Høring – Finnmark som utdanningsarena i medisinstudiet ved UiT - Norges arktiske universitet

UTKAST 

Det helsevitenskapelige fakultet
Postboks 6050
Langnes 
9037 Tromsø                                                                                                                                                                                          

Deres ref:                        Dato: 23.04.2014                           Vår ref: 4/3080 

                                                                     

Høring – Finnmark som utdanningsarena i medisinstudiet ved UiT - Norges arktiske universitet   

Legeforeningen viser til forslag til modell for faglig innhold og praktisk organisering av femte og sjette studieår i medisinstudiet for en gruppe studenter i Finnmark fra Det helsevitenskapelige fakultet, UiT- Norges arktiske universitet av 12. mars 2014.  

Forslaget til modell for undervisning ble behandlet av Legeforeningens sentralstyre den 29. april d.å. etter intern høring i Legeforeningens organisasjon. Kommentarene fra høringsinstansene er lagt til grunn ved utarbeidelsen av Legeforeningens høringsuttalelse.  

Legeforeningens synspunkter oppsummeres i følgende punkter:  

Helsetjenesten i Nord – Norge - legedekning

Medisinstudiet ved Norges arktiske universitet ble opprettet for å utdanne leger til primær- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord – Norge. I studieplanen fra 1971, da medisinstudiet ble etablert i Tromsø, uttrykkes det eksplisitt at helsetjenesten i Nord – Norge må ses på som en regional helhet, og at Universitetet i Tromsø må påta seg ansvaret for denne helheten.  

Fra etableringen av medisinutdanningen i Tromsø har studentene vært utplassert i praksisperioder ved sykehus og i primærhelsetjenesten utenfor Tromsø. Praksisperiodene har i alle år vært vurdert av studentene som det mest vellykkede og mest lærerike. Det femte studieåret omfatter 16 ukers praksis ved lokalsykehus og åtte ukers praksis ved primærlegekontor. Blant Tromsøstudentene med nordnorsk bakgrunn velger 70 – 80 % å arbeide i landsdelen etter endt studium.  

Hovedbegrunnelsen for å desentralisere deler av utdanningen til Finnmark, er behov for å rekruttere leger til fylket og stabilisere helsetjenesten samme sted. Det vises til gode erfaringer fra andre land som Canada, Australia og USA. Det blir også trukket frem at Norges arktiske universitet har et eget fagområde for distriktsmedisin (Senter for distriktsmedisin i Tromsø).  

Desentralisert undervisning ved Nordlandssykehuset og i primærhelsetjenesten i Nordland

Universitetet i Tromsø har fra 2009 erfaringer med desentralisert undervisning. Universitetet har benyttet Nordlandssykehuset (Bodø) som undervisningssykehus og primærhelsetjenesten i Nordland for inntil 25 medisinstudenter i femte og sjette studieår.  

Legeforeningen kan imidlertid ikke se at den desentraliserte undervisningen i primærhelsetjenesten i Nordland har ført til bedre legedekning enn i de to andre fylkene i Nord- Norge. Faktisk har Nordland fylke den høyeste andelen fastlegelister uten lege ved årsskiftet 2012/2013, dvs. 10, 6 %, mens Finnmark og Troms hadde hhv. 3, 2 % og 3, 0 %.  

Organisering av utplasseringen i Finnmark – sykehus og primærhelsetjeneste- akuttmedisinsk profil

Det foreslås at Finnmarkssykehuset, Klinikk Hammerfest, skal være undervisningssykehus for 12 femte- og sjette-års studenter.  

For utplasseringen i primærhelsetjenesten foreslås Alta helsesenter og Samisk helsepark i Karasjok. Her vil tverrprofesjonell undervisning for å lære studentene samhandling, og styrking av kulturkompetanse bli vektlagt.  

Utplasseringen vil ha en sterk akuttprofil med akuttmedisinsk arbeid både i førstelinjetjenesten (ambulanse, -båt, -fly, -helikopter, fastlege, legevakt) og spesialisthelsetjenesten (sykehus – sentralisert og desentralisert).  

Legeforeningen er positiv til at det skal gis et solid faglig innhold i akuttmedisin både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Foreningen ser at det er et godt faglig og akademisk fagmiljø i akuttmedisin i Vest – Finnmark som vil kunne tilby en god utdanning.  Det å beherske akuttmedisin kan være avgjørende for at leger vil føle seg trygge når de skal arbeide som lege i distriktet etter endt studium.  

Det fremgår videre at kulturforståelse er vektlagt i utdanningen. Legeforeningen er opptatt av at hensynet til kulturforståelse og samhandling med førstelinjetjenesten ikke bør svekke utdanningen sammenlignet med det tilbudet som studentene i Tromsø får.  

Fagmiljø - faglig innhold og organisering

Legeforeningen er usikker på hvorvidt det er tilstrekkelig pasientvolum, bredt nok sykdomspanorama og tilstrekkelig antall spesialister for undervisning i flere fagområder i femte og sjette studieår.  

Legeforeningen stiller spørsmål ved om den kliniske undervisningen i de sentraliserte fagene som nevrologi, nevrokirurgi og revmatologi vil bli for svak i og med at det ikke er pasientgrunnlag nok. Dette lar seg vanskelig erstatte av teoretisk undervisning. Bl.a. stilles det spørsmål når det gjelder undervisningen i nevrologi og nevrokirurgi i nevrologimodulen (modul 1) ved Hammerfest sykehus. Det er verken nevrologisk avdeling, nevrolog eller nevrokirurg ved sykehuset. Nevrologi og nevrokirurgi er praktiske, kliniske fag, der god klinisk undersøkelse av pasienter med tydelige funn danner grunnlaget for diagnostikk og behandling. Denne undervisningen bør være ved UNN.  Det er i tillegg viktig å påpeke at den kliniske nevrologiske undervisningen til studentene som er utplassert i Bodø ikke gjennomføres i Bodø, men ved UNN i dag.  

Når det gjelder revmatologi er Legeforeningen kjent med at det ikke er noen revmatolog ved Hammerfest sykehus. Det synes ikke godt nok at denne undervisningen er avhengig av ekstern undervisningshjelp. 

Infeksjonssykdommer utgjør en meget vesentlig del av det en allmennpraktiker møter. Undervisningen bør gis av spesialister.  

Foreningen vil også vise til at ambuleringsavtalen mellom UNN og Helse Finnmark en frivillig avtale og ikke tilpasset det behovet Helse Finnmark har for utdanningsbistand. Det fremstår derfor som noe usikkert å basere mye av utdanningstilbudet på ambulering.  

Utvelgelse av studenter til utplassering

Legeforeningen er positiv til at det foreslås at ordningen med desentralisert undervisning er frivillig basert på påmelding i løpet av andre studieår, slik som det er ifm. utplasseringen ved Nordlandssykehuset i dag. Ved for få påmeldte må loddtrekning benyttes.  

Fasilitering

Dersom man skal gjennomføre en desentralisert undervisning må fasilitetene rundt studiene være dekkende. Med det mener Legeforeningen at det må være god tilgang på boliger, IT-tjenester, bibliotek og lesesaler.  

Ny spesialitetsstruktur – helhetlige utdanningsløp

Det blir i forslaget vist til at omleggingen av turnusordningen og det pågående arbeidet med spesialitetsstrukturen gir muligheter for strategisk satsning på rekruttering til og stabilisering av legetjenesten i nord.  Studenter som starter sin legekarriere i grunnutdanningen i Finnmark skal kunne fortsette i tilrettelagte spesialiseringsløp i fylket.  Det blir bl.a. anført at studenter som har tatt deler av sin medisinske grunnutdanning i Finnmark skal gis fortrinnsrett til turnusstilling på sykehusene og i kommunene. Legeforeningen vil påpeke at når det gjelder tilsetting i turnuslegestillinger er det den faglig og personlig best kvalifiserte som skal ansettes. Det er ikke anledning til å gi noen fortrinnsrett til turnuslegestillinger basert på lokal tilknytning.  

Det er positivt at det planlegges økonomiske incentiver ifm. gjennomføring av veiledning i allmennmedisin, samfunnsmedisin og spesialistrekrutteringsprogram.   

Akademiske krav til undervisningspersonell

Ønsket om å rekruttere leger til Finnmark må ikke gå utover kvaliteten på utdanningen av leger. De akademiske kravene som ligger til profesjonsutdanningen i medisin kan ikke fravikes. Legeforeningen stiller seg spørrende til om det finnes tilstrekkelig antall leger med akademisk undervisningskompetanse i Finnmark.  Legeforeningen ser også faren for at det ikke er tilstrekkelig antall spesialister til å dekke undervisningen, i tillegg til ordinær sykehusdrift. Dette gjelder spesielt de mindre fagene som f.eks. øyesykdommer, øre- nese - halssykdommer og hudsykdommer.  

Legeforeningens konklusjoner

Legeforeningen stiller seg i hovedsak positiv til den foreslåtte modellen for faglig innhold og praktisk organisering av femte og sjette studieår for en gruppe medisinstudenter ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø.  

Legeforeningen mener imidlertid at det er usikkert om spørsmålene om tilstrekkelig pasientvolum, tilstrekkelig antall spesialister med akademisk kompetanse og bredt nok sykdomspanorama, er godt nok vurdert i forhold til kravene til å gi en fullverdig medisinsk grunnutdanning i femte og sjette studieår.  

Legeforeningen mener en eventuell gjennomføring av desentralisert medisinutdanning i Vest – Finnmark bør organiseres som en pilot/ prøveordning med grundig evaluering etter et par års gjennomføring. Ordningen må følges av tilstrekkelige økonomiske ressurser.  

Den norske legeforenings sentralstyre,
Etter fullmakt

Geir Riise
generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
fagdirektør 

Saksbehandlere: Øydis Rinde Jarandsen, telefon 23 10 91 05 /
Åse Brinchmann- Hansen, telefon 23 10 91 02               

                                                 

 

                                 


Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse

Mer om emnene