Fastleger i Tromsø tatt ut i streik

Det ble den 13. og 14. oktober gjennomført mekling som ikke førte frem. Fastlegene markerte dette rundt om i landet den 15.oktober. Legeforeningen har nå bestemt at leger over hele landet kan bli tatt ut i streik f.o.m 26.oktober.

Tema i forhandlingene
Legevaktslegers og ansatte legers omfattende unntak fra arbeidsmiljøloven når det gjelder arbeidstid, er kjernen i konflikten. Leger trenger også et vern. Med behov for «doble» legevakter og egen «luftveisvakt» ble dette ekstra synlig. Fastlegene er allerede hardt presset, og med luftveisvaktene i tillegg, ble dette svært følbart. Mens mange øvrige virksomheter» stengte ned» under pandemien-måtte fastlegene gire opp, både på eget legekontor, på sykehjem og i legevakt. Mens store deler av spesialisthelsetjenesten stengte ned og økte ventetidene - ble presset mot våre allmennleger bare større. Legeforeningens omtvistede krav er i årets forhandling at leger skal måtte gi samtykke om de pålegges mer enn 7 timers legevakt i uken, eller 28 timers bakvakt eller beredskapsvakt. Dette kommer altså i tillegg til en allerede sprengt hverdag som fastlege-der mange har 10 timers dager og i tillegg noe papirarbeid/ drift i helgene.

Hvorfor så viktig
Den store arbeidstidsbelastningen er meget godt dokumentert og diskutert de siste årene. Som fastlege i kommunen er du forpliktet til å delta i legevakten der. I distriktene er det gjerne legevaktene som er hovedårsaken til den store arbeidsbelastningen for legene, mens i byene er det arbeidstiden på legekontorene med store pasientlister som er hovedårsaken. Antall pasienter på fastlegenes liste er f. eks 40% høyere i Tromsø enn i våre distrikter. Det er viktig å minne om at gjennomsnittlig arbeidstid for fastleger i Norge er 55.6 t/uke. Fastleger som går legevakt, jobber i totalt om lag 70 t/uke der 50 timer er ren fastlegejobb. I Troms ser vi at i kommuner med 3 og 4 delt vakt, er gjennomsnittlig arbeidstid mellom 80-90t/uke. Svært mange leger opplever det som svært krevende å kombinere arbeid og familieliv, og dette virker selvsagt antirekrutterende. Før var det distriktene som sleit med rekrutteringen, men nå er dette også blitt ei stor utfordring i byene. Noen distriktskommuner i Troms har utviklet gode løsninger og gode arbeidsbetingelser for sine fastleger, og vi opplever nå faktisk at disse distriktskommuner også rekrutterer fastleger fra byer som Harstad og Tromsø. Dette at legestrømmen går fra byene og ut til distriktene var helt utenkelig for 10 år siden. Det finnes altså kommuner som får det til. Felles for disse er, at det for det første er god dialog mellom kommunens ledelse og legene, og for det andre at kommunen forstår at en velfungerende fastlegeordning er en forutsetning for den vellykkede akuttberedskapen som legevakten skal utgjøre.
Det er et felles mål for leger i by og land at legevakt og andre plikter som allmennlege, regnes inn i den totale arbeidsbelastningen. For det er jo samme kroppen som skal tåle alt.

Bakgrunn for Særavtalen og unntakene fra AML (arbeidsmiljøloven)
I særavtalen for allmennleger gis det omfattende unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Privatpraktiserende fastleger er ikke omsluttet av Arbeidsmiljøloven i det hele tatt, bortsett fra at de selvsagt skal følge den ovenfor sine ansatte. I praksis har unntaket vært uforandret de siste 40 årene. Endringer i legetjenestene som denne avtalen regulerer, og legenes arbeidshverdag, har imidlertid vært omfattende. Legeforeningen har derfor i økende grad problematisert unntaket, og de ulempene det medfører for legene.

Da fastlegeordningen ble innført i 2001 ble legenes plikt til å delta i legevakt og andre allmennlegeoppgaver regulert i særavtalen, noe som innebar at alle pasienter skulle ha en fast allmennlege å forholde seg til i kommunen. Ordningen var hjemlet i lov, og en del sentrale rettigheter ble regulert i den etterfølgende fastlegeforskriften. I 2013 ble fastlegeforskriften revidert, og mange av legens plikter ble overført fra det sentrale avtaleverket til fastlegeforskriften. Det gjaldt også legevaktforpliktelsen for fastleger. Legeforeningen påpekte den gang det problematiske i at avtalelinjen ble brutt. Flyttingen av en så omfattende forpliktelse til forskrift innebar svekkede muligheter for å se rettigheter og plikter i sammenheng og stille krav til den kommunale organiseringen. Den gjorde det med andre ord enklere for kommunen å ta legens plikt til å bidra for gitt- uavhengig av kommunens tilrettelegging, organisering og arbeidsbelastning.

Hvorfor jobber dere ikke bare litt mindre?
Det er stor vaktbelastning i distrikt. En kan ikke si nei til vakter. Mange vaktdistrikt har slått seg sammen for bl. a å redusere vaktfrekvensen, men dette er ikke mulig eller ønskelig alle steder. Selv i Tromsø blir vaktbelastningen høy når mange leger har fritak og vaktdøgnet er delt i tre med minst to leger på vakt til enhver tid (bortsett fra natt og hverdag hvor kun en lege er på vakt). Parallelt har vi altså i tillegg en luftveislegevakt.

I byene må fastlegene ha større pasientlister for at befolkningen skal få sin lovmessige rett til fastlege. Gjennom avtaler og forskrifter er det krav til f.eks ventetid på time, ventetid på telefon, åpningstider, plikt til å tilby ø-hjelp samme dag, generell tilstedeværelse/åpningstid med mer. I tillegg utfører fastlegene flere og flere oppgaver som tidligere ble utført av sykehus, avtalespesialister og sykehjem. Det nye nå er jo å holde flest mulig pasienter i hjemmet, det være seg f. eks syke eldre med høyt omsorgs- og behandlingsbehov eller sykehuspasienter som raskt skrives ut. Da er det fastlegen som får oppgaven. Dette krever ressurser i form tid, utstyr og flere ansatte helsesekretærer mm. Disse ressursene har fastlegeordningen ikke fått overført, som igjen betyr at arbeidsdagene bare har blitt lenger og lenger og mer krevende år for år.

Kampen vi tar nå handler først og fremst om å beskytte fritiden vår, og muligheten til å ha et liv og en familie også utenom jobb. Den største utfordringen vi står i er den altfor store arbeidsbelastningen. Vår viktigste oppgave er å få den ned. Det er eneste sjanse vi har til å styrke rekrutteringen til dette ellers flotte yrket. Kollapser fastlegeordningen vil trykket på de andre helsetjenestetilbudene- f. eks sykehus- bli økt uten sidestykke.

Vil vårt krav ramme pasientene?
Nei, dette skal selvfølgelig ikke gå utover pasientene. Alle forstår at befolkningen skal ha en fortsatt sterk legevakt, også i fremtiden. Men er sterk legevakt forutsetter sterke leger, og da må bedre vern på plass. Legeforeningens forslag til løsning gir derfor full lokal avtalefrihet og gode muligheter for kommunene til å finne bærekraftige løsninger i samråd med legene. Pasientene fortjener å møte leger som er uthvilte og klare for å bistå dem med den behandlingen og oppfølgingen de trenger. Det forutsetter en levelig arbeidsmengde som gir rom for fritid og familieliv.

Hvilke konsekvenser får streiken og hva ønsker vi å oppnå med dette?
Norge står midt i en pandemi som har hatt store konsekvenser for helsetjenesten. Vårt første uttak skåner befolkningen og pasientene i stor grad for konsekvensene av streiken. Vi er opptatt av å ta samfunnsansvar, også under en streik.

KS har i årevis avvist alle forslag som ville redusert den enorme arbeidsbelastningen, og i stedet foreslått nye arbeidsgrupper og rapporter. Samtidig har arbeidstiden økt til uhåndterlige nivåer. Den alvorlige situasjonen i distriktskommunene viser at vi ikke har tid til flere utredninger. Vårt ønske er at KS nå viser ansvar, setter seg ned med oss og gjør de nødvendige avtaleendringene som må til for å lette det store arbeidspresset.

Hva skjer dersom våre krav ikke kommer igjennom
På kort sikt kan det nok bli mye frustrasjon og svekket arbeidsglede. På litt sikt melder et stort antall leger at de er på vei ut av yrket og at arbeidstiden er en avgjørende grunn til dette. Derfor er vi avhengig av å finne løsninger nå som gir dem muligheten til å regulere ned egen arbeidsbelastning.

Lise Figenschou
1. Landsrådsrepresentant, Af Troms