og at avtale om kombinerte stillinger er etablert mellom de to arbeidsgivere før tilsetting. Forholdene rundt den akademisk frihet i slike kombinerte stillinger er vanskelig å lese ut av utredningen f.eks. når det gjelder publiseringsfrihet, regler for oppdragsforskning og lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Den akademiske frihet bør gjelde for begge deler av den kombinerte stillingen, dersom begge er forskningsrelatert. Dette er nødvendig for å sikre faglig og forskningsetisk integritet hos stillingsinnehaver.   
 
1.5 Forholdet til ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning
Legeforeningen vil understreke at medisinsk og helsefaglig forskning også er underlagt en streng ekstern kontroll i eksisterende lovverk om etisk prøving av prosjekter, og er begrenset og kontrollert av forskjellige lover omkring forskningens bruk av biologisk materiale, håndtering av personopplysninger og lignende. Helse- og omsorgsdepartementer arbeider nå med en ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning som bygger på NOU 2005:1. Legeforeningen ønsker at forholdet til ekstern etisk og lovmessig regulering av forskningsprosjekter påpekes i merknadene til forslagets § 1-5. Formålet med et slikt tillegg er å unngå manglende sammenheng mellom loven som nå er til høring og ny lov om medisinsk og helsefaglig forskning.
 
2. Kommentar til lovforslaget
2.1 Positiv sikringsplikt
Legeforeningen finner grunn til å stille spørsmål ved om alle sider ved den institusjonelle og individuelle akademiske friheten, slik den eksisterer i dag, er blitt tilstrekkelig ivaretatt i forslaget om lovendring slik at forslaget kan føre til positive endringer. Legeforeningen ønsker spesielt å fokusere på rammebetingelser for utøvelse av akademisk frihet:
 
I utredningen drøftes forhold hvor den enkelte forsker møter utfordringer i form av begrensninger i utøvelsen av eget arbeid - både utenfra og innenfra - som faktorer av betydning for akademisk frihet. Slike begrensninger omtales som innskrenkninger i det faktiske mulighetsrommet. De viktigste faktorer er tilgangen til tid og ressurser. Det er altså rammebetingelser for den enkelte forsker ved dagens universiteter og høyskoler som også setter begrensninger på utøvelsen av den individuelle akademiske friheten.
 
Flere steder i utredningen nevnes at etter gjeldende rett skal universitetene tilby utdanning som skal være "basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap" (Lov om universiteter og høyskoler § 1-3). Hensikten med utredningens forslag er å oppnå et reelt vern av den ulovfestede akademiske friheten for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, og å styrke den akademiske frihets posisjon generelt.  Da må man etter Legeforeningens mening i sterkere grad vektlegge den positive sikringsplikten. Det innebærer å forplikte institusjonene i sterkere grad enn i dag til å legge forholdene til rette for den enkelte forsker. Med den positive sikringsplikten vil man altså forplikte institusjonen til å garantere rimelige betingelser for fri vitenskapelig virksomhet.  Dette forholdet ble påpekt allerede i tidligere utredninger (NOU 1999:27), hvor man konkluderte bl.a. med behov for en ny "kontrakt" mellom vitenskap og samfunn.  "Det vil si at det bør etableres stående rammebetingelser som garanterer rimelige betingelser for en fri vitenskapelige virksomhet. Vitenskapen bør være sikret en rimelig kombinasjon av frihet og finansiering" (NOU 1999:27).
 
Legeforeningen vil foreslå at det tilføyes en formulering for å sikre det institusjonelle ansvaret - den positive sikringsplikten - i forslagets § 1-5. Det som må sikres ved en slik formulering er institusjonenes plikt til å legge forholdene til rette for forskning.
 
3. Generelle kommentarer
Legeforeningen vil understreke betydningen av at den ulovfestede lojalitetsplikt står i en særstilling for undervisnings- og forskerstillinger, slik utredningen forutsetter. Det er særdeles viktig at ansatte ved forskningsinstitusjoner uavhengig av lojalitetsplikt til arbeidsgiver har en vid adgang til å varsel, både om kritikkverdige forhold hos egen arbeidsgiver, og hos andre samfunnsaktører.
 
Videre finner Legeforeningen grunn til å påpeke at den akademiske frihet og forskningens autonomi er sentrale for å innfri det infrastrukturkravet som ligger som forutsetning for ytringsfriheten i henhold til Grunnlovens § 100.
 
Utvalget foreslår en ny lovbestemmelse i universitets- og høyskoleloven. Dette innebærer at reglene om akademisk frihet i utgangspunktet kun gjelder ansatte ved universiteter og høyskoler. En vesentlig del av medisinsk forskning er finansiert av og foregår i regi av helseforetak eller privat virksomhet, så som legemiddelindustrien. Legeforeningen vil på denne bakgrunn understreke betydningen av utredningens kommentar under punkt 5, side 43. Her påpekes det at lovfestningen av kjerneinnholdet i akademisk frihet og vitenskapelighet vil ha en viktig symbolfunksjon også underfor lovens virkeområde, og at de grunnleggende akademiske og etiske idealene gjelder også i andre institusjoner hvor det drives forskning.
Legeforeningen vil understreke viktigheten av at også forskere utenfor universiteter og høyskoler skal ha samme rettsvern for sin akademiske frihet som innenfor denne sektoren, og ber departementet ta dette med seg i videre arbeid med problemstillingen.
 
 
Den norske lægeforenings sentralstyre
etter fullmakt
 
 
Terje Vigen
generalsekretær 

Anne Kjersti Befring
Forhandlingsdirektør
 
 
Saksbehandler:
Hanne Gillebo-Blom