Ansattes innflytelse i arbeidslivet synker

Ansatte i alle sektorer opplever å ha mindre innflytelse på arbeidsplassen i dag enn for syv år siden, viser ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Ansattes innflytelse i arbeidslivet synker

Mandag 7. november lanserte Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) Medbestemmelsesbarometeret 2016. Barometeret er en representativ undersøkelse blant arbeidstakere i Norge. Hovedfunnet er en utvikling mot at ansatte oppgir å ha en svakere innflytelse på arbeidsplassen. I 2009 svarte 89 prosent av ansatte at de hadde stor grad av innflytelse på egen arbeidssituasjon. I år svarer kun 77 prosent det samme, et fall på 12 prosentpoeng.

- Det kan se ut til at lederne i sykehus har mistet troen på den norske modellen. Vi ansatte tas inn i prosesser på arbeidsplassen for sent og det oppleves ofte som "proforma", sier sentralstyremedlem i Legeforeningen Christian Grimsgaard.

Mer autoritært arbeidsliv

Medbestemmelsesbarometeret viser endringer i ansattes opplevelse av medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet. Flere av funnene tyder på at den norske modellen er under press.

  • 45 prosent av de spurte mener at det norske arbeidslivet beveger seg i en mer autoritær retning. Bare 10 prosent mener at arbeidslivet er på vei til å bli mer demokratisk.
  • Ansatte i pleie og omsorg, i helsevesen og i offentlig tjenesteyting generelt har betydelig lavere innflytelse på organiseringen av arbeidet enn andre. Kun 18 prosent opplever at de har stor innflytelse, et mål som inkluderer innflytelse på arbeidstid, arbeidstempo og bruken av ressurser for å utføre arbeidet.
  • Ledere med personalansvar er den gruppen som i størst grad oppfatter at deres egen innflytelse er redusert. Deres opplevelse av egen innflytelse lå på 95 prosent i 2009, men hadde sunket til 81 prosent i 2016.

Sterkere styring ikke mer effektivt

Undersøkelsen ser også på relasjonen mellom styringsform på arbeidsplassen og opplevd innflytelse og effektivitet. Nye styringsmodeller har gjort sitt inntog i norsk arbeidsliv de senere årene, blant annet det som ofte refereres til som "hard HR".

- Ved OUS har vi gått fra to-tre ledernivåer til seks ledernivåer. Vi er konsolidert i store enheter og vi ser en mye sterkere resultatstyring enn for 10-15 år siden, forklarer Grimsgaard.

De nye styringsformene innføres ofte med formål om å skape mer effektive og velorganiserte arbeidsplasser. Rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet viser derimot at ansatte på arbeidsplasser som preges i stor grad av standardisering og kontroll eller lojalitet og underkastelse erfarer en lav grad av effektivitet, uklare organisasjonsstrukturer og svake resultater. Styringsformer basert på medvirkning og medbestemmelse henger positivt sammen med de samme resultatmålene.

- Nå er det viktig med en samlet arbeidstakerside for å vise at det å sette folk inn i et excel-ark og få dem til å yte maks ikke er det mest effektive systemet, sier Grimsgaard om funnene.

- Vi så viktigheten av å stå sammen og yte motstand under Akademikernes streik i høst, det tror jeg vil være veldig viktig også fremover.

Medbestemmelsesbarometeret er gjennomført på oppdrag fra Politiets Fellesforbund, Den norske legeforening, Forskerforbundet, Forbundet for ledere og teknisk personale, SAFE og Lederne.

Medbestemmelsesbarometeret 2016 er tilgjengelig på Arbeidsforskningsinstituttets nettsider.

Samfunnspolitisk avdeling
Den norske legeforening

Mer om emnene