Aktuelt - nyheter fra LEFO

På denne siden finner du omtale av våre forskningsaktiviteter som ikke er lagret i publikasjonsdatabasen. Blant annet er kortere tekstbidrag til Tidsskrift for Den norske legeforening samlet her, så som kommentarartikler til seksjonen "Legelivet", bokanmeldelser o.l.. Et utvalg redaksjonelle omtaler av LEFOs virksomhet fins også i dette arkivet.

I søkeboksen kan du søke på emneord, forfatternavn og/eller årstall. 

Vær oppmerksom på at dette "nyhetsarkivet" ble opprettet i 2008, selv om enkelte saker, reportasjer fra øvrige medier m.m. er fra tidligere år. De nyeste sakene kommer opp først.

search

Periode

  • År: Måned:

96 sider. Side 1 av 5

Rekkefølge:

Hva er egentlig direkte pasientarbeid?

- Studier beskriver at tid brukt til direkte pasientarbeid kan ha positiv effekt på behandlingskvaliteten og gi fornøye pasienter og leger. Men man kan spørre seg om det fins en allmenngyldig definisjon av hva leger mener med direkte pasientarbeid, skriver Judith Rosta og Karin Isaksson Rø i tidsskriftet Overlegen.

Värdebaserad vård – fågel, fisk eller kanske mitt i mellan

– Är värdebaserad vård ett pasientfokuserat koncept som vården behöver – eller ännu en kollektion av kejsarens nya kläder? spør LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr. 22/2017.

Fra kunnskap til atferd

- ­Et skifte fra individuell til kollektiv profesjonell autonomi er helt nødvendig, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets utgave nr. 22/2017.

Forskning i legenes spesialistløp

– I norsk helsetjeneste er mye av det viktigste kunnskapsgrunnlaget basert på forskning. Tilrettelegges det godt nok for forskning i legenes spesialistløp? spør LEFOS rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftet nr. 20/2017.

Prioriteringsrådets råd

- Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten skal, som navnet tilsier, gi råd om prioriteringer og prioriteringsprosesser i norsk helsetjeneste. Hvilke råd har de gitt, og hvilke begrunnelser gis? spør LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskrifet nr. 18/2017.

Stress kan påvirke pasientbehandlingen

– Stress på arbeidsplassen kan føre til dårligere behandling av pasienter. Dette rapporterer leger i en studie fra Tyskland, skriver LEFOs seniorforsker Judith Rosta i Tidsskriftet nr. 16/2017.

Var alt bedre før?

– Da jeg i 1992 begynte å forske på legene og deres karrierer, fant jeg tidlig ut at for å forstå deres virkelighet og atferd var det nødvendig å trenge ganske dypt inn i profesjonssosiologien: Hva er en profesjon, og hva skiller den medisinske fra andre profesjoner? spør LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftet nr. 16/2017.

Prioritering i praksis

– Både ledere og klinikere ønsker å utgjøre en forskjell for pasientene, men de velger ulike virkemidler. Hvordan kan vi legge til rette for bedre gjensidig forståelse? spør LEFOs instituttsjef Karin Isaksson Rø i Tidsskriftets utgave nr. 12-13/2017.

Läkares engagement i organisatoriska ändringsprosesser

– Läkarvetenskapen har en lång och framgångsrik tradition av ett bio-medicinskt förhållningssätt, skriver LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr. 10/2017.

Karakter kan ikke erstatte jevnlige tilbakemeldinger

 – På medisinstudiet går det en debatt om gjeninnføringen av graderte karakterer. I Oslo vedtok fakultetsledelsen i 2013 at det skulle innføres en karakterskala fra A til F senest i 2017, skriver LEFOs rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftets utgave nr. 7-8/2017.

Vill vekst i oversiktsstudier og metaanalyser

 – Oppsummert kunnskap er viktig, ikke minst i medisinen, skriver LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskriftets utgave nr 5/2017.

Legen som investeringsobjekt og rollemodell

 – En lege er et levende eksempel på hvor god helsen kan bli for den som vet alt om riktig livsstil og sunne levevaner, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets utgave nr. 4/2017.

Allmennlegenes tid til pasientarbeid i ulike land

 – Tiden brukt på direkte pasientarbeid har innvirkning på behandlingskvaliteten, skriver LEFOs seniorforsker Judith Rosta i Tidsskriftets utgave nr. 3/2017.

Hvordan er støttekollegaordningen nyttig?

 – Særlig når ens eget nettverk ikke strekker til, eller kan brukes i den aktuelle situasjonen, kan hjelp fra en støttekollega være avgjørende, skriver LEFOs instituttsjef Karin Isaksson Rø i Tidsskriftets utgave nr. 1/2017.

Bra for legen – bra for pasienten?

Sammenhenger mellom legers jobbtilfredshet og kvalitet i pasientbehandlingen er sentrale områder i et flerårig forsknings- og utviklingsprosjekt i regi av LEFO.

Nya avdelningsronden

– Patientcentrerad rond gav läkare ökad professionell nöjdhet, men också nya utmaningar, skriver LEFOs gjesteforsker Fredrik Bååthe i Tidsskriftets utgave nr. 22/2016.

Evaluering i spesialistutdanningen – kan vi lære av Nederland?

– Spesialistutdanningen i Norge er i endring, og forslag til nye læringsmål er ute på høring. Det kan komme nye krav til spesialister i sykehus, noe som blir viktig for både veiledning og supervisjon av legene som er under utdanning. I en slik prosess er det viktig å sikre gode læringsforhold, skriver LEFOs rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftets utgave nr. 20/2016.

Obamacare

– At en sittende president skriver i et vitenskapelig tidsskrift, er i seg selv uvanlig – og her skriver han altså en tilsynelatende vitenskapelig artikkel om en politisk reform han selv har iverksatt, kommenterer LEFOs seniorforsker Berit Bringedal i Tidsskriftets utgave nr. 18/2016.

Motiverte turnusleger starter i allmennpraksis, men blir de værende?

 – Det har lenge vært en uttalt bekymring blant tillitsvalgte om at rekrutteringen til allmennmedisin ikke er god nok, påpeker LEFOs rådgiver Cecilie Normann Birkeli i Tidsskriftets utgave nr. 14-15/2016.

Google-leger

– Truer internett legenes profesjonelle autonomi? spør LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i Tidsskriftets sommernummer, hvor han kommenterer hvor fascinerende det har vært å observere nedbyggingen av legenes kunnskapsmonopol de siste 50 årene.

96 sider. Side 1 av 5