LEFO kommenterer ny forskning

LEFO kommenterer ny forskning

På denne siden finner du blant annet kommentarartikler til seksjonen "Legelivet" i Tidsskrift for Den norske legeforening, bokanmeldelser o.l. - og annen forskningsformidling som ikke er samlet i LEFOs publikasjonsdatabase.
I søkeboksen kan du søke på emneord, forfatternavn og/eller årstall. 

search

Periode

  • År: Måned:

104 sider. Side 1 av 6

Rekkefølge:

Legen som nyttig idiot

– Legene bør unngå situasjoner der underskriften er viktigere enn kompetansen, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets utgave nr. 9/2018.

Mobbing blant leger i Norge

– Forekomsten av opplevd mobbing fra kolleger eller overordnede har holdt seg stabil på et relativt høyt nivå i perioden 1993-2014/15, skriver LEFOs seniorforsker Judith Rosta i Tidsskriftets utgave nr. 11/2018.

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien

– Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer, kommenterer LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland og medforfattere i Tidsskriftets utgave nr. 9/2018.

Fler utmattade läkare – vad göra? / More exhausted doctors – what to do?

– Finns det lärdomar att dra från den "burnout-epedemi" som rapporteras hos läkare i USA, spør LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr 8/2018.

Båt, fyrlykt eller fly?

– Når faren er stor for å gå seg vill i jungelen av teori i forskning, kan bruk av metaforer være nyttige ankerpunkt, skriver LEFOs rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftets utgave nr. 6/2018.

Kan spesialitetsvalg påvirkes av arbeidskultur?

– I fokuseringen på seksuell trakassering er det viktig å ikke glemme faren for andre diskriminerende mekanismer i legers arbeidshverdag, skriver LEFOs instituttleder Karin Isaksson Rø i Tidsskriftets utgave nr. 4/2008.

Verdikonflikter, rollekonflikter og profesjonell atferd

 – Etiske dilemmaer er uunngåelige i medisinsk praksis, og hverdagsdilemmaer kan være vel så viktige som de mer sjeldne, skriver LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskriftets utgave nr. 2/2018.  

LEFOs interaktive forskningsprosjekt til utlandet

Kirurger ved et amerikansk universitetssykehus kjenner seg godt igjen i de foreløpige resultatene til IDOQ-studien, på tross av store forskjeller i ukentlig arbeidstid fra kollegene deres i Norge.

Hva er egentlig direkte pasientarbeid?

- Studier beskriver at tid brukt til direkte pasientarbeid kan ha positiv effekt på behandlingskvaliteten og gi fornøye pasienter og leger. Men man kan spørre seg om det fins en allmenngyldig definisjon av hva leger mener med direkte pasientarbeid, skriver Judith Rosta og Karin Isaksson Rø i tidsskriftet Overlegen.

Värdebaserad vård – fågel, fisk eller kanske mitt i mellan

– Är värdebaserad vård ett pasientfokuserat koncept som vården behöver – eller ännu en kollektion av kejsarens nya kläder? spør LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr. 22/2017.

Fra kunnskap til atferd

- ­Et skifte fra individuell til kollektiv profesjonell autonomi er helt nødvendig, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets utgave nr. 22/2017.

Forskning i legenes spesialistløp

– I norsk helsetjeneste er mye av det viktigste kunnskapsgrunnlaget basert på forskning. Tilrettelegges det godt nok for forskning i legenes spesialistløp? spør LEFOS rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftet nr. 20/2017.

Prioriteringsrådets råd

- Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal, som navnet tilsier, gi råd om prioriteringer og prioriteringsprosesser i norsk helsetjeneste. Hvilke råd har de gitt, og hvilke begrunnelser gis? spør LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskrifet nr. 18/2017.

Stress kan påvirke pasientbehandlingen

– Stress på arbeidsplassen kan føre til dårligere behandling av pasienter. Dette rapporterer leger i en studie fra Tyskland, skriver LEFOs seniorforsker Judith Rosta i Tidsskriftet nr. 16/2017.

Var alt bedre før?

– Da jeg i 1992 begynte å forske på legene og deres karrierer, fant jeg tidlig ut at for å forstå deres virkelighet og atferd var det nødvendig å trenge ganske dypt inn i profesjonssosiologien: Hva er en profesjon, og hva skiller den medisinske fra andre profesjoner? spør LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftet nr. 16/2017.

Prioritering i praksis

– Både ledere og klinikere ønsker å utgjøre en forskjell for pasientene, men de velger ulike virkemidler. Hvordan kan vi legge til rette for bedre gjensidig forståelse? spør LEFOs instituttsjef Karin Isaksson Rø i Tidsskriftets utgave nr. 12-13/2017.

Läkares engagement i organisatoriska ändringsprosesser

– Läkarvetenskapen har en lång och framgångsrik tradition av ett bio-medicinskt förhållningssätt, skriver LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr. 10/2017.

Karakter kan ikke erstatte jevnlige tilbakemeldinger

 – På medisinstudiet går det en debatt om gjeninnføringen av graderte karakterer. I Oslo vedtok fakultetsledelsen i 2013 at det skulle innføres en karakterskala fra A til F senest i 2017, skriver LEFOs rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftets utgave nr. 7-8/2017.

Vill vekst i oversiktsstudier og metaanalyser

 – Oppsummert kunnskap er viktig, ikke minst i medisinen, skriver LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskriftets utgave nr 5/2017.

Legen som investeringsobjekt og rollemodell

 – En lege er et levende eksempel på hvor god helsen kan bli for den som vet alt om riktig livsstil og sunne levevaner, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets utgave nr. 4/2017.

104 sider. Side 1 av 6