Høring - Ny og revidert høringsuttalelse: nasjonal veileder for helsetjenestens organisering av skadested

 

Helsedirektoratet

 

Deres ref.:16/11175-2          Vår ref.:16/2496          Dato:21.06.2016

 

Ny og revidert høringsuttalelse: nasjonal veileder for helsetjenestens organisering av skadested 

Det vises til Helsedirektoratets brev av 14.4.2016 og vår oversendelse av høringssvar datert 1.6.2016. Vi ser behov for å korrigere dette, og oversender derfor en ny versjon.

Legeforeningen finner at veilederen vil være et nyttig redskap for de som har ansvar for å organisere tjenestene i kommunen og de som har ansvar for utdanning/opplæring i de ulike nødetatene.

I forord til veilederen framkommer det at veilederen er ment for håndtering av masseskadehendelser og storulykker. Legeforeningen vil påpeke at dette beskriver en videre organisering av skadested enn det tittelen gjenspeiler. Da dette rommer mer enn skadested kan man tenke seg at det kunne være behov for flere aktører enn de som er nevnt i utkastet, som for eksempel sivilforsvar og presseansvarlig.

Legeforeningen har ingen innvendinger mot endring av navnsetting av ledere. Viktigere enn navnsetting er øving sammen med de som skal samarbeide ved slike akutte uforutsette alvorlige hendelser. I helsetjenesten blir det generelt satt av mindre ressurser til øving enn i de andre nødetatene. Legeforeningen mener fastleger og legevaktsleger bør få mulighet til å øve i arbeidstiden slik det gjøres i de andre nødetatene. Vi mener at kommunene må legge til rette for slik trening i arbeidstiden og at dette bør skrives inn i en veileder. Kvalitetskravene til ILH og MLH bør beskrives.

PLIVO situasjoner er utfordrende, og krav om utdanning og trening i håndtering av disse situasjoner kan belyses bedre.

Det er viktig med rolleavklaringer når det gjelder innsats på skadested. Det kan fort bli mange aktører inn i et skadested som ikke har en avklart rolle.

For å kunne anvendes i nødsituasjoner bør veilederen være klar og tydelig. Overordnet kunne veilederen hatt en mer konkret formulering av ansvars- og oppgavefordeling.

Veilederen tar utgangspunkt i at helsetjenestens innsats på et skadested skal ledes av Innsatsleder helse (ILH) og Medisinsk leder helse (MLH).

Legeforeningen ønsker å kommentere den foreslåtte modellen for ledelse. Det heter følgende i punkt C 5. Medisinsk leder helse (MLH):  

"Medisinsk leder helse (MLH) er øverste medisinske leder. Funksjonen MLH bekles av lege. MLH er underlagt ILH og samarbeider med denne. Ved hendelser hvor lege ikke er til stede er det ILH (med støtte av eventuelle andre ledere som blir utnevnt, se pkt. C 3) som ivaretar de oppgaver som tilligger MLH."

Slik Legeforeningen forstår forslaget skal Medisinsk leder helse (MLH, alltid lege) være underlagt Innsatsleder Helse (ILH, oftest ambulanse personell, men kan være lege).

En slik eksplisitt underordning av en lege under ambulansepersonell (eventuelt annet helsepersonell) mener vi er problematisk i forhold til helsepersonelloven, og ber Helsedirektoratet utrede dette nærmere. Vi vil i det følgende påpeke relevante vurderingstemaer.  

Helsepersonellovens § 4 lyder:  

§ 4.Forsvarlighet

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.

Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner.

Lovens §4, se særlig tredje ledd, gir legen en overordnet rolle overfor annet helsepersonell når det skal tas beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Dette innebærer at legen må ha det medisinsk-faglige ansvaret og skal ta beslutninger både ved små og store hendelser, også i samarbeid med annet helsepersonell. Legeforeningen mener at C5, første avsnitt der det står at «MHL er underlagt IHL og samarbeider med denne» er i strid med helsepersonelloven §§ 4 og 16.

Vi mener at retningslinjene må synliggjøre at det på skadestedet må være MHL som har det overordnede medisinsk faglige ansvaret og avgjørelser tatt av MHL skal ikke kunne overprøves av IHL. Vi ber Helsedirektoratet stryke ordet "underordnet" og synliggjøre legens medisinskfaglige ansvar – eventuelt kan begge funksjonene defineres som lederroller med ulike oppgaver som utføres i samarbeid.

Legeforeningen har ikke noen innvendinger mot at IHL er den «operative» leder, men det må brukes formuleringer som 1) er i samsvar med lovverket og 2) tydeliggjør at legen har det medisinske ansvaret og står for den endelige beslutningen i medisinske spørsmål.

For orden skyld henviser Legeforeningen også til at helsepersonelloven § 4 som må sees i sammenheng med de plikter som er pålagt eier av tjenesten og ledelsen i tjenesten jf helsepersonelloven § 16 første ledd som lyder: 

§ 16.Organisering av virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester

Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter.

Formålet med bestemmelsen er å sikre helsepersonell slike arbeidsforhold at de kan yte faglig forsvarlig helsehjelp. § 16 skiller seg fra helsepersonellovens øvrige bestemmelser ved at den retter seg mot tjenesten og ikke mot det enkelte helsepersonell. Den stiller krav til tilrettelegging og organisering. Bestemmelsen medfører i praksis at virksomheten skal sørge for organisering som tilrettelegger for at helsepersonell kan utføre sine oppgaver i tråd med lovpålagte plikter og faglig forsvarlighet.

Bestemmelsen pålegger virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester å organisere seg slik at helsepersonellet gis handlefrihet til å overholde sine lovpålagte plikter, dvs. plikter som følger av helsepersonelloven og av andre lover og forskrifter. Bestemmelsen representerer derfor en begrensning i arbeidsgivers styringsrett og frie organisering av virksomheten. Den foreslåtte organisering av ledelse slik det er presentert i veilederen vil kunne være et brudd også på helsepersonelloven § 16.

Brudd på § 16 kan for eksempel være mangelfulle rutiner for organisering og tilkalling av ekstra hjelp ved stort arbeidspress. Et annet eksempel på brudd kan være at det samlede kompetanse- og erfaringsnivået hos personalet på en vakt er for lavt til at det kan ytes faglig forsvarlig helsehjelp. Et tredje eksempel er mangelfulle rutiner for dokumentasjon og mangelfulle journalsystemer.

 

Med hilsen

Den norske legeforening

 

Jorunn Fryjordet                                       Jan Emil Kristoffersen

Fung. generalsekretær                              Fung. fagdirektør

 

Høringsgrunnlag

Les om bakgrunnen for Legeforeningens uttalelse