Spekter har det siste året begynt å praktisere tariffavtaleverket på en radikalt ny måte. Med støtte fra arbeidsgiverorganisasjonen er flere sykehus i gang med å innføre individuelle arbeidsplaner for hver enkelt lege. Partssamarbeidet er satt fullstendig til side til fordel for en avtalefortolkning som gir arbeidsgiver utvidede fullmakter til å styre de ansattes arbeidstid. Og det uten at tillitsvalgte får en reell mulighet til å gripe inn.
Hvorfor er dette så dramatisk? Jo, leger i Norge har lenge hatt en kollektiv avtale om vide unntak fra arbeidsmiljøloven. Det er denne avtalen som gjør at de i perioder kan jobbe mye mer enn andre arbeidstakere. Forutsetningen er at legene har såkalt rullerende arbeidsplaner som fordeler arbeidsbyrden likt mellom de ansatte. Rullerende arbeidsplaner sikrer en forsvarlig belastning, for eksempel ved å la intensive perioder avløses av mindre belastende perioder. Dette gir legene et kollektivt vern mot kreative arbeidstidsordninger som tøyer forsvarligheten.
Et kollektivt vern er nødvendig
Det er dette vernet flere sykehus, med støtte fra Spekter, nå er i ferd med å fjerne. Spekter vil fastsette arbeidsplanen i samtale med hver enkelt sykehuslege. Det kollektive vernet, og selve forutsetningen for de vide unntakene fra arbeidsmiljøloven, blir ignorert.
Våre enkeltmedlemmer blir stående helt alene mot arbeidsgiversiden, når arbeidstiden skal organiseres.
I en tid der halvparten av alle leger i sykehus har midlertidige kontrakter, vil individuelle arbeidsplaner bety en dramatisk maktforskyvning mot arbeidsgiversiden. Noe lignende er uten sidestykke i Norge, og det åpner også opp for et utilbørlig press mot hver enkelt arbeidstaker. Det er alvorlig, ikke minst fordi Spekters avtaletolkning innebærer at ansatte leger kan settes til å jobbe gjentatte 60-timers uker på rad uten at tillitsvalgtapparatet kan gripe inn.
Det vil på sikt ikke bare gå ut over legene, men også pasientene.
Møtt med avvisning
Legeforeningen har i årets forhandlinger krevd presisering i avtalen, i tråd med den praksisen som det har vært tradisjon for i flere tiår, og som var en forutsetning da avtalen ble inngått. En slik presisering ville innebære at dagens unntak fra arbeidsmiljøloven videreføres for rullerende tjenesteplaner. Vi har samtidig åpnet for avvikende arbeidstidsordninger, dersom det er enighet lokalt. Legeforeningen har i tillegg vært villige til å diskutere de økonomiske elementene knyttet til dagens arbeidstidsordning.
Spekter har avvist alle våre forslag. For å komme videre i samtalen, vil de ha Legeforeningens blankofullmakt på planleggingen av arbeidstid. Vi møter en motpart som åpenbart vil diktere – fremfor å forhandle.
Legeforeningen har forsøkt å vinne forståelse for at individuelle arbeidstidsordninger i utgangspunktet må planlegges innen lovens bestemmelser og vern. Spekter står på sin side steilt på sin nytolkning av avtalen. De ser ingen grunn til å justere på avtaleteksten, som de mener gir sykehusene fritt spillerom til å planlegge norske legers arbeidstid – selv når den går utover lovens begrensninger.
Spekter har også uttalt at de mener tariffavtalen ikke har noe med pasientsikkerheten i norske sykehus å gjøre (DN, 22.8). Det er åpenbart galt. Sammenhengen mellom sykehuslegenes arbeidspress og kvaliteten på pasientbehandlingen, er forståelig for de fleste. Leger og andre ansatte i helsevesenet har et selvstendig ansvar for pasientene sine. De trenger forsvarlige rammer som sikring for å kunne gjøre en god jobb.
Et angrep på den norske modellen
Spekter forsøker å viske ut det som har vært gjeldende praksis i flere tiår. Legeforeningen kan ikke stå og se på at den norske arbeidslivsmodellen, der partene samarbeider om de gode løsningene, brytes ned på denne måten. Til det er den for verdifull. Den norske modellen gjør at vi står rustet til å møte framtidens utfordringer gjennom samarbeid og felles innsats.
Men kanskje aller viktigst er det faktum at det kollektive vernet kommer både pasientene og de ansatte til gode. Vernet mot uforsvarlige arbeidstidsordninger er avgjørende for at man skal kunne bli møtt av en uthvilt lege, neste gang man blir innlagt på et norsk sykehus.
Jon Helle, leder for Overlegeforeningen, og Christer Mjåset, leder for Yngre legers forening