STRUKTURELLE ENRDRINGER I UNN HF
I en debatt i Nordlys publisert 21.10 d.å. opplyser Schumacher at befolkningen i nord vil komme til å merke strukturendringen ved UNN HF ved at noen spesialisthelsetjenestetilbud som har vært tilbudt lokalt, der folk bor, vil bli flyttet på og tilbudt et annet sted slik at det blir lengre reisevei for den enkelte for å få tilgang på spesialistbehandling. På Troms Legeforening sitt medlemsmøte 20.12. sa Schumacher at alle strukturelle endringer ved UNN HF skal skje i trå med Helse Nords helsetjenesteutforming i nord. Den overordnede føringen kommer altså fra Helse Nord selv om UNN HF på selvstendig grunnlag må vurdere hvordan tjenestene best mulig skal re-organiseres.
LIKEVERDIG HELSETJENESTE
Hva innebærer begrepet likeverdig helsetjeneste til befolkningen i hele landet? Ett av spesialisthelsetjenestelovens særlige formål er å bidra til likeverdig tjenestetilbud. Oslo Universitetssykehus skriver i sitt strategidokument for likeverdige helsetjenester og mangfold 2017-2021 at det både er en nasjonal og internasjonalt lovpålagt oppgave å ha fokus på likeverdige helsetjenester og mangfold. I referansene vises det til både nasjonal helselovgivning, diskrimineringsloven og til menneskerettighetstraktater.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sa i sykehustalen kalt «vår felles helsetjeneste» i januar 2022 som ble holdt ved UNN Tromsø, at noen av tiltakene for at pasientene skal få helsetjeneste der de bor, og for å forhindre unødvendige innleggelser, skal spesialister fra store sykehus bistå spesialister ved mindre sykehus. Følgende punkter ble listet opp i talen:
- Spesialister fra store sykehus skal bistå spesialister på mindre sykehus nærmere pasienten.
- Spesialister fra sykehus skal samarbeide med den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom gjensidig veiledning, tverrfaglige team og intermediære tjenester.
- Og pasienter skal i større grad kunne møte spesialisthelsetjenesten hjemme, enten digitalt eller gjennom ambulante tjenester.
Regjeringen har startet arbeidet med "Nasjonal helse- og samhandlingsplan", som skal erstatte nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23. Der skal regjeringen vise retning for «hvordan vi skal få til en desentralisert helsetjeneste som yter gode og likeverdige helsetjenester i hele landet» opplyste helseministeren i sykehustalen i januar 2022. Et av spørsmålene blir om de varslede strukturelle endringene for UNN HF vil gå på tvers av regjeringens desentraliserte helsepolitikk? Eller har regjeringen snudd på dette feltet nå som norsk helsevesen generelt og Helse Nord og UNN spesielt går med et stort underskudd? Man kan snakke om flere årsaker til underskuddet, Anita Schumacher peker uansett på to hovedårsaker til det; det ene er personellkostnader herunder innleie av personell og det andre er økt kostnader knyttet til varer og materiell. Helse – og omsorgsminister Kjerkol har nemlig i eget foretaksmøte tidligere i høst bedt Helse Nord og herunder UNN om å få budsjettet i balanse og sagt at det ikke kommer mer penger på bordet. I gjeldende Nasjonal helse- og omsorgsplan skriver Helse- og omsorgsdepartementet «Pasientens stemme skal bli hørt – både i møtet mellom pasient og behandler og i utviklingen av helse- og omsorgstjenestene. Pasientene skal ha likeverdig tilgang til gode helsetjenester uavhengig av hvor de bor i landet». Kunnskapsbroen.no, en digital plattform for samhandling og kompetansedelingen mellom sykehus, skriver at likeverdige helsetjenester er tjenestetilbud som:
- Tjenester skal være av like god kvalitet
- De skal være lett tilgjengelige
- Tjenestene skal gi resultatlikhet
Med det som utgangspunkt blir spørsmålet hva som er akseptabel reisetid for befolkningen som har UNN som sitt lokal- og universitetssykehus og hvor går grensen for at det ikke er likeverdig helsetjeneste mtp lett tilgjengelighet? Inngangen til strukturendring for UNN HF er oppgitt å være dårlig økonomi. Er det aktuelt å snu på argumentene og heller argumentere for at det innenfor de medisinske fag går retning av mer og mer subspesialisering og persontilpasset medisin? Det er derfor nødvendig med mer sentralisering av deler av spesialisthelsetjenesten. Det er og nødvendig med et visst volum av enkelte prosedyrer for å opprettholde kvaliteten og det av den grunn nødvendig med en sentralisering av helsetjenestetilbudet.
HVA MED UTDANNING AV DEN KOMMENDE GENERASJON LEGER?
Innenfor flere fagområder er det i dag spesialistmangel ved UNN HF. Det ses også tegn på rekrutteringsutfordringer av LIS ved UNN per i dag. Ved enhver tanke om strukturendring i UNN HF, eller en såkalt funksjonsfordeling som det og kalles, er det viktig å samtidig ha en parallell tanke om hvilke konsekvenser det vil få for LIS utdannelsen ved UNN HF og de menneskene det gjelder. Det er store avstander mellom både UNN Tromsø, UNN Narvik og UNN Harstad. Det vil kreve særs mye av Leger i Spesialisering å måtte ta mer av utdanningen ved de andre helseforetakene i UNN er det er per i dag. Blir det store endringer kan det føre til større rekrutteringssvikt av LIS; de velger heller å ta seg jobb på det sentrale Østlandet for å få familieliv og hverdagen til å gå opp. Hva hjelper det da å øke antall medisinstudenter ved UiT-Norges Arktiske Universitet for å få flere unge leger til å jobbe i Nord-Norge?
2023 – Med tro, håp & glede inn i det nye året?
Det er nå viktig at alle aktører som har medvirknings- og påvirkningskraft på hvordan UNN HF skal funksjonsfordele sine oppgaver, kommer med konstruktive innspill. Det innebærer at ledelsen ved UNN sørger for en bred og god prosess med god involvering fremfor å ha som målsetning at en budsjettbalanse skal oppnås på for kort tid. Gode prosesser tar som regel tid fordi man trenger å drøfte inngående hvilke konsekvenser ulike vedtak og beslutninger gir ovenfor alle inkluderte.
Solveig Nergård
FTV OF UNN / Nestleder