Høring - Utkast til spesialist- og overgangsregler for ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

UTKAST

Helsedirektoratet
Postboks 7000
St. Olavs Plass
0130 OSLO

Deres ref.:   Vår ref.: 14/1248 Dato: 22.04.2014


Høring -
Utkast til spesialist- og overgangsregler for ny legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin

Legeforeningen viser til brev av 07.3.2014 fra Helsedirektoratet angående utkast til spesialist- og overgangsregler for spesialiteten rus- og avhengighetsmedisin med høringsfrist 30. april 2014. Høringsutkastet har vært på bred høring i Legeforeningens organisasjon og forslaget ble behandlet i Legeforeningens sentralstyre den 29. april.

Legeforeningens generelle kommentarer

Landsstyret i Legeforeningen vedtok allerede i 2009 en anbefaling overfor Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet om å opprette en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin samt forslag til nye spesialistregler.

I nåværende høring ber Helsedirektoratet om vurdering av forslag til spesialistregler, overgangsregler og målbeskrivelse samt eventuelt andre forhold i rapporten «Etablering av en ny spesialitet i rus- og avhengighetsmedisin».

Legeforeningen støtter en modell med en tredelt spesialisering bestående av;

a) spesifikk tjeneste i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
b) obligatorisk tjeneste i psykiatri
c) valgfri tjeneste (annen relevant tjeneste)

Denne oppbyggingen samsvarer med de andre 44 spesialiteter.

Legeforeningen støtter i det vesentlige Helsedirektoratets forslag til nye spesialistregler, men med enkelte kommentarer knyttet til omfanget og organiseringen av tjenesten i psykiatri og somatiske fag.

Legeforeningens synspunkter kan oppsummeres i følgende punkter:  

  1. Spesialistregler

Legeforeningen er enig i krav om totalt 5 års tjeneste, med obligatorisk tjeneste i TSB og psykiatri samt 1 års valgfri relevant tjeneste. Dette samsvarer med strukturen for spesialistreglene i andre spesialiteter.

Pasienter med rus- og avhengighetslidelser har en betydelig økt somatisk og psykiatrisk sykelighet. Legeforeningen vil fremheve betydningen av breddekompetanse og av særskilt kompetanse i psykiatri og relevante somatiske fag. For å sikre faglig kvalitet er det viktig at det blir sikret tilstrekkelig tjenestetid både for TSB og relevante fag.

Det er stor overlapping både i diagnostiske hovedgrupper og arbeidsmetodikk innen psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Samsykeligheten er stor, og behandling for samtidige psykiatriske lidelser og ruslidelser bør foregå samtidig i samme behandlingsforløp. Dette forutsetter psykiatrikompetanse hos spesialister i rus- og avhengighetsmedisin.

Erfaring fra allmennmedisin er også av stor betydning for spesialister i rus- og avhengighetsmedisin. Møtet med rusmisbrukere fortoner seg ofte helt annerledes på et legekontor/legevakt, enn i en etablert behandlingsarena som TSB vil være. Samhandling med andre instanser og somatiske sykehusavdelinger vil også foregå under andre betingelser enn når man jobber i en TSB- institusjon.

Legeforeningen anbefaler at det i stedet for begrepet «valgfri tjeneste» brukes «annen relevant tjeneste» for å fremheve at det kun er spesifiserte former for tjeneste som godkjennes.

Legeforeningen foreslår en justering vedrørende innholdet i den valgfrie tjenesten, for å gi tydelig plass for konsultasjon-liaison tjeneste som et alternativ til annen valgfri tjeneste. Det foreslås å legge til et fjerde alternativ i listen over valgfri tjeneste som omhandler ½ år systematisk organisert konsultasjon- liaisontjeneste med oppmøtested i aktuell somatisk avdeling eller akuttmottak.

Legeforeningen anbefaler også en endring av formuleringen som beskriver valgfri tjeneste i allmennmedisin. Begrepet «fastlege» bør ikke brukes, da det omfatter de som er hjemmelsinnehavere i fastlegeordningen. Det er ikke hensiktsmessig å søke fastlegehjemmel og etablere egen selvstendig fastlegepraksis for et halvt års tjeneste. Det vil i de fleste tilfeller være mer hensiktsmessig at et halvt års tjeneste utføres i vikariat for fastlege eller i en allmennmedisinsk utdanningsstilling. Legeforeningen foreslår følgende ordlyd: «½ års tjeneste i allmennpraksis hvorav minst 80% av ukentlig arbeidstid skal være i kurativ virksomhet i åpen uselektert praksis».

