Ny rapport om finansiering av helseforskning

Helseforskning må igjen bli et hovedsatsingsområde i forskningspolitikken, konkluderer Forskningsutvalgets ferske rapport "Kunnskap koster".

Ny rapport om finansiering av helseforskning
Foto: colourbox.com

Forskningsutvalget har i tidligere rapporter fokusert på både forskernes og forskningens kår i et videre perspektiv, i denne rapporten har utvalget tatt for seg finansieringen av norsk helseforskning.

Det er stor oppmerksomhet rundt forskningsfinansiering blant politikere, i statsadministrasjonen og i de regionale helseforetakenes ledelse. Regjeringen la høsten 2014 fram sin Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2015–2024. Regjeringen ønsker å utvikle finansielle virkemidler som på en bedre måte enn dagens modell vil understøtte god måloppnåelse. Helseforskning er ikke lenger ett av hovedsatsingsområdene, men er slått sammen med fornyelse i offentlig sektor og bedre og mer effektive velferds-, helse- og omsorgstjenester.

Forskningspolitikk må være forankret i finansiering og styring av pengestrømmene. Dette er en forutsetning for å utløse ønskede effekter. Dette er hovedgrunnen til at Forskningsutvalget i den foreliggende rapporten forsøker å gi et faktagrunnlag for pengestrømmer og pengebruk i norsk helseforskning. Hensikten har vært å utarbeide et sett argumenter som alle Legeforeningens organisasjonsledd kan bruke i sitt forskningspolitiske arbeid.

Legeforeningen bør arbeide for:

  • at helseforskning igjen blir et helt tydelig og markert hovedsatsingsområde i norsk forskningspolitikk og en styrkning av helseforskningsbudsjettene.
  • en prioritering av forskning innen allmennmedisin, arbeide for bedre kår for grunnleggende helseforskning og innovasjon og samtidig passe på at klinisk forskning opprettholder sitt volum og sin kvalitet.
  • å sikre institusjonenes basisfinansiering og deres handlingsrom. Gjennom sine tillitsvalgte bør foreningen bidra til å synliggjøre forskningsbudsjetter og utvikle gode budsjettrutiner som basis for interne prioriteringer i samsvar med nasjonale og institusjonelle strategier.
  • at forskere har flere kilder å gå til og at kravet fra HOD til relevans og nytteverdi tones ned.
  • å støtte opp om regjeringens satsing på kvalitet i forskning, økte midler til frie, forskerinitierte prosjekter og å sikre at forskningen er nyskapende, foregår i internasjonal forskningsfront og publiseres i de ledende tidsskriftene.
  • tiltak som fremmer søknader til EU og som gjør EU-midler attraktive.
  • å styrke satsing på nasjonal og europeisk infrastruktur og biobanker.

Kunnskap koster ble vedtatt i Legeforeningens sentralstyre desember 2015.

Last ned rapporten på høyre side.

Samfunnspolitisk avdeling
Den norske legeforening

Mer om emnene