Høring - Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser

LEGEFORENING

Helsedirektoratet

St. Olavsplass,

0130 Oslo

Deres ref.:                         Vår ref. : 16/4999                               Dato: 14.12.2016

Høring - Nasjonal faglig retningslinje for spiseforstyrrelser

Det henvises til høringsdokumenter fra Helsedirektoratet 19.9.2016.

Retningslinjen anbefales med følgende bemerkninger:

Retningslinjen ansees stort sett som anvendbar, og kapittel 16 fremheves som spesielt nyttig. Men store deler av retningslinjen er lite brukervennlig for klinikere i sin nåværende fonn og kan virke som om den er rettet mot tilsynsmyndighetene som støtte for vurdering av faglig forsvarlighet. Konkrete anbefalinger bør skilles ut og komme først slik at de ikke forsvinner i referanser og tekst som ikke er direkte anbefalinger. Gradering av anbefalingenes styrke er vanskelig når dokumentasjonen er sparsom. Det savnes en utdypning i avsnittet "Utredning av spiseforstyrrelser" som kan gjøre det enklere å skille mellom pasienter med spiseproblemer og potensielle spiseforstyrrelsesdiagnoser. Det er allerede utarbeidet pakkeforløp for utredning av spiseforstyrrelser, og retningslinjen bør vise til dette pakkeforløpet. I samme avsnitt bør alternative utredningsskjemaer også vært vurdert. Her er bare anbefalinger av enkelte spørreskjemaer tatt med, og en utredning må inneholde flere elementer enn et kartleggingsverktøy. Det savnes en mer beskrivende tekst om hva som bør være innholdet i en utredning i spesialisthelsetjenesten. frinledningen til kapittelet om Familiearbeid bør kortes ned og heller stå som en referanse. Kapittel I I bør inneholde tydeligere råd for bruk av antidepressiva og antipsykotika.

Hva gjelder samarbeid mellom primær- og sekundærhelsetjenesten, savnes en tydeligere anbefaling om et møte med fastlege for å sikre klare ansvarsforhold for pasienten etter utskrivelse og med tanke på samarbeid på sikt. Samtidig kan andre enn fastlegen ha rollen som koordinator i kommunehelsetjenesten (f.eks. barnevern, helsesøster, psykolog). Selv om pasienten har rett til individuell plan, så vil likevel en del pasienter ikke ønske eller samarbeide om slik plan, og fastlegen kan bli lite sentral. For at alle involverte parter skal kunne delta aktivt i utformingen av pasientens individuelle plan, må det forventes at elektronisk samhandling mellom nivåene er etablert og fungerer. Under poliklinisk behandling tas det i forslaget forbehold om at BUP/DPS må ha "kompetanse på behandling", uten at "kompetanse" beskrives nærmere. Familiebehandling til ungdom støttes, men kombinasjon med individualterapi bør omtales som en mulighet.

Samarbeid mellom psykisk og somatisk behandling er tilfredsstillende ivaretatt, men er for lite konkret på hvilke situasjoner som kan kreve innleggelse i institusjon, som f.eks. BMI-grense. I perioden der pasientene følges opp tett i spesialisthelsetjenesten, bør det også være en lege i primærhelsetjenesten som følger pasienten med somatiske undersøkelser dersom det ikke blir ivaretatt. Det er dessuten nødvendig å kunne få polikliniske vurdering ved barneavdeling på kort varsel for å vurdere behovet for innleggelse.

Geir Riise  

Generalsekretær

Bjarne Riis Strøm
Avdelingsdirektør