Legeforeningen mener at det bør innføres et alternativ innenfor valgfri tjeneste som gir mulighet for ½ - 1 års forskningstjeneste, slik det fremgår i dagens regler for de andre 44 spesialiteter.

Under punkt 3.3.2. i rapporten med overskrift «Spesialisert terapiveiledning» bør familieterapi inn som et av kulepunktene da dette er en viktig terapiform i rusbehandling.

  1. Overgangsregler

En overgangsordning med 2 års varighet er i tråd med tidligere praksis ved etablering av nye spesialiteter.

Overgangsordningen har som hovedformål at leger med langvarig erfaring innenfor fagfeltet skal kunne godkjennes som spesialister i forbindelse med etablering av spesialiteten. Godkjenning etter overgangsordning må ta utgangspunkt i regelverket for godkjenning, men gi adgang til helhetsvurdering av legens kompetanse, basert på dokumentert klinisk erfaring og teoretisk utdanning. Det gjøres en totalvurdering av den enkelte søker og gis godkjenning når det anses godgjort at søker har den kunnskap og de ferdigheter som kreves av en godkjent spesialist i rus- og avhengighetsmedisin. Ved innføring av nye spesialiteter vil søkere etter overgangsordningen gjerne faller i tre kategorier: 1. De som klart godkjennes, 2. De som avslås, men får beskjed om definert tilleggsutdanning før godkjenning gis. 3. De som avslås og som må fullføre en utdanning etter regelverket.

Det må også etter utløp av overgangsreglene være mulighet for individuell vurdering av realkompetanse, slik § 1d) i de generelle bestemmelsene for spesialistutdanning åpner for.

Overskriften «Krav til kunnskap» under punkt 4.1.2 i rapporten, bør endres til «Kursutdanning».

  1. Målbeskrivelse

Legeforeningen har følgende konkrete forslag til endring av overskrifter og inndeling av punkter:

2.1 Krav til kunnskap

2.1.1. Den farmakologiske inndelingen av rusmidler vil bli mer tydelig og uavhengig av hva som til enhver tid er illegalt og legalt ved følgende inndeling:

Dempende rusmidler. Stimulerende rusmidler. Hallusinogene. Androgene anabole steroider (prestasjonsfremmende stoffer). Nyere syntetiske rusmidler. Ikke kjemisk avhengighet.

2.1.2. Overskriften bør være «Nevrobiologisk grunnlag».

2.1.4. Overskriften bør være «Betydning av tidlige belastninger, komorbiditet og følgetilstander». Kulepunkt «Prostitusjon» hører inn under 2.1.5 «Psykososiale forhold».

2.1.5. Overskriften bør være «Psykososiale forhold».

Rusmiddeltesting anbefales integrert i målbeskrivelsen som et eget hovedpunkt for eksempel 2.1.13:

  • Prinsipper for rusmiddeltesting: Analysemetodenes styrker og svakheter, og mulige feilkilder
  • Ulike prøvematerialers (serum, blod, urin, hår, spytt) fordeler og ulemper med tanke på rusmiddeltesting
  • Lovverk som regulerer rusmiddeltesting

Under punkt 2.3 «Krav til holdninger» er det anført at «Spesialister i rus og avhengighetsmedisin skal ha evne til åpen og respektfull kommunikasjon med pasienter og pårørende». Etter Legeforeningens syn er dette et krav som ikke er særegent for denne spesialiteten, men felles for helsepersonell som arbeider i klinikk.

Under «Merknader» er det i rapporten anført at «all tjeneste må foregå i utdanningsstilling». Legeforeningen legger til grunn at tid som konstituert overlege også godtgjøres som tellende tjeneste i tråd med §6 i de generelle bestemmelser for spesialistutdanning.

  1. Andre forhold i rapporten- utdanningsinstitusjoner

Det åpnes for godkjenning av utdanningsinstitusjoner som ikke har overlege ansatt i 100% stilling. Dette bryter med de generelle bestemmelser for spesialistutdanning av leger § 8 som krever minimum en fast tilsatt overlege med spesialistgodkjenning i vedkommende fag i full tids stilling ved utdanningsinstitusjonen.

Den norske legeforenings sentralstyre,
Etter fullmakt

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse