Helseløftet uteblir

- Regjeringen burde gått enda lenger for å ruste helsetjenesten for fremtiden, sier president Marit Hermansen.

Helseløftet uteblir
Illustrasjonsfoto: Regjeringen.no

En stadig eldre og sykere befolkning øker presset på helsevesenet. Regjeringen erkjente i sin ferske primærhelsemelding at de kommunale helsetjenestene blir viktigere fremover for å møte befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester.

- Legetjenestene i kommunene må styrkes betydelig for å sikre disse pasientene tilgang på god diagnostikk og behandling. Dette nødvendige løftet er helt fraværende i statsbudsjettet, sier president Marit Hermansen.

I møte med legevakten skal folk oppleve å bli ivaretatt og føle seg trygge på at de får den hjelpen de trenger. Legeforeningen har etterlyst en reell nasjonal satsning på legevakt. Også denne satsingen er glemt i budsjettet.

Bak egne sykehusløfter

Sykehusene har lenge slitt med sprengt kapasitet og altfor høy beleggsprosent. Beinharde økonomiske prioriteringer går på bekostning av pasienttilbud og vedlikehold.

- Sykehusbudsjettet får en marginal vekst til neste år. Men det varslede taktskiftet uteblir, og gapet mellom sykehusenes pålagte oppgaver og ressurser, kan fort bli enda større enn i dag. Helseministeren er nå langt bak egne løfter, sier Hermansen.

300 millioner kroner gis som sysselsettingstiltak for vedlikehold av sykehus i områder der arbeidsledigheten har økt mest, altså på Sørlandet, Vestlandet og Nordvest-landet.

- Det er positivt at regjeringen øremerker midler til vedlikehold, men de burde gått enda mer offensivt til verks. Behovet for oppussing og vedlikehold er stort, også andre steder i landet, påpeker Hermansen.

Satser på rus og psykisk helse

Helseministeren foreslår en opptrappingsplan for rusfeltet, med en ramme på 2,4 milliarder kroner, i perioden 2016-2020. Det uttalte målet er å øke kapasiteten og bedre kvaliteten i pasienttilbudet.

Av andre tiltak vurderer regjeringen å innføre et eget pakkeforløp for psykisk helse, etter modell av pakkeforløp for kreft.

- Vi støtter den gylne regel som intensjon, altså en høyere vekst for rus og psykisk helse hver for seg enn somatikk. Det er viktig at regjeringen prioriterer denne utsatte og sårbare pasientgruppen, sier Hermansen.