Legen som juridisk nøtteknekker – 23 år etter

– Når jeg nå har blitt bedt om å skrive i jubileumsboken, ble det fristende å se om vi på 23 år har blitt flinkere til å skille mellom juss og medisin, skriver LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland i et nylig publisert essay (I: Førde R, Kjelland M, Strindbeck U (red). Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt – Festskrift til Aslak Syse 70 år. Oslo: Gyldendal Rettsdata, 2016: 585-99).  

Article in Norwegian. Abstract is not available in English. Contact us for more information.

Festsskriftet, som forlaget Gyldendal publiserte 18. oktober 2016, inneholder 39 artikler fra 44 bidragsytere. Ett av kapitlene er et essay skrevet av LEFOs seniorforsker Olaf Gjerløw Aasland.  

Fra innledningen "Legen som juridisk nøtteknekker – 23 år etter":
­– I 1991 spurte Aslak Syse meg om jeg kunne tenke meg å skrive et kapittel om leger og medikalisering i boken Helseprioriteringer og pasientrettigheter som han skulle gi ut sammen med Asbjørn Kjønstad. Boken kom i 1992. Jeg valgte da å knytte kapitlet opp mot fire lover, og innledningen var slik:

"Grenseområdet mellom juss og medisin er stort og til dels uoversiktlig. Noen ganger befinner legen seg, mer eller mindre mot sin vilje, på juristenes område. Dette kan føre til at medisinske kriterier, ofte feilaktig oppfattet som objektive, blir brukt som grunnlag for vanskelige avgjørelser med klare moralske eller etiske implikasjoner. Denne artikkelen gir fire eksempler på denne typen medikalisering. På den ene siden abortloven, der det har skjedd viktige avklaringer. På den andre siden sikringsbestemmelsen i straffeloven, fordelingskriteriene i folketrygdloven, og kommunehelselovens bestemmelser om miljørettet helsevern, der det fremdeles gjenstår en god del sortering av hva som er juss og hva som er medisin." 

– Når jeg nå har blitt bedt om å skrive i jubileumsboken, ble det fristende å se om vi på 23 år har blitt flinkere til å skille mellom juss og medisin, skriver Aasland. I sitt bidrag drøfter han hva som har skjedd med de fire omtalte lovene siden 1991, med særlig vekt på medikalisering. I tillegg diskuterer han et femte område som da var preget av liten medikalisering, men som nå fremstår som betydelig medikalisert, nemlig rusfeltet:  – Det har gjennom to reformer etter min mening utviklet seg i helt feil retning, fra å satse videre på vellykkete sosialpedagogiske tiltak til å bli en del av spesialisthelsetjenesten, oppsummerer han.