Høring - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister

Helse- og omsorgsdepartementet 
Postboks 8011 Dep. 
0030 OSLO  

Deres ref.:

 

Vår ref.:

15/4207

Dato:

07.09.2015

Høringsuttalelse - Rett til opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester - kriterier og ventelister  

Legeforeningen viser til høringsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet av 7.9.2015. Høringsdokumentet har vært sendt til relevante organisasjonsledd i Legeforeningen og høringssvaret er behandlet av Legeforeningens sentralstyre.  

Legeforeningen støtter intensjonen bak forslaget, altså en styrking av rettighetene til pasient/bruker med behov for opphold i sykehjem. På den måten støtter vi presiseringene som er foreslått i pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 e og helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 a. Vi er imidlertid kritiske til om man vil oppnå en reell styrking av tilbudet ved gjøre de lovendringene som her foreslås. Legeforeningen har kommentarer knyttet til ulike sider av forslaget som vi vil gå nærmere innpå under.  

Legeforeningen er bekymret for om en slik presisering av rett til opphold i sykehjem som her foreslås vil gå på bekostning av tilbudet til øvrige pasient-/brukergrupper innenfor det kommunale helse- og omsorgstilbudet. Vi vil understreke at kommunen til enhver tid skal foreta prioriteringer på grunnlag av bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven. Det er uheldig hvis enkelte grupper prioriteres som helhet fremfor en annen.  

Når det gjelder lovfestingen av at det skal fattes skriftlig enkeltvedtak om rett til sykehjemsplass, er vi positive til dette. Det vil både ha den effekt at det tvinger kommunen til å begrunne sin beslutning og det vil samtidig gi pasient/bruker informasjon om hvorfor de har kommet til den beslutning de har. Dette må antas å være svært viktig for befolkningens tillit til at beslutningene tas på rett grunnlag. Det gir samtidig en mulighet til å klage på beslutningen, noe som også er positivt.  

Den foreslåtte ordningen med venteliste er Legeforeningen kritisk til. Det vil alltid være det konkrete behovet for den enkelte person som avgjør om vedkommende har rett til sykehjemsplass. Vi antar at det sjelden vil være slik at man kan vente seg til en plass. Personene på venteliste vil nok mer sannsynlig oppleve at den ene etter den andre kommer foran dem i køen fordi deres totalsituasjon er dårligere og at de derfor har krav på plass. Etter vår mening vil derfor et slikt ventelistesystem antageligvis medføre mer forvirring og fortvilelse enn oppklaring og følelse av rettferdighet. Vi vil også understreke at det fremstår som uheldig bruk av ressurser fordi det er grunn til å anta at dette vil medføre en del administrasjonskostnader for kommunene uten at det har noen positiv effekt for personene det gjelder.  

Når det gjelder utarbeidelsen av nasjonale retningslinjer vil Legeforeningen bemerke at er en krevende oppgave. Man må ta høyde for at lokale forhold vil kunne spille en rolle. Utfordringen er å sette opp kriterier som på den ene siden skal være tydelige slik at man sikrer en enhetlig praksis og slik at kriteriene blir nyttige arbeidsverktøy, og på den andre siden er skjønnsmessige nok til at de vil passe for alle tilfeller og gi rom for de nødvendige individuelle vurderingene. Disse elementene mener vi bør være med i den helhetlige vurderingen av rett til sykehjemsplass; funksjonsnivå, hjelpebehov, medisinske vurderinger/diagnoser, prognoser for pasienten, pasientens ønsker, alternativt tilbud i kommunen, bosituasjonen (både fysisk og med tanke på nettverk/pårørende) og mulighet for tilpasning i hjemmet.  

Det er foreslått at det i påvente av de nasjonale retningslinjene skal utarbeides kommunale kriterier. Det er her grunn til å bemerke at det fremstår som uheldig ressursbruk at hver enkelt kommune skal utføre et midlertidig arbeid som snart vil bli overstyrt av nasjonale retningslinjer.   

Vurderingen av om en pasient har krav på sykehjemsplass bør ikke gjøres av den behandlende lege alene. Fastlegen bør trekkes inn i denne prosessen fordi fastlegen ofte vil ha god kjennskap til pasienten. Det bør også gjøres en tverrfaglig utredning, gjerne fra noen som kjenner godt til kommunens tjenestetilbud. Det er svært mange andre faktorer enn de rent medisinske som avgjør om en person har krav på sykehjemsplass.  

Legeforeningen vil understreke at man også bør rette fokus mot tiltak som kan forhindre eller utsette behovet for sykehjemsplass. Vår erfaring er at mange brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester har behov for en tverrfaglig geriatrisk utredning, men ikke får det i dag. Det er godt dokumentert i nasjonal og internasjonal forskning at undersøkelse og behandling i geriatriske enheter fører til lavere dødelighet, sykelighet og at flere personer klarer seg lenger i eget hjem. Man bør derfor i større grad prioriterte tilfredsstillende geriatrisk undersøkelse og behandling i spesialisthelsetjenesten.  

I forbindelse med at man ønsker å styrke tilbudet til pasienter/brukere i sykehjem er det grunn til å også se nærmere på normer knyttet til bemanning og kvalitet på tjenestene. Dette bør gjøres i forbindelse med det videre arbeid knyttet til nasjonale tildelingskriterier.  

Med hilsen
Den norske legeforening  

Geir Riise
generalsekretær

Lars Duvaland
avdelingsdirektør                              

                                                     

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dokumentet er godkjent elektronisk

 

 

 

 

 

 

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse