Høring - Regelråd for næringslivet

Nærings- og fiskeridepartementet  

Sendt kun pr. e-post:

postmottak@nfd.dep.no  

Deres ref.:

 

Vår ref.:

15/263

Dato:

16.03.2015


Høring - Regelråd for næringslivet 
 

Legeforeningen viser til ovennevnte høring og vi takker for anledningen til å uttale oss.  

Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen. Høringssvaret er basert på innspill fra disse og behandlet av Legeforeningens sentralstyre.  

En rekke av Legeforeningens medlemmer er aktører i det private næringsliv, og vi bemerker innledningsvis at vi ser positivt på det arbeidet regjeringen har satt i gang med tanke på å forenkle eksisterende regelverk for næringslivet. Vi er også enig i at en viktig del av dette arbeidet er å sikre at fremtidig lovverk ikke pålegger næringslivet unødvendige byrder. Når undersøkelser fra både Difi og Riksrevisjonen viser at dagens utredninger ikke i tilfredsstillende grad utreder konsekvenser og vurderer alternativer til de foreslåtte løsninger, er det viktig at man ser på ulike virkemidler for å sikre at dette blir gjort i fremtiden. Vi registrerer at opprettelsen av et regelråd er ett tiltak i rekken som kan bidra til at fremtidige utredninger i større grad går i dybden av vurderingene knyttet til byrdene på næringslivet. Legeforeningen støtter på denne måten intensjonen bak forslaget om opprettelse av et regelråd.  

Når det gjelder det foreliggende høringsforslag kan Legeforeningen ikke støtte dette. Slik vi forstår forslaget fremstår det som et ressurskrevende tiltak som det er tvilsomt om vil ha den ønskede effekten.  

Vi vil under redegjøre nærmere for vårt synspunkt. 

Høringsbrevet viser til at man i dag har et nokså omfattende regelverk som skal påse at utredninger holder en viss kvalitet blant annet hva gjelder konsekvensene av foreslåtte endringer. Gjennomgangen av dagens praksis som er foretatt av Difi og Riksrevisjonen viser imidlertid at dette ikke blir fulgt. Det presenteres ulike mulige årsaker til at utredningene er mangelfulle, og herunder nevnes manglende kontroll og sanksjoner. Et regelråd for næringslivet kan nettopp begrunnes i dette, altså en ekstern kontrollinstans som skal påse at regelverket knyttet til utredninger blir fulgt. Legeforeningen er imidlertid kritisk til den foreslåtte ordningen og om den reelt sett vil innebære at regelrådet får en slik kontrollfunksjon.  

Rådet skal få seg forelagt utredninger samtidig som dokumentet sendes på alminnelig høring. Slik Legeforeningen ser det vil regelrådet derfor ikke ha en reell kontrollfunksjon, men heller fungere som en høringsinstans. Det er da grunn til å sette spørsmålstegn ved hvor effektivt rådets kontrollfunksjon blir. Legeforeningen antar at flere høringsinstanser som representerer næringslivet allerede i dag bemerker manglende konsekvensutredninger og økonomiske virkninger for næringslivet i sine høringsuttalelser, uten at dette har ført til forbedringer. Det er selvsagt en forskjell i at regelrådet vil være et uavhengig offentlig organ med særskilt kompetanse knyttet til akkurat dette, og det er derfor grunn til å tro at deres uttalelser vil tillegges mer vekt enn andre høringsinstanser. Det foreslås også at de skal ha en kortere høringsfrist enn øvrige høringsinstanser, men etter vår mening avhjelper ikke det problemet knyttet til at de kommer for sent inn i prosessen.  

Det fremstår derfor som mer hensiktsmessig dersom man plasserte regelrådet tidligere i utredningsprosessen, slik at de fikk komme med innspill før arbeidet var ferdigstilt og skulle ut på høring. Slik vi forstår høringsdokumentet er man opptatt av å skille mellom veiledning og kontroll, og at regelrådets primære oppgave skal være kontroll. Legeforeningen kan være enig i at det kan innebære uheldige sammenblandinger dersom man skal utøve begge funksjoner. Slik vi ser det er imidlertid problemet at det ikke heller innebærer noen reell kontrollfunksjon når rådet bare skal komme med uttalelser nærmest som en alminnelig høringsinstans. Vi bemerker også at regelrådet ikke er tillagt noen sanksjonsmuligheter, noe som kunne styrket deres rolle som reell kontrollinstans.  

Begrunnelsen for at man ikke foreslår at regelrådet skal drive med noen direkte bistand til utredere, er delvis basert på kostnader. Legeforeningen vil her bemerke at selve opprettelsen av et regelråd vil innebære store kostnader. Det er viktig at man ikke begrenser funksjonen så mye at selve opprettelsen ikke lenger lar seg forsvare. Slik vi ser det fremstår det som mer hensiktsmessig å forsikre seg om at utredningsarbeidet i første omgang blir gjort riktig enn at man skal ha et organ som i ettertid bemerker eventuelle mangler.  

Å opprette et nytt statlig organ er et omfattende tiltak. Legeforeningen vil bemerke at dersom man skal iverksette et tiltak av et slikt omfang bør man være sikker på at man oppnår målsetningen, og at det ikke er alternative måter å oppnå resultatene på. Som det vil fremgå av vår høringsuttalelse er det, etter vår mening, stor usikkerhet knyttet til effekten av et eventuelt regelråd.  

Med hilsen
Den norske legeforening  

Geir Riise
generalsekretær

Lars Duvaland
avdelingsdirektør

Saksbehandler: Ida Øygard Haavardsholm, rådgiver/jurist

Dokumentet er godkjent elektronisk 

 

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse

Mer om emnene