Samhandlingsreformen med stadige overføringer fra 2. linjetjenesten til allmennlegetjenesten er godt dokumentert. I tillegg kommer et raskt økende aldersgjennomsnitt og et rimelig krav i befolkningen om bedre helse med økt utredning og behandling, godt drevet av medisinske fremskritt og samfunnsutvikling. Digital tilgjengelighet skaper økt direktekommunikasjon mellom fastlege og pasient med dertil økende innbokser med reseptbestillinger, tilbakemeldinger på prøvesvar og røntgen, e-konsultasjoner osv osv. Mye av dette er tross alt bra – i pasientens helsevesen. Problemet er at fastlegene kneler, og de fleste søker seg bort. Det er heller ikke ukjent at de aller fleste fastleger – slik som her i Tromsø – er privatpraktiserende, hvilket blant annet innebærer arbeidsgiveransvar og ledelse ovenfor støttepersonell, 16 karensdager ved sykdom, ingen rettigheter til «sykt barn» og at alle utgifter til egne kurs (inkludert inntektstap ved fravær fra praksis) – dekkes av legen selv. Pga rekrutteringssituasjonen og rigide myndighetskrav er det svært vanskelig (i praksis umulig) å skaffe vikar for korte fravær osv, så all jobb hoper seg bare opp til neste arbeidsdag fastlegen er til stede.
Regjeringen med Bent Høie i spissen, kom i mai i fjor med en handlingsplan for allmennlegetjenesten. Stikkord; too diffuse, too little, too late.
I Tromsø står p.t. 5 fastlegelister uten lege. Det er mye i en universitetsby der «alle» vil bo. Som dere vil se vil mange fastleger ut av ordningen.
Det er ikke samsvar mellom oppgaver og ressurser, og for å ivareta pasientene på en faglig god måte, og for å ivareta legenes arbeidsmiljø (NB fordi de er selvstendig næringsdrivende er ikke fastleger omsluttet av arbeidsmiljøloven) må antall pasienter ned per lege; vi må få flere fastleger i arbeid!
Når Staten ikke klarer redde ordningen, ønsker faktisk Tromsø Kommune å bidra. Det er derfor laget et forslag til redningsplan som skal behandles i kommunestyret 24 april.
For kort tid siden publiserte Tromsø kommune resultatene fra en spørreundersøkelse blant kommunens fastleger. Resultatene kan leses i sin helhet her.
Svarprosenten på undersøkelsen var 85%, noe som må sies å være meget høyt. Jeg tillater meg å fremheve noen hovedlinjer:
Rundt 80% av fastlegene har mindre enn 1200 pasienter på listene sine. Normtallet har frem til nylig vært 1500 pasienter for full allmennpraksis. Fastlegene i Tromsø har siste årene allerede redusert sine pasientlister uten at rammebetingelse har vært øket, noe som har skapt økt sårbarhet i forhold til faste utgifter osv. Listestørrelsen må ytterligere ned, men dette må skje med vesentlig økt per capita.
84% av fastlegene har fire eller frem kurative dager. I tillegg kommer helsestasjon. sykehjem, undervisning/veiledning og legevakt mm.
Nesten 90% av legene kjenner daglig eller ukentlig på negativt stress i jobben som fastlege. Dette er oppsiktsvekkende for en profesjon som lever av å yte noe for andre, og være sterke når andre har det vanskelig.
Et stort antall kjenner på at slitenhet og stress påvirket pasientkonsultasjonene i negativ retning, og de fleste har vurdert å slutte pga arbeidspresset.
Kollegiet er samstemt på at løsningen på krise må være økt basistilskudd og dermed reduserte pasientlister per fastlege. Tilskudd til utgifter i forbindelse med kurs, samt tid til faglig oppdatering (slik sykehuslegene har), kommer også høyt opp.
Disse resultatene sier det mest – og står godt for seg selv…
Her spør man om hva som vil rekruttere nye fastleger. Igjen scorer forsterket basistilskudd klart høyest. I tillegg er dekning av utdanningsutgifter, etableringstilskudd ved kjøp av praksis og god veiledning/supervisjon – svært viktig. For hvordan tror dere det står til med oppfølgingen av utdanningskandidatene og turnuslegene når arbeidspresset er som det er? Stimulerer dette til tidsbruk og overskudd i veilederrollen… neppe!
Fastlegene i Tromsø svarer at de må redusere listene sine betydelig for å oppnå normal arbeidsuke. Dette er det absolutt viktigste punktet både for fastlegene og pasientene. Kutt i pasientlistene er eneste tiltak som på sikt og i alle grupper vil redusere arbeidsmengden, bedre arbeidsmiljøet og ikke minst øke kvalitet og tilgjengelighet ovenfor de pasientgruppene som trenger oss mest. 2 av 3 fastleger anslår at de må kutte pasientlisten med mer enn 200 pasienter for å oppnå normal arbeidsuke.
Manglende sykepengerettigheter på dag 1-16 og deretter reduserte sykepengerettigheter, samt ubetalte «sykt-barn-dager» utgjør sammen med fullt inntektstap ved kursfravær en betydelig økonomisk risiko for fastleger.
I administrasjonens saksfremlegg foreslås det en rekke tiltak, og det er mye bra – hvis dette går gjennom. Viktigst er forsterket basistilskudd opp til 1000 pasienter per liste. Nasjonale oppjusteringer er ventet å komme på sikt som delvis vil «spise opp» dette – men det er veldig bra at kommuneadministrasjonen er villig til å realisere dette raskt. Dette vil være det klart mest treffsikre virkemidlet for å oppnå det vi ønsker; kortere pasientlister og mer tid og omsorg til hver pasient.
Som hovedregel tror vi reduksjonen i pasientlister vil skje ved naturlig avgang/pasienters behov for å bytte fastlege.
Kommunen vil også starte planene med å opprette to nye legekontor med til sammen 12 leger for å ivareta pasientene som overføres fra eksisterende fastleger.
Et annet sterkt virkemiddel er at det planlegges etablert en «kommunal sykeforsikring» i form av 60% av praksiskompensasjon for eget eller barns sykefravær – samlet inntil 10 dager per år. Dette er det tiltaket som er høyest etterspurt. Vi håper det går gjennom. Nyetablerte fastleger skal få mulighet for fastlønn første 2 år. Det blir interessant å se hvordan dette endrer rekrutteringssituasjonen.
Det vil også bli opprette en 5% samhandlingsstilling per legekontor for å bedre kommunikasjonen og samarbeidet med medisinskfaglig ledelse i kommunen. Dette er et nyttig tiltak, selv om jeg er usikker på om den stillingsbrøken vil utgjøre noen klar forskjell. Vi ser også fram til en forespeilede økningen av kommunelegebrøken fremover, og håper at kommunen får rekruttert gode allmennleger også dit.
Nå er det opp til kommunepolitikere å vise oss om de forstår vår situasjon og er villig til å gjøre noe med det. Vi kan ikke gjøre så mye annet enn å håpe...
Godt møte 28. april!