Fagmiljøets stemme må bli hørt

- Dagens utdanningssystem er i strid med rådet fra et samlet fagmiljø, sa sentralstyremedlem Anja Fog Heen. Landsstyret var klinkende klare på hvordan fremtidens spesialistutdanning må se ut.

Fagmiljøets stemme må bli hørt
ET KAMPKLART LANDSSTYRE: Delegatene er bekymret for fremtidens spesialistutdanning. Her ved leder for medisinstudentene, Rannei Hosar. Foto: Legeforeningen/Thomas Barstad Eckhoff.

I år bestemte både Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet å ikke videreføre obligatoriske minimumskrav til læringsaktiviteter. En av konsekvensene er at krav til hvor mange operasjoner en lege må foreta i løpet av utdanningen, ble fjernet.

Beslutningen ble fattet, til tross for helt entydige råd fra et samlet fagmiljø, med spesialitetskomiteene i spissen.

- Dette er minimumskrav som sikrer kvaliteten i utdanningen. Det gir oss et utdanningssystem der alle spesialister får den samme praktiske og teoretiske kompetansen, uavhengig av hvor du utdannes, slo Fog Heen fast fra talerstolen.

Utdanningssituasjonen under press

Ansgar Berg, seksjonsoverlege ved Haukeland sykehus og leder av regionalt utdanningssenter i Helse Vest, fortalte om sine erfaringer med implementeringen av de nye læringsmålene. Han pekte blant annet på at tiden spesialistkandidatene nå har til rådighet setter selve utdanningssituasjonen under press.

- Det aller viktigste er at vi har en nasjonal standard for kompetansevurdering. Vi må tilrettelegge for faglige og organisatoriske strukturer som understøtter utdanningen, sa Berg til forsamlingen.

Opprørt forsamling

Etter innledningene var det klart for åpen diskusjon. Landsstyredelegatene benyttet anledningen til å legge frem sine bekymringer for endringen i spesialistutdanningen.

- Helsedirektoratet har ingen gode argumenter. Hvordan er det mulig for myndighetene å se bort fra våre samlede anbefalinger, spurte Inge Glambek, leder i Norsk kirurgisk forening. Han la frem et resolusjonsforslag som ble vedtatt av landsstyret.

Flere var tydelig opprørte over måten både direktoratet og departementet har gått frem på og påpekte konsekvensene dette kan få for pasientsikkerheten og pasientbehandlingen.

- Helsedirektoratet sier dette er en tillitsreform. Vel, jeg har ingen tillit til at dette bare skal gå seg til. Vi kan bli tvunget til å opprette et system der vi selv må kvalitetssikre ferdighetene til spesialistene, sa Cecilie Risøe, leder av De fagmedisinske foreningene (FaMe).

Kampen fortsetter

Kampen for å få på plass forpliktende minimumskrav fortsetter. Fog Heen presenterte derfor sentralstyrets forslag til vedtak om spesialistutdanningen. Først og fremst vil man endre spesialistforskriften slik at minimumskravene blir rettslig bindende.

Dersom ikke helsemyndighetene etablerer et reelt forpliktende utdanningssystem, vil Legeforeningen vurdere å opprette egen godkjennings- og sertifiseringsordning.

Etter en grundig debatt samlet landsstyret seg om både resolusjonen og vedtaket. Begge er vedlagt.

Les mer om fagmiljøets reaksjon på ny forskrift i Dagens Medisin